Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

De voldtatte

Menn og kvinner er ikke likestilte når det kommer til seksualitet.

Jeg er lei av fremstillingen av kvinners seksualitet som en vare, som noe menn er heldige hvis de får en del av. Jeg er lei av synet på menn som potensielle overgripere. Under normale omstendigheter tror jeg ikke alle menn er i stand til å voldta. De fleste menn har lært at de er like verdifulle som kvinner, de har lært å snakke seg inn og ut av relasjoner og situasjoner. De kan uttrykke frustrasjon og sinne overfor kvinner på andre måter enn ved å voldta dem.

Debatter i det offentlige rom er delt mellom at kvinner må ta sine forholdsregler for å minimere risikoen for å bli begått overgrep mot, som å kle seg i «riktige» klær, og at kvinner skal kunne gjøre hva som helst uten å risikere krenkelser. Den offentlige debatten fokuserer så mye på kvinnene at en skulle tro de kunne kontrollere menns seksuelle overgrep alene.

Slik er det ikke.

Jeg klarer ikke tro at menn som voldtar tar til seg råd og følger med på debatter som forteller dem at det de gjør er galt. Jeg tror ikke at slike råd endrer holdninger og handlinger. Jeg tror at menn som voldtar trenger behandling, men mest av alt tenker jeg at vi som samfunn har et stort ansvar for å forhindre at flere menn blir overgripere. Vi har et ansvar for at ingen blir utsatt for seksuelle overgrep, verken av kvinner eller menn.

Det er et faktum at både kvinner og menn kan begå seksuelle overgrep, det er også et faktum at begge kjønn kan bli utsatt for overgrep.

Jeg tror ikke strafferammen for voldtekt har prevantiv effekt på voldtektsmenn, men jeg tror at strengere straffer er en slags trøst for den utsatte.

I relasjonsvoldtekter, som i forhold, vil det ofte være slik at overgriperen allerede har brutt ned partneren så langt psykisk at vedkommende har gitt opp sin egen verdi. En slik person gjør lite motstand, for motstand gjør alt verre. En slik person anmelder ingen og overgriperen kan operere fritt. Politiet antyder at 90 % av voldtektene skjer innenfor rammene av et forhold. Finnes det ulike former for voldtekt? Javisst. Min inndeling er slik:

  • Overfallsvoldtekt
  • Relasjonsvoldtekt (f.eks mellom kjærester, ektefeller)
  • Nachspiel-voldtekt
  • Voldtekt av person av samme kjønn

Jeg tror det er hensiktsmessig å skille ut de ulike formene, fordi det kan være vanskelig å jobbe målrettet med tiltak dersom alle former for overgrep legges i samme kategori.

Selv om overfallsvoldtekter er få, sammenliknet med det totale antall, er det likevel viktig at dette får sin plass i media. Det er viktig fordi mange kvinner føler seg utrygge der de tidligere følte seg trygge. Det er viktig å gjøre relevante grep for at disse kvinnene skal få tilbake tryggheten og friheten. Samtidig må vi huske på at overfallsvoldtektene utgjør en veldig liten del av det totale antall voldtatte.

Hele 7 av 10 blir voldtatt i eget hjem. Hvem snakker om disse?

Alkohol trekkes ofte fram i forbindelse med voldtektsrisiko. Det er verd å merke seg at alkohol spiller en rolle for både utsatt og overgriper. Hvorfor er det da større fokus på kvinners alkoholkonsum enn på menns? Hvorfor advares menn i mindre grad enn kvinner mot å drikke for mye alkohol? Menn som drikker er mer utsatt for vold enn menn som ikke drikker og 57 % var ruspåvirket da de begikk overgrepet.

Undersøkelser viser at menn som begår overgrep mot unge gutter i snitt forgriper seg på flere gutter enn heterofile som forgriper seg på jenter. Det viser seg også at menn som forgriper seg på gutter oftere selv har vært utsatt for overgrep.

Vil det bli færre overgrep dersom vi gjør det lettere å være homofil?

 

Har menn som voldtar dette til felles?

  • Overgriperen har selv vært utsatt for overgrep/er traumatisert
  • Overgriperen har lagret aggresjon og et negativt kvinnesyn
  • Overgriperen har liten selvrespekt
  • Overgriperen ser seg selv som mer mandig dersom han tar kontrollen og nedlegger kvinnen
  • Overgriperen føler han har kontroll og makt når han utfører overgrepene

Hva kan vi som samfunn og som foreldre gjøre for at færre skal oppleve overgrep?

Som foreldre er vi forbilder på godt og vondt hele tiden. Vi har derfor et særegent ansvar for å gi videre gode holdninger. Det gjør vi ved å ikke la alkohol bli en vesentlig del av helgens innhold, ved hvordan vi omtaler andre mennesker, ved å ikke sensurere temaer (selv om det er veldig flaut å snakke om), ved å dyrke sunne interesser og bry oss om hva ungene driver med (f.eks ved å snakke om nettbruk slik at ungen ikke ser kjønnsfiendtlige filmer på nett), ved å vise respekt for hverandre og snakke om likeverd. Vi må være klare og tydelige på hvor grensene våre går og respektere barnas. Ved å ha et åpent hjem og åpen kommunikasjon. Ved å snakke om sex når barna er modne for det. Vi kan bidra til å skape et mer åpent samfunn.

Psykologi kan innføres som fag i skolen, vi kan gjøre helsesøster og barnevernspedagog til et bedre tilbud allerede fra barneskolen.  Vi kan lære ungene våre å uttrykke seg konstruktivt verbalt og gi muligheter til å utfolde seg fysisk for å få utløp for energi og sinne.

Dessuten er det særdeles viktig at fedre er deltakende i livene til barna sine. Barn trenger gode, mannlige forbilder. Jeg tror det er svært uheldig dersom bildet barn har av menn er negativt ladet gjennom media. Vi trenger derfor flere mannlige førskolelærere og lærere i barneskolen slik at forbildene er mennesker barna forholder seg til daglig.

For å bidra til større likeverdighet må vi behandle andre som likeverdige med oss selv.

Den som føler seg likeverdig, har kanskje ikke behov for å undertrykke andre?

**************

Andre kilder: Politiet,

Annen bloggpost av meg: Bak enhver kvinne rusler en potensiell voldtektsforbryter

Andre relevante blogger: Alle er jo mot voldtekt, Råd for å forhindre voldtekt,

**
Dette innlegget ble publisert første gang i 2011.

Oppdater deg gjerne på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – lenker til rapporter –  der finner du undersøkelsen som viser at nesten 10 % kvinner har opplevd å bli voldtatt (2014).

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

13 comments on “De voldtatte

  1. Heidi
    28. februar 2014

    Jeg tror heller ikke tips og råd har så mye å si når det gjelder forebygging, men at det er behov for dyperegående holdningsendringer som går ut over de helt konkrete typiske voldtektssituasjonene, men respekt for og empati med andre mennesker generelt.

    Skal jeg være litt politisk ukorrekt, er jeg imidlertid usikker på om samfunnet kan komme /helt/ i mål uten også å ta et oppgjør med de rådende samlivsidealer hvor forhold er mer lettoppløselige enn noen sinne og fri sex betraktes som mer eller mindre uproblematisk. Jeg leste for noen år tilbake en interessant artikkel fra et psykologitidsskrift om sjalusidreven vold i nære relasjoner, inkludert relasjonsvoldtekter, som tok opp denne sammenhengen.

    Lik

    • Lammelåret
      28. februar 2014

      Voldtekter og overgrep kan neppe utryddes helt, men at det er mye som kan gjøres, er jeg helt sikker på. Da er det viktig å ikke putte alle i en bås, men lage mange og tilpasse tiltak til den enkelte gruppe.

      Hva er sammenhengen mellom det du kaller «lettoppløselige» forhold og voldtekter? Det er jo ikke sånn at parforholdet er en garantist for godt seksualliv eller for at voldtekt ikke skjer.

      Lik

      • Heidi
        28. februar 2014

        Nei, det er ikke det. Artikkelen dreiet seg som nevnt kun om sjalusidreven vold i nære relasjoner, inkludert voldtekt, og jeg går ut ifra at det er flere motivasjoner enn det bak vold og voldtekt i nære relasjoner. Uansett, dette er en forenklet versjon av poenget fra artikkelen: Når normen ikke lenger er livslange, forpliktende forhold, er det vanskeligere enn før å anta trofasthet og forpliktelse over tid, noe som bygger opp under frykten for å bli forlatt og derved også den ganske almene tendensen til sjalusi, og sjalusi er en vanlig motivator for voldsutøvelse. Det må riktignok kombineres med andre risikofaktorer, slik det er med det meste. Normalisering av sex uten forpliktelser, særlig der dette også gjelder kvinner (artikkelen dreiet seg kun om forhold der mannen var den voldelige), forsterker frykten, og det blir viktigere å etablere en maktbalanse som forhindrer at kvinnen går utenfor forholdet. Artikkelen var basert på obervasjoner gjort under samtaleterapi med menn som hadde utøvd vold mot partneren.

        Lik

  2. flettemette
    28. februar 2014

    Jeg tenker først og fremst på hvordan vi er som rollemodeller overfor ungene våre. Jeg har stor tro på åpenhet om seksualitet. Snakke med ungene om dette. At sex er en fin ting. Og at det å være homofil ikke er en skam. Jeg tror det er hos ungene våre vi må jobbe mest, For der kan vi påvirke positivt, samt fremme gode holdninger til andre mennesker. Men fy, som media har ødelagt mye av synet på menn. Har nærmest et bilde av de fleste menn som potensielle overgripere, og det er helt feil.
    Vi, og alle som jobber med barn, bør bestrebe oss på å arbeide målrettet med empati, respekt for andre og respekt for seg selv. Det er hos ungene vi kan skape gode holdninger, helt fra de er bittesmå. Og kanskje vi må se litt tilbake på det puritanske samfunnet. Der sex ikke er salgsvare, og at sex skal være en fin ting mellom to mennesker.
    Kjenner jeg blir opprørt over innlegget ditt, men det sikkert sunt 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      28. februar 2014

      Sunt å bli opprørt over temaet!

      Jeg leste et sted at vi må begynne å konsekvent si «overgriper» og ikke kjønnsspesifisere, nettopp fordi det virker stigmatiserende. Vi kan likevel ikke fristille ugjerningen helt fra kjønn, i og med at flest kvinner voldtas og det fins noen «lus» i enkelte mannskulturer. Dessuten tror jeg sterkt på å myndiggjøre menn og fedre i mye større grad enn i dag. Vi må forvente at menn tar ansvar for unger og vi må få flere menn inn i tradisjonelle kvinneyrker for å skape en bedre balanse. Det er virkelig ikke bra hvis barn som vokser opp hos alenemødre får sitt inntrykk av menn gjennom media (som du er inne på ikke er bra).

      Jeg synes også det er viktig at det blir mer rom for forebygging i skolen via helsesøster og tilgang på barnevernspedagoger, slik at de ungene som sliter med en vanskelig hjemmesituasjon får hjelp tidlig. Med mindre avmaktsfølelse og håpløshet, tror jeg vi har reddet mange.

      Lik

  3. Ellen Hageman
    28. februar 2014

    Dette var et veldig bra innlegg. Legg det ut på verdidebatt! Menn trenger også å lese om det.

    Foreldre er viktige. Men hva når foreldrene svikter?

    Har du forresten hørt om forslaget til samtukke.lov i Sverige? Skal se om jeg finner en lenke.

    Lik

  4. Mormor
    28. februar 2014

    Takk skal su ha 🙂
    Klem 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      28. februar 2014

      Jeg har rotet i arkivet og oppdaget hvor aktuell denne plutselig ble. Ubehagelig.

      Klemmer tilbake!

      Lik

      • Mormor
        28. februar 2014

        Tilbakevendende , dessverre.

        Likt av 1 person

  5. lillemille2
    28. februar 2014

    Veldig aktuell sak du skriver om, verden er et grusomt sted. Jeg tror heller ikke at riktig sted å jobbe med forebygging er å komme med tips og råd til kvinnene. Overgripere må oppdages og få behandling, for å klare det må det forskes mer på hva er det som gjør en overgriper til en overgriper.
    For å avdekke overgrep på barn er det nødvendig at samfunnet blir mer åpent om dette tema. Man må starte i barnehagen og på skolen. Jeg var med på en time en psykolog fra krisesenteret hadde i 2. klasse. Der hun fortalte på barnas nivå hva et overgrep var og om hva som er gode og farlige hemmeligheter. Hun fortalte hva som skjedde når man sa ifra, og gjentok gjennom hele timen at man MÅTTE si fra. Flere ganger hvis man ikke ble trodd. En av elevene kom til læreren i etterkant og fortalte om overgrep. Et liv ble reddet den dagen! Jeg mener alle klassetrinn skulle fått denne timen, hvert år! Et barn som opplever overgrep, blir ofte ødelagt og er igjen en potensiell overgriper.

    Lik

  6. flettemette
    1. mars 2014

    Det er fantastisk at Incest senteret besøker skolene. Men på vår skole kommer de ikke før barna går i sjette klasse. Litt for sent, spør du meg! Lammelåret? Barnehagene er en fin arene for å skape gode holdninger hos unger, spes der foreldrene svikter. Voksne med ressurser må bry seg om unger som faller utenfor……tenker på artikkelen, «Den ene.» Jeg synes ofte vi voksne er feige! Vi er så redde for å bry oss om andres unger. Vi er redde for å havne oppi noe som blir ubehagelig for oss selv, så vi lukker øynene og lar det stå til. Vi trenger «nabokjærringa» hun som hang ut av vinduet og passet på alt og alle. Hun som ble sett på som nysgjerrig, men som passet på at alle hadde det bra. Ivar Frønes, har skrevet en bok om dette, den er ganske bra. Vel, jeg mener mye, alt henger kanskje ikke på greip! Men, engasjement…..-ja, det har jeg. God lørdag til deg 🙂

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: