Jeg må bare skrive dette her!
Jeg limer fingrene fast til tastaturet, kniper øynene og håper på det beste. OM jeg er riktig rask kan jeg fullføre en setning uten angretast. Jeg er superengasjert, men alt jeg skal si kjører karusell i det tomme hodet mitt og det sliter noe jævli’ på meg.
Jeg er full av temaer jeg må si noe om, hei – det handler om oss – om samfunnet! Jeg lagrer og lagrer artikler og innlegg, taster mens hjernen sover, lager igjen. Dette må jeg bruke!
Kan du ikke bare slappa av, da? Lese en bok, kose deg litt? Nei, for faen, jeg kan ikke det, klarer ikke, vil ikke. Jeg skal fram, ikke bakover. Jeg vil bare mestre noe – ikke bli dummere, jeg trenger å delta – ikke observere. Jeg vil bare være sammen med deg som leser denne teksten. Jeg vil besøke deg, være gjesten din – ikke sitte værfast i sofaen nok en dag.
Det handler om å være en del av og ikke la seg gli bakover, som om noen har plassert meg på en slags livets tredemølle uten mitt samtykke.
Det handler om å skape sitt liv, sin hverdag, og dikte opp mønsteret selv – siden ingen andre gidder ta oppdraget. En slags freelancer i selvkontroll.
Mens jeg sliter forsøker jeg hele tiden å befris fra lenkene, fra isolasjonen, fra det som holder meg igjen. Det er strevsomt, ekstremt krevende. Ordene svikter meg.
Og når jeg skriver dette, lurer jeg: Hører dette til her i det hele tatt? Er dette et perfekt eksempel på manglende selvkrtikk, på manglende vurderingsevne, på manglende vett? Gjør dette bloggen min bedre, kjipere, likere andres, mister den særpreget? Kontrollen er ikke der den vanligvis er, jeg sklir. Kanskje tar noen imot..
**
Har du publiseringskvaler noen ganger? Foretrekker du blogger med stram struktur eller liker du et og annet metainnlegg og personlige innlegg innimellom sakligheten? Føler du noen ganger at du ikke har kondis til dette livet?
Om Anne-Helene
13 kommentarer på “Jeg må bare skrive dette her!”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Foretrekk heilt klart ein miks! Å få tillit og kjennskap til hjernen all sakligheten kjem frå må jo til.
Har NOKON eigentleg kondis til dette livet…?
LikerLiker
Her traff du i hvert fall meg. Og det rett i fleisen. Om jeg har kvaler i forhold til publisering av div innlegg? Oh, yes! Ofte, faktisk. Redigerer og redigerer……fem bla….sju bla….11 bla osv. Super selvkritisk, og skikkelig pettimeter. Kjenner det igjen. Har så mange tanker i hodet. Må bare skrive om dette, gjerne nå midt på natten. Får ikke sove, for det kverner rundt i hode mitt.
Sånn tenker jeg nå: det jeg skriver og det deler, får være godt nok for de «jævlene» som skal lese det. Jeg er som jeg er, og jeg skriver som jeg gjør. Ærlige blogginnlegg er best. Som innlegget ditt i dag. Liker det veldig godt, for her fikk jeg støtte i mitt eget bloggstrev. Liker bloggposter som er litt på metaplan, har mest personlighet over seg, og er en smule saklige. Føl deg fri til å skrive som best du kan. Og det du produserer, er mer enn godt nok…… Klem fra mette
LikerLiker
Publiseringskvaler? Ja, absolutt. Men så har jeg en sinnsykt trang til å dele akkurat det JEG vil, mamma leser jo uansett liksom. Så får jeg bare krysse fingrene og håpe at det er det noen andre som gjør også.
Mitt største problem er for øvrig å legge fra meg bloggtankene i hverdagen, typ tanker som: hvis jeg skriver sånn, så må jeg ha med sånn, «i det siste har jeg stadig tenkt på..», nei vent det blir teit må formulere meg på en annen måte. ARGH.
LikerLiker
Jeg skriver, poster – så hender det, jeg går tilbake og sletter.
Funker kjempefint, bortsett fra at bloglovin lyver til følgerne mine, siden linken ikke slettes der. Dumme greier egentlig.
Jeg slet langt og lenge med min uttrykksform. Prøvende. Veldig ærlig og åpent – nei, det ble for skummelt. Prøvende. Morsom. Nei går ikke, jeg er bare morsom live jeg. Prøvende på norsk og engelsk, frem og tilbake. Evig mess!
Så enden på visa er at jeg deltar gjerne i andres debatter, i kommentarfelter, bidrar med noen ord, kanskje en mening, i alle fall en klapp på skulderen. På andres blogger 🙂
Min egen holder jeg trygg, og ufarlig 😉
LikerLiker
For en utrolig vakker måte å beskrive dette kaoset på! Ja, jeg kjenner meg igjen. Har våknet midt på natta og bare vært pent nødt til å stå opp og notere noen stikkord i notatboka. Enkelte innlegg kommer under huden, blir liggende lenge. Noen innlegg har gitt puls før jeg har publisert. «Skal jeg være såå ærlig??». Men jeg lander alltid på hvilepuls og tenker at det er ikke så farlig. Jeg liker forskjellige blogger, struktur betyr ikke så mye, men jeg må innrømme at jeg foretrekker blogger uten alt for mange skrivefeil.
LikerLiker
Veldig bra! Du spør: Hører dette til her i det hele tatt? Er dette et perfekt eksempel på manglende selvkrtikk, på manglende vurderingsevne, på manglende vett? Gjør dette bloggen min bedre, kjipere, likere andres, mister den særpreget? Kontrollen er ikke der den vanligvis er, jeg sklir. Kanskje tar noen imot..
Svarene mine er, i rekkefølge: Ja! Nei! Ja, nei, nei, nei! Engasjement er så bra! Ikke alltid at vi alle er klare for å regere raskt nok med hodet ditt, eller fingrene, eller hvor nå skrivekløen din har base, men jeg elsker å lese engasjement. Lunkenhet er farlig, og endeløst uinteressant.
LikerLiker
Usj, da bør du aldri besøke min blogg. Har, tidvis, noen skrivefeil. Retter gjerne opp når jeg finner en. Ellers er det min mann som leser korrektur, og han har dysleksi…… 😉
LikerLiker
Har aldri fått til det der med å skrive kladd, med å rette og endre og sånt. jeg setter meg foran PC’en, skriver det som faller meg inn og trykker som regel publiser. Skrivefeil blir det, og det er sikkert ikke alt som er så lurt å publisere uten minst tre gjennomlesninger. Men det er meg. Var slik da jeg skrev stil på videregåend også. Skrev aldri en kladd tror jeg.
LikerLiker
Jeg kladder heller ikke for å lese over, rette og korrigere, men jeg må ha en følelse av å være ferdig med teksten og ha et overblikk over hva jeg har skrevet. Når man sliter (veldig!) kognitivt i perioder, forsvinner denne kontrollen og det er som å skrive i halvkoma – man vet ikke helt hva man gjør. Det er en ganske ubehagelig følelse. Da hender det at jeg tviler og lar være å publisere. Jeg tenker sånn at jeg må være klar for den responsen som kan komme. Hvis overskuddet er stort, blir jeg mindre selvkritisk. For min del handler det altså om hvordan hjernen min fungerer og om jeg har tilgang på mye eller lite av den (folkelig forklart).
Og så lagrer jeg mye i kladd, som er lenker til artikler og annet jeg vet jeg får bruk for en annen gang.
LikerLiker
Jeg liker en mix 🙂 Men det vet du jo 😛 Stå på 🙂
LikerLiker
Jeg sier ja takk begge deler! Innimellom er man på jakt etter underholdende tekster/bilder. Andre ganger søker man etter ordene som sier noe om at ja, det er flere som kaver seg avsted på «livets tredemølle», super metafor forresten!
Hos meg ryr ordene også uhemmet ut av hode, ned på notatblokker, gamle kvitteringer i bilen og side opp og side ned i Word dokumenter som legges pent til lagring i mappen over potensielle skriverier. Så det blir nok en del selvkorrektur og innlegg som aldri legges ut ja!
Men siden frustrasjonen må ut, må man bare fortsette å skrive!! Stå på!
Ha en fortsatt fin torsdag!
LikerLiker
Kjenner meg igjen! I hodet mitt finnes det en mengde innlegg som aldri blir publisert. Jeg er en kjedelig perfeksjonist som vurderer, analyser og korrigerer til det bare er ei brødfjøl igjen 🙂 Jeg håper jeg en dag klarer å bli litt mer avslappet til det hele slik at prestasjonsangsten ikke får overtaket!
LikerLiker
«Nei for faen, jeg kan ikke det!» Bra!
Fint innlegg! Jeg liker begge deler.
LikerLiker