Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Kontrollér barnet!

Det er verst for oss voksne når ungene reiser vekk, sier den ene

Jeg savner dem etter en dag, sier den andre, og vil helst ikke la barnet reise uten henne

Den tredje legger til jeg må vite at hun går rett hjem etter skolen, så jeg ringer om hun ikke kommer hjem til vanlig tid

.. de er alle mødre og alle har en bekymret rynke grodd fast mellom øynene. Barnet er livet deres.

Barna må selvsagt ha mobil så mødrene kan holde kontroll på hvor barnet befinner seg, som Cathrine Movold skriver om i Scener fra en overvåket barndom på Aftenposten. Mobiltelefon er blitt en selvfølgelig kontrollmulighet med barnas frihet som bekostning. Barnas verden skrumper inn når de knapt nok kan gå hjem fra skolen uten rapportering, eller ikke sendes ut for å leke noen timer i naturen uten voksnes overvåkning.

Jeg mener det har gått for langt.

La ungene få friheten tilbake og la mobilen ligge igjen hjemme! Eller la være å gi små barn mobiltelefon.

2014-05-02 18.47.05

Selv mener jeg det er innafor å gi mobil når barnet slutter på sfo eller når det er gammelt nok til å passe på den og det trenger den for å holde kontakt med foreldrene. For sikkerhetens skyld, på samme måte som hustelefonen ble brukt for hundre år siden, sånn omtrent.

Tenk over hvem sitt behov mobiltelefonen dekker: Ditt for kontroll eller barnets for å holde seg inne med vennene?Er dette noe vi skal oppmuntre eller skal vi begrense det materialistiske presset unger utsettes for i dag? Vil vi selv være en del av det?

Jeg vet det kommer som et sjokk på mange, men

små barn trenger ikke IPad, smarttelefon osv

– det er vi voksne som skaper, eller ikke skaper, behovet og ofte gjør vi det for å få fred, for å få pauser fra bråkete barn. Samtidig lærer vi barna at de ikke kan roe seg selv, men at vi heller må fjerne oss fra oss selv og bli avledet av skjerm og kunstig lys. At det forstyrrer vår indre rytme, tillegger vi ingen betydning. At skjermbruk kan forstyrre søvnen, bryr vi oss ikke om.

For 100 år siden var det vanlig med spyttebakker for å begrense sykdom, i dag skulle det vært vanlig med mobilfrie soner, for å forhindre dårlig miljø og forsterke konsentrasjonen. Mobilfrie soner kunne vært på skolen (for dem som av helt spesielle grunner trenger mobilen på skolen, kunne det vært en safe å legge den i til skoleslutt), på konserter og foredrag (vanvittig irriterende å være på konsert eller foredrag og se mobillys som stjeler oppmerksomheten fra foredragsholder/artist), på kino og i sosiale sammenkomster. Og på skoleutflukter og -arrangementer som ikke er knyttet til skolens område, som leirskole.

Hva mener du?

Skyldes mobilbruk i tidlig alder (før 10 år) foreldrenes materialistiske fokus og kontrollbehov?

Hvor ønsker du deg mobilfrie soner? Bør unger være mobilfrie på leirskole?

Kilder:

Surfing stjeler søvn – Universitas

Scener fra en overvåket barndom – Aftenposten/Cathrine Movold

 

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

24 comments on “Kontrollér barnet!

  1. Morten Besshø
    2. mai 2014

    God og viktig tekst – den beste løsningen hadde vært om sånne mennesker ikke fikk unger, måte på til gnål, jeg har noen sånne i nabolaget mitt og blir kvalm av å høre på dem … 😦

    Lik

    • Lammelåret
      2. mai 2014

      må være utrolig slitsomt å bo i en sånn kropp selv..

      Lik

  2. underveis
    2. mai 2014

    Leirskolen som mine barn drar på ER mobilfri. Har telefonautomat i fellesrommet…

    Jeg synes det er alt for mye for små barn å passe på at de farer rundt med mobiltelefoner, tilogmed kjempedyre smarttelefoner! Det får ikke mine.
    Jeg satser heller på å gjøre konkrete avtaler med de som er store nok til å farte litt – du kan sykle innenfor dette området – du må være tilbake om … tid. Så må barnet passe klokka og holde avtalen – ellers blir det strengere regler «neste gang». Åtteåringen har slike avtaler nå. De to som er nesten elleve og tolvogethalvt har egne billige gammeldagse ringe-mobiler som de har med seg når det trengs i blant. Men ikke til vanlig. Men vi gjør fortsatt avtaler om tidspunkter osv. Tolvåringen som drar på lange sykkelturer i marka alene anslår selv når han er tilbake og varsler dersom han blir seinere. Grei ordning – så vet vi når vi eventuelt må ut og lete etter en som har kjørt seg fast i ei myr…

    Og – helt enig – ungene greier seg faktisk helt fint uten alle slags dingser. Men det er det visst omtrent ingen som husker….

    Lik

    • Lammelåret
      2. mai 2014

      Etter hva jeg har skjønt kan ikke leirskolen kreve at ungene ikke har med mobil (juridisk sett), men oppfordre til å ikke ha med. At foreldre synes det er ukomplisert å sende med ungen mobil, er meg en gåte. Det handler vel om deres egen usikkerhet, vil jeg tro.

      Jeg er også fan av konkrete avtaler. Unger har godt av å huske og av forventninger om at de skal huske og følge avtaler. Å måtte ringe hjem «hele tiden» for nye avtaler og forhandlinger, må virke utrolig forstyrrende og masete?

      Godt med noen påminnelser om de falske behovene vi introduserer, som du sier: Det er visst få som husker at unger ikke trenger alle mulige slags dingser lenger..

      Lik

  3. Pia
    2. mai 2014

    Min elleveåring har ikke mobil. Trettenåringen fikk til jul (da var han tolv).

    Lik

    • Lammelåret
      2. mai 2014

      Herlig at flere store unger ikke har mobil. Det er ifølge en jeg kjenner temmelig godt INGEN som ikke har touchmobil..

      Lik

  4. charlottefrivik
    2. mai 2014

    Hva skjedde med muntlige avtaler? Var da aldri noe problem da jeg var liten( det er ikke så himla lenge siden heller). Finnes det i det hele tatt noen som går til kameraten/venninna si å ringer på dørklokken uten å ha sendt en sms først?
    Jeg tenker det er sunt å lære å avtale tid og sted, ikke bare dra en -vi ringes. Alt har blitt så lett at det til tider er komplisert. Ja,man skal ikke «holde dem utenfor», men at en 10 åring trenger/må ha den nyeste smarttelefonen blir for dumt for meg. Selv har jeg ikke behov for det, så jeg kan ikke forestille meg at de har det. Telefonen er til for å ringe og sende meldinger med…

    Kontrollbehovet er ekstremt, og det starter MYE tidligere enn som så. Vi kan ikke sove med åpne dører å stole på at vi hører barna våre lenger.. Nei, nå må man ha babycall med kamera og toveiskommunikasjon. Vi må da lære oss å stole på barna må vi ikke? Vi kan faktisk ikke ha full kontroll hele tiden, slik er livet.

    Lik

    • Lammelåret
      2. mai 2014

      Vet du, jeg tror det handler om at vi lever i en overkontrollert verden og har for liten kontakt med naturen. Da tenker jeg på at det naturlige lyset med døgnets forandringer er noe som aldri når inn til oss. Vi kan overstyre og manipulere alt og vi blir livredde for alt som «bare skjer». Hva er vi egentlig redde for? Hvorfor stoler vi ikke mer på oss selv slik at vi får sjanse til å bygge opp intuisjon og indre trygghet? Nett døgnet rundt er selvsagt bare med på å forsterke problemet og distanseringen til den indre klokken. Når alt skal skje så fort hele tiden, mister vi også den roen som er nødvendig for å kunne ta gode avgjørelser.

      Der verste er, tror jeg, at foreldre innbiller seg at vi kan kontrollere livet når vi kan kontrollere tiden, men det er så feil.

      Utviklingen skremmer meg. Eksemplene du nevner er gode!

      Velkommen til bloggen min, forresten. Hyggelig at du la igjen en engasjert kommentar!

      Lik

      • charlottefrivik
        2. mai 2014

        Selv er jeg veldig opptatt av at vi må lære å stole på oss selv. Verden er full av skal/bør/må, og mange glemmer å stoppe opp å lytte til seg selv. Intuisjonen må tunes inn på ny. Lytt til deg selv mennesket, du vet så mye mer enn du tror!

        Nå kan alt googles på et sekund, vi er så avhengige av den digitale verden at vi tror vi ikke klarer oss uten. Er vi i tvil kan vi finne et svar på sekundet, natt og dag, ofte ukritisk. Vi blir bombardert av gjenstander vi ikke kan klare oss uten. Tenk om mobilen lader ut å du ikke er tilgjengelig i en liten time, hvordan skal man klare seg som plutselig steinaldermenneske?
        Noe av det beste jeg vet er en helg på hytta uten strøm og mobil, tid til å leve i nuet. Jeg tror det er viktig å la barna løpe fritt i skogen igjen, ja de kan falle ned fra treet de klatret i å slå seg, men da lærer de kanskje noe om seg selv?

        Viktigst av alt føler jeg er samtalene. Vi har en regel her i huset, og det er at vi spiser sammen. Under middagen er det ikke tillatt med verken mobil, brett eller pc. Selv merker jeg hvor stor verdi denne stunden har. Et pust og en jording for oss alle.

        Her om dagen diskuterte jeg med en ipad pappa, han syns det var så flott at datteren kunne leke med nettbrettet. Hun kunne jo tegne og male på paden, å da slapp han jo alt søl. Selv mener jeg vi mister mye av de taktile sansene våre ved å gjøre oss avhengig av en duppedings. Selvfølgelig kan et nettbrett ha mange gode egenskaper det også, men det er ingen barnevakt eller erstatning for «ekte lek».

        Hyggelig å dette innom. Har lest en del av bloggen din, og liker ditt kritiske blikk.

        Lik

        • Lammelåret
          2. mai 2014

          Ser at vi har helt like tanker om dette! Hytteopplevelsen er også temmelig lik. Er det mulig at det er flere av oss!

          Lik

  5. Janne
    2. mai 2014

    Min snart ti-åring har mobil, fordi busseklskapet forlanger det når hun reiser alene til Oslo annenhver helg. Utover dette er hun overhodet ikke interessert i den, og glemmer helt at hun har den. Helt ok for meg. Forøvrig helt enig med deg i alt over her.

    Lik

    • Lammelåret
      2. mai 2014

      Rart egentlig, at busselskapet forlanger mobiltelefon. Det burde vel strengt tatt holde at barnet vet hvem hun skal til og har telefonnummeret til den som har ansvar for henne. Så fantastisk at du er helt enig med meg, hehe!

      Lik

  6. karinleser
    3. mai 2014

    Jeg blir stadig overrasket over at foreldre ikke holder seg til de oppfordringene som kommer fra barnehage og skole – spesielt når det gjelder mobiler, men også andre ting (hvor vanskelig er det å la sykkelen være hjemme en dag i uken når barnehagen har sykkelfri dag? veldig, ser det ut til).

    Litt på kanten men fikk en litt oppvekker på hvor teknologisk samfunnet var blitt da vi var ute og reiste med to barn i påske (to flighter med lang stopp på Gardemoen). Alle som reiste med barn på pluss ett år hadde med nettbrett. Jeg husker det forfjamset ansiktsutrykket til sikkerhetsdama på flyplassen da vi sa vi-ikke hadde med noen nettbrett til barna (1 år og snart 4). Foran oss i køen var det en familie med tre små barn hvor alle hadde sitt egen.

    Hvor blir det magien med å reise? Se seg rundt på flyplassen, vente i spenning på å få møte mormor og bestefar snart? Er ikke tegnesaker, bøker og andre spill nok lenger?

    Og som du sier, leke etter skoletid uten at å bli forstyrret? Det er skummelt når mobilfrie soner blir luksus….

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2014

      Kunne aldri i verden tenke meg å plassere all oppmerksomhet til ungen i et nettbrett på reise. Å tro at dette er nødvendig for alle barn, vel sier ikke det noe om intoleransen for støy eller om egen nettavhengighet?

      Godt innspill fra deg!

      Lik

  7. John Olav Ytreland
    3. mai 2014

    Er enig i at det har gått for langt. Jeg har ei datter på 9 år som veldig gjerne vil ha smarttelefon og ipad fordi mange av klassekameratene hennes har det. Jeg vil hun skal lære å bruke disse tingene, så hun vil nok få en telefon om 3-4 år.

    De vanene du beskriver går meg ellers på nervene i lærerjobben. Hvis jeg slipper elevene løs på data må jeg være årvåken hele tida. De er nemlig fullstendig spillavhengige, og det er nesten som å se narkomane med abstinenser hvis de faktisk må bruke pc’en til noe nyttig. Det er også mange som ikke kan ha det moro uten en mobil eller pc. Alt annet er kjedelig.

    Det blir snakket om at nettbrett og smarttelefon er en kompetanse barna må få, at det kreves kompetanse i å lese bilder og video også. Selv opplever jeg som lærer at det er vanskelig å gi elevene kompetanse i å lese. Det å hente ut nyttig informasjon fra selv en veldig kort tekst blir en utfordring. Det hjelper ikke at det blir sagt mye negativt om læring hjemme heller.

    Jeg tror dessverre det er grunn til å frykte at mange vil komme til å slite fordi foreldrene ikke satte grenser. Jeg er kanskje litt streng selv, og her i huset er bruk av pc’en et privilegium ungen noen ganger mister.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2014

      Å bare lese og skrive er så kjedelig, vet du.. gammaldagse greier. Nesten ingen vits i å skrive for hånd heller, for en har jo alltids et tastatur i nærheten og med tastaturet følger «google-leksikonet». Å overbevise unger om at den viktigste ressursen de har er evnen til å lære utenad og tenke selvstendig og å kunne finne frem til relevant informasjon, det må være en svær utfordring for en lærer i dag? Især overfor unger som er vokst opp i it-familier der alle dager er skjermdager.

      Jeg blir skremt når folk snakker veldig varmt om it-kompetanse (som jeg kaller skjermkompetanse) uten kritisk blikk i det hele tatt. Det kan virke som om de tar lese og mattekunnskaper som en selvfølgelighet. Det er det ikke.

      Lik

  8. Line
    3. mai 2014

    Dette er noe jeg tenker mye på og jeg blir like sjokkert hver gang jeg hører om to- og treåringer som har sin egen iPad! Hvorfor i huleste.. Klarer vi ikke hverdagen med barn hvis de ikke har tilgang til noe som får dem til å sitte stille? Takler vi ikke å aktivisere dem inne eller å ta dem med ut? (Hvor de i stor grad aktiviserer seg selv). Hvordan skal de lære å kjede seg?

    Og hvis de absolutt skal ha mobil så er det viktig å presisere hvorfor de har den. For å kontakte mamma/pappa om det er nødvendig? Ja, da holder det med en doro-telefon.

    Jeg er enig med deg, og syns vel kanskje at utelek kunne vært mobilfritt også. Det hjelper jo ikke å sende ungene ut om de sitter på hver sin benk i parken og stirrer ned i hver sin telefon.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2014

      Når småttingene får IPad og andre skjermer tidlig, så bidrar det til at vi får rastløse luksusfellebarn etterhvert. Hvorfor foreldre synes det er helt greit, er meg en gåte.

      Rammer og grenser er viktig, ikke minst når det kommer til nett-/skjermbruk. Vi må vel begynne med oss selv (dumt det der, altså..).

      Lik

      • Line
        8. mai 2014

        Ja her vil jeg igjen understreke hvor viktig (jeg syns) det er å kjede seg i blandt (og da mener jeg uten tilgang på skjerm og tekniske duppedingser). Da tror jeg at man får fjernet en del av rastløsheten og sytinga over at det ikke er noe å gjøre.

        Ja du har et godt poeng der.. Jeg føler meg ganske flink på å legge vekk mobilen mellom henting i barnehagen og leggetid, men jeg kunne sikkert vært flinkere på å legge bort dataen når jeg skal ta notater fra pensum for eksempel (slik som akkurat nå…)

        Lik

  9. Line
    3. mai 2014

    PS: Hvis du har fem minutter til overs så er denne videoen verdt å se: http://sfglobe.com/?id=637&src=share_fb_new_637

    Lik

  10. Avdeling Holt
    4. mai 2014

    Skolen bør være mobilfri. Alle måltider og helger for min egen del. Hytteturer, leirskole, telttur, biltur med flere i bilen (er jeg alene hører jeg på musikk), Det burde ikke være lov til å høre på annet enn musikk på treningssenter, venteværelser og offentlig transport. Alle situasjoner hvor man henter eller leverer unger, skal betale for en vare eller andre situasjoner hvor kommunikasjon er inne i bildet…. burde all lyd og bilde forsvinne.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2014

      Nå har du tatt bort mange mobilarenaer, hva står vi igjen med da tro?

      Lik

  11. villkatta
    4. mai 2014

    Jeg sier absolutt ja til mobilfrie soner, og mine små skal ikke få mobil når de under ti år (sier jeg nå…! 😉 )

    Jeg har forøvrig byttet smart telefonen ut med en god, gammeldags tastegreie, uten kamera og uten internett.
    Det er fantastisk frigjørende!

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2014

      Håper du klarer å holde på 10-årsgrensa! Min erfaring er at det er lett internt, men så påvirkes en av mijøet og presses inn i en materialisme en ikke er komfortabel med. Da står en igjen med prinsippene sine og må velge mellom å bli med eller kanskje risikere at barnet blir stående utenfor.. Den er ikke lett.

      Tastetelefoner som bare er telefoner, det er bra saker. Det er kult at du faktisk har gjort det!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: