Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Dagens tanke og dagens te: Om bunad og status

At bunad er selve skillet mellom dem med god og dem med dårlig råd, det visste jeg ikke.

Riktignok er det opplagt at ikke hvem som helst kan kjøpe seg (eller sy) bunad, for det er et dyrt (og plasskrevende) plagg. Det er ikke noe man skjener innom en butikk og spontanshopper. Eller setter seg ved symaskinen et par kvelder for å bli ferdig. Neida, bunad er håndverk og tradisjon.

Av og til sveiper jeg innom avisa Vårt Land, finner som regel et eller annet inspirerende, og denne gangen var det altså bunaden jeg hang meg opp i.

.. for visste du at gjennomsnitlig bruk av bunaden er 2,25 ganger i året? Jeg trodde det var en gang, altså på 17.mai. Hvilke andre anledninger brukes bunaden, tro?

- Earl Grey -

– Earl Grey –

 

Dagens tanke og dagens te er et lite søndagsprosjekt som startet for en uke siden. Noen små undringer, en liten refleksjon og litt teslurping – et lite og kort innlegg og ikke så mye mer.  Sjekk kategorien som heter det samme hvis du vil lese de andre innleggene.

Dagens te er Earl Grey.

Ønsker du deg bunad? 

~ Lammelårtanker på Facebook ~

~ Mine bilder på Instagram ~

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

40 comments on “Dagens tanke og dagens te: Om bunad og status

  1. Line
    18. mai 2014

    Jeg ønsket meg bunad til konfirmasjon, og bruker den i hovedsak på 17. mai🙂 Men jeg har skjønt at flere også bruker den til jul og i bryllup..

    Lik

    • Lammelåret
      18. mai 2014

      Jeg blir litt imponert over folk som bruker bunaden mer enn en gang i året, for det er en del mer styr enn å kjøpe et antrekk i en butikk.

      Så bra at du bruker den, ikke alle som gjør det.

      Lik

      • Line
        18. mai 2014

        Hvis man først har den så er det jo ikke så mye styr (når mamma pusser sølvet og stryker skjorta, vel og merke…)

        Mormor og morfar er fra Sunnmøre og vi har vært der så mye at jeg føler det litt som en del av meg også, så når jeg får på bunaden blir jeg rett og slett stolt over at det er en sunnmørsbunad!

        Lik

        • Lammelåret
          18. mai 2014

          hehe.. ja det er vel noe med hvem som pusser og stryker!

          Lik

  2. Morten Besshø
    18. mai 2014

    Jeg er egentlig litt lei av grinete kvinnfolk som klager over hvor varmt det er å gå rundt i bunad, kom faktisk ut av tellinga på en varm 17.mai i hovedstaden og spurte en av dem hvorfor hun ikke tar på seg noe annet når hun veit at det blir varmt, nei, kunne ikke svare på det gitt, så da sa jeg «slutt å klag, grinete kjerringer er ikke noe pent syn uansett hva de har på seg eller ikke har på seg».
    Det skjedde noe med ansiktet hennes, men jeg gikk videre lenge før det kom noe ut av munnen hennes …

    Lik

    • Lammelåret
      18. mai 2014

      En bunad skal bæres med verdighet og da passer verken syt eller røyk inn i bildet, spør du meg. Skulle likt å se fjeset på dama!

      Lik

  3. casadidriksen
    18. mai 2014

    Jeg bruker bunaden 17.mai, julaften, i bryllupp, i konfirmasjon, i barnedåp. Så har den nok på meg mine 2,25 ganger i løpet av et år..

    Lik

  4. Kiwie//Kristine
    18. mai 2014

    Jeg er konfirmert og min farmor insisterte på å gi meg bunad (det ble rikignok vestlandsdrakt og ikke bunad da den jeg «sokner» til ikke er spesielt pen) da jeg skulle konfirmeres. Det er 10 år siden og jeg har brukt den to ganger. Den henger i skapet og gir meg stort sett bare dårlig samvittighet.

    Lik

    • Lammelåret
      18. mai 2014

      Den forstår jeg! Det hender jo at familien vil at en skal føle større tilhørighet til noe enn en faktisk gjør. Bunaden er personlig.

      Lik

  5. villkatta
    18. mai 2014

    Jeg er veldig glad i bunaden min, for deler av den består av arvegods. Noen deler er over 150 år gammelt, og har gått i arv i flere generasjoner. Jeg bruker den så ofte jeg kan🙂

    Likt av 1 person

  6. Kristianne
    18. mai 2014

    Jul! Alt av galla! Jeg skjønner hva du mener med at det er statusplagg. Min mor var klassereisende, den eneste i sin familie som fikk utdannelse utover folkeskolen, og med det kom et brennende ønske om å bruke bunad og druesaks i sølv. Jeg fikk min første bunad sydd til meg da jeg var ni. I går gikk jeg i bunad for første gang på mange år, men jeg klarer ikke å la være å tirre bunadspolitiet. Derfor er min bumad sammensatt med ikke tilhørende sølv, men sølv som kommer fra den bunaden jeg fikk til konfirmasjonen. Og min favoritt: røde boots, så jeg iallefall kan være litt rebell!

    Lik

  7. sofeleringer
    18. mai 2014

    Jeg hadde en bunad. En hardangerbunad jeg fikk etter min tante. Den var da omsydd fra en barnedrakt. Den er veldig smal, noe jeg absolutt ikke er lenger hehehe, så min eldste datter fikk den til konfirmasjonen.

    Min yngste datter ønsker seg en bunad, og det er mulig hun får overta oven nevnte hardangerbunad fra sin storesøster til konfirmasjonen om 5 år, da hun faktisk har to, min mor presterte å gi henne en Dovredrakt etter min farmor som min mor hadde fått for mange år siden. Og denne er den min eldste foretrekker å bruke.

    Sånn ellers må jeg si jeg blir litt rystet når foreldre bestiller bunad til e 2-åring for 6-7000 kroner….. Vi vil heller aldri ha råd til å få sydd ny bunad til noen av våre barn, eller den siste som har konfirmasjonen ugjort enda, så det er jo bra vi har arvet et par stykker da. Jeg liker bunad.

    Lik

  8. Kirsti
    18. mai 2014

    I min familie brukes bunad til 17.mai, dåp, konfirmasjon og bryllup. Og den er jo ett godt mål på om vekta går opp og med, så det blir nøye lagt merke til om man bruker den eller ikke… Min har blitt for treng, det blir kommentert av min mor hver gang, Jeg har arvet bunad fra henne, og hun brukte den til hun var 5 mnd gravid! Nemlig🙂

    Lik

  9. nursenadia
    18. mai 2014

    Her er det vanlig å bruke bunaden 17 mai, i barnedåp og i bryllup! Et fantastisk tradisjonsrikt plagg som bæres med stolthet🙂 Jeg husker at jeg HATET bunad da jeg var 14 og konfirmert, og gikk i dongeribukse og tskjorte den første 17 mai etter jeg fikk den. Nå – kan ikke vente til neste gang jeg får slippe den ut av klesposen🙂

    Lik

  10. hege
    18. mai 2014

    Vi har god råd men bunad har jeg aldri ønsket meg. Synes de fleste er litt «konete» og jeg gidder jo ikke bruke penger på det da. Sagadrakten er fantastisk flott, mye finere enn noen bunad, med innsvinget liv etc. Den er nydelig i fasongen og for meg veldig «norsk/viking». Men har prøvd og de er varme. Datteren min ønsker heller ikke bunad, hun fikk velge SELVFØLGELIG til konfirmasjonen.

    Lik

  11. 9ghtowl
    18. mai 2014

    Jeg har alltid ønsket meg bunad – fikk nå endelig (er snart 50) kjøpt meg bunad og kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri følt meg så fin på 17.mai noengang. Gleder meg allerede til datterens konfirmasjon, da får hun bunad – brodert av meg🙂 og det er flere konfirmasjonen i vente – jeg når nok opp i 2-3 ganger pr år i endel år fremover. Gleder meg.

    Likt av 1 person

  12. hege
    18. mai 2014

    Ps. Hadde bare brukt 17 mai uansett, til annen fest elsker jeg lekre kjoler for mye og synes bunad blir for «budeie»… Men en ting er sikkert, SKULLE jeg kjøpt et så dyrt plagg hadde jeg blåst en laang marsj i bunadpolitiet og kjøpt den JEG synes er finest…. De er alle norske, som meg, punktum!

    Lik

  13. underveis
    18. mai 2014

    Mange flere har bunader nå enn «før» feks da jeg var barn. Det tror jeg har med økonomi å gjøre. Folk har råd.
    Jeg har vokst opp med bunad som tradisjon og «innarbeidet festplagg». Fikk min Romeriksbunad til konfirmasjon, og var dermed «lik» som mor, mormor, alle tanter osv. Bunad brukes til 17. mai og til alle familiepregede festdager, slik som konfirmasjon, dåp, en del brylluper osv. Så den blir da i hvertfall brukt. Jeg er veldig glad for at jeg har bunad. Den er alltid klar til bruk, bare stryke skjorta – og den er aldri umoderne, den følger deg gjennom livet. (Må jo si at det er enklere og bedre enn å ut og KJØPE noe NYTT!). Jeg har alltid følt meg veldig fin i bunad og veldig trygg på at det er riktig til sine anledninger. Og jeg har følt meg heldig som har hatt en bunad.

    Nå diskuterer vi arv og omsøm av bunad til datteren i huset, antagelig arv fra hennes oldemor. Samme type som meg og resten av morsslekta, så her er det tradisjon og identitet og tjukke lag. Det er greit, det kan vi leve med🙂

    Lik

  14. barbro
    19. mai 2014

    Da jeg vokste opp hadde «alle» bunad. Eller ikke alle, for vi var av de få som ikke fikk før til konfirmasjon. Min bunad er etter mormor, og jeg bruker den 17.mai, i konfirmasjoner, brylklup, dåp og andre høytidelige sammenhenger. Jeg bruker den også i mer offisielle sammenhenger.

    Men, som en kommentar til de som synes bunad er dyrt, og særlig barnebunad så vil jeg si følgende: Jeg har sydd ganske mange barnebunader. I årets 17.mai-tog så jeg at flere av bunadene jeg har sydd er i bruk. Noen er tilpasset og har hatt samme eier i 5-6 år, andre er overført til yngre søsken. Jeg vet ikke om det koster så mye mer da enn å ha en såkalt rimeligere festdrakt som ikke har noe logisk sted å legge hverken ut eller inn, opp eller ned. Engangsutgiften er større ja, og jeg vet det er et løft. Men nei, jeg tror ikke barnebunader nødvendigvis er mye dyrere enn annet fintøy til barn.

    Lik

    • Ellen Hageman
      19. mai 2014

      Jo, det er det. Unger kan arve tøy. Særlig fintøy som ikke blir brukt så ofte.

      Lik

      • barbro
        19. mai 2014

        jeg vet at unger kan arve tøy. Våre unger har nytt godt av dette i alle år, vi gir klær videre, låner bort og bytter og deler. Men jeg ser faktisk veldig få av de festdraktene som var i vinden for fire år siden i bruk nå. Og tro meg – de jeg har sydd om nå er ikke ment å syes om. De er produsert med tanke på salg, salg salg. Da synes jeg det er bedre med en valig sommerkjole som koster en fjerdedel og som ikke utgir seg for å være noe det ikke er.

        Lik

        • Ellen Hageman
          21. mai 2014

          For all del. Men en gratis kjole er billigere en en kjøpt og omsydd bunad. Kjoler med høyt liv kan brukes av jenter i alle fasonger og i flere år. Uten å måtte sy en eneste søm.

          Men i et miljøperspektiv kommer bunad nok veldig godt ut. Særlig om den er i ull.

          Lik

    • M
      19. mai 2014

      Min datter fikk barnebunad som farmor har sydd. Hun fikk den da hun var fire, og den kan syes ut i det uendelige. Nå er hun ti år, og bruker den fortsatt, men enkelte deler er byttet ut, så til slutt vil vi ha to komplette barnebunader i forskjellig størrelse. Det er bestemor som har sydd og brodert, og utleggene til stoff har kommet på et par tusen kroner pr bunad, i tillegg til sølv, men noe av dette er arvet, og noe skal være med videre. Vi har ikke god råd, og jeg kjenner jeg blir litt irritert når folk antar at vi har spadd opp 7000 kroner i en engang – det har vært mulig for oss å skaffe denne bunaden fordi utgiftene blir kan spres over flere år, og totalt sett er det nok rimeligere enn nye festklær til hver anledning. Ikke glem at bunaden også kan arves! Jeg regner med at denne bunaden skal brukes av mange små jenter i flere generasjoner fremover.

      Lik

  15. Ellen Hageman
    19. mai 2014

    Her hos oss var vår datter den eneste av jentene uten bunad på konfirmasjonen. I Troms synes jeg bunad var greit. Der var det mange som hadde kystdrakt eller en lokal variant som ikke er så dyr. Finnmarksbunaden som «mistet» broderiene etter annen verdenskrig er jo også noe helt spesielt. Dessuten er den lokale tilknytningen minst like viktig som den norske.

    I Telemark får jeg konformitetsangst. Det handler ikke bare om status, men også at man er så inmari opptatt av å fremheve det norske. Telemark er så norsk. Telemarksbunad er bunaden med stor B. Og da får jeg fort nok. Dessuten er telemarksbunad laaaaangt utenfor vår lommebok.

    I vår familie er det bare jeg som har norsk pass. Vi er født i fire ulike land. Vår datter som er født i Norge ble konfirmert i koreansk hambok som vi kjøpte da vi hentet lillesøster. For oss som familie skaper det bånd som er viktigere enn norsk nasjonaldrakt.

    Lik

  16. Therese
    19. mai 2014

    Bunad er jeg glad i. Jeg har hatt ekte Vestfold-bunad siden jeg begynte i 1.klasse. Jeg var da det eneste barnet i hele barnetoget i min by som hadde ekte saker. Det var fordi min tante sydde, så utgiftene var kun til stoff for mine foreldre. Nå kryr det!

    Bunaden er et fleksibelt plagg som kan syes opp og ut etter hvert, og jeg hadde den bunaden, kun med et bytte av vesten, til konfirmasjonen.

    Den bunaden solgte jeg til min andre tante, som bruker den den dag i dag. Da jeg var 21, kjøpte jeg meg bunad igjen. Da betalte jeg noen for å sy den jeg har i dag, og den passer fremdeles.

    Min søster fikk også ekte bunad da hun gikk i 1.klasse, og den bunaden brukes nå av barn i omkretsen vår. I år hadde min niese på mannen min sin side, den, og var kjempestolt. Bonusdatteren min har brukt den i 5-6 år også, samt datteren til en venninne. Så jeg istemmer det Barbro over her skriver.

    Pga lite energi brukte jeg den ikke i år, for den er tung og varm og vi hadde 16 stk på lunsj her etter barnetoget, og i år var det viktigere å gjennomføre, enn å gjennomføre med bunad.
    Men jeg bærer bunaden med stolthet, hver eneste gang jeg bruker den. Både til dåp, konfirmasjon, bryllup, 17.mai. Og skulle jeg bli invitert til andre galla-tilstelninger, så hadde jeg brukt den da også.
    Jeg har som andre never, også arvesølv til bunaden. Spesielt en sølje jeg fikk av mormor, som hun hadde fått av sin mormor, bærer jeg med stolthet.

    Noen velger bunad, noen ikke. Det er et personlig valg og jeg respekterer begge deler, men synes det er synd at noen snakker så stygt om bunad og de som bruker dem.

    Lik

  17. Anja Elisabeth Holt
    19. mai 2014

    Min bunad er i bruk hver 17.mai, jeg oppbevarer og fikser skjorta sjøl.😉

    I tillegg bruker jeg den i dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse.

    Sistnevnte stusser nok de fleste på. Men Østfoldbunad har dobbelt sjal. På forsiden har man denne: http://husfliden-sarpsborg.no/wp-content/uploads/2013/11/loken5.jpg

    Den er til for fest og moro, når vi skal feire (man skal forresten ikke bli full i bunad heller, synes nå jeg).

    I begravelse snur man sjalet og nester fast sort chiffon over vesken slik at man bare ser antydning til broderiet. Hatten brukes ikke i sorg. Bak det feststemte sjalet skjuler det seg en sørgerose: http://www.norskflid.no/fileshare/filarkivroot/Bunad/Ostfold/Ostfold%20bunad_oslo%20var/Ostfold_sjal_sorgrose_helfi.jpg

    Lik

    • Lammelåret
      25. mai 2014

      Det sies at det som skiller bunadsfolket fra hverandre er kunnskap, så ekte bunadsfolk kan historie og skikkene rundt bunadsproduksjonen og -bruken. Du er ei ekte bunadsjente!

      Takk for lenker!

      Lik

      • Anja Elisabeth Holt
        26. mai 2014

        Jeg synes jo det er litt moro å ha historien bak egen bunad, samt ja…. skikk og bruk….. jeg elsker min bunad selv om den faktisk er litt for kort (og det er godt gjort med tanke på at jeg bare er litt over halvannen meter sjøl).

        Lik

  18. trompetmor
    21. mai 2014

    Jeg har bunad:) -som du sikkert har sett og jeg elsker stakken min! Jeg bruker den når jeg har anledning, som i barnedåp, bryllup, konfirmasjon, slekts-treff og andre anledninger der det passer seg. Jeg syns det er så tradisjonsbundet og jeg blir nesten rørt av å se andre i nasjonaldrakter. Jeg fikk min til konfirmasjon av mine besteforeldre, og datteren min fikk sin av sin mormor på hennes konfirmasjon. Det er en fin tradisjon syns jeg, å få det som en gave på en så stor dag. Evnt kan flere gå sammen for å kjøpe en, eller at konfirmanten selv kjøper en av pengene de får. Sønnen min har nå fått samme tilbudet, om å få bunad på dagen sin, men han har takket nei, det er også greit. Hver sin smak, men både min bror og stefar har bunad og jeg prøver å overbevise samboeren min om at det hadde vært såå fint å se han i en også.. noe han hardnakket avkrefter.. slett ikke, kommer ikke på tale … får jeg høre, hehe.. syns menn i bunad er veldig stilig!

    Lik

  19. Tilbaketråkk: Latmannsbrød | Lammelårtanker

  20. Abelone
    22. mai 2014

    Jeg arvet bunad til konfirmasjonen, men den har vært både for kort og trang noen år nå. Den er så gammel at det ikke er mulig å få tak i samme stoff. Mange konfirmasjoner i slekta framover, så i år bestilte jeg meg en ny drakt. Den ble laget spesielt til meg, og jeg bruker mye av tilbehøret fra den gamle. Har fått veldig mye skryt for drakten, og det er jo litt ekstra stas.🙂 ser man på prisen pr gang man bruker en bunad eller drakt, så blir det ofte ikke så ille, tror nok en del bruker mer på penklær. Men er en investering. Vil tro at det ikke egentlig var sånn «i gamle dager», da sydde vel flere bunadene selv?

    Lik

    • Lammelåret
      25. mai 2014

      Når det gjelder unger synes jeg det er praktisk å bruke vanlige penklær som kan brukes i bursdager og hverdager senere. Likevel blir jeg alltid imponert når folk kler ungene sine i bunad – det er staslig og kommer absolutt ikke opp mot «vanlig» penklær.

      Håndarbeidskunnskapene var nok mye bedre før. Da var det også billigere å kjøpe stoff istedenfor å kjøpe ferdige plagg. Mye av forklaringen ligger nok der.

      Lik

  21. kirsti
    11. mai 2016

    Eg har arva mamma sin bunad, fekk den då eg var ca 25 år(det var i dei tidene eg gifta meg, og mamma syns det var fint om eg gifta meg i bunad, for det hadde ho gjort. Men eg tenkte det ville bli min einaste prisnessedag)
    Bunaden er brodert av mormor, og er over 60 år gamal no, og eg kjenner på vemodet ved at den er skikkeleg slitt. Og kva gjer eg då? Eg har brukt den i bryllup, konfirmasjonar, dåp, avslutning på studiet, 17.mai+++ og skal eg få meg ein ny? Og kva bunad skal det vere? Det er eit praktisk plagg å ha i skapet, dei åra den passar…for det er ikkje til å kome frå at den ikkje er i strechstoff og har av og til hatt eit par pauser, før eg har fått den på meg igjen. i år passar den som eit skudd, men usikker på om den blir brukt 17.mai med min nyopererte rygg.
    Min eldste son(20) ønskjer seg bunad, og det skal han få. Om nokre år. Mannen har bunad, og det er vel ikkje til kome frå at vi er ein skikkeleg bunadsfamilie. Men ungane hadde ikkje bunad eller festdrakter då dei var små. Då gjekk det i fine, nye klær til 17. mai og jul som gradvis vart til bruksklær.

    Lik

    • Anne-Helene
      11. mai 2016

      Jeg vet ikke hvor mange menn som har bunad sammenlignet med kvinner, men noe sier meg at det er en betydelig skjevfordeling. Flott at sønnen din ønsker seg bunad! Det er veldig flott!

      God bedring med ryggen, håper den ikke gir for mye trøbbel på dagen.

      Lik

  22. Tine
    12. november 2016

    Hahaha da må 17. Mai være den eneste dagen i året jeg er «rik» 😂
    Når alt av faste utgifter er betalt har jeg 4-5000 å leve for. Avhengig av regningsstørrelsene.

    Jeg fikk bunaden når jeg var 15. Av mamma og pappa. Og har den hengede hos mamma for ellers måtte jeg betalt dobbelt så mye i innboforsikring siden bunaden er verdt omtrent alt av IKEA møbler jeg eier tilsammen. Og sølvet er fra tipoldemora mi.

    Det jeg syns er latterlig når folk kjøper bunad er at «ååååh den er fin, jeg tar den.» Men har null tilknytning til stedet. Jeg er facinert over hvor mange østlender som har Nordlands bunad…. det er vel fordi den er kåret til Norges fineste hvert år.

    Jeg har den fordi bunadsølvet er til Nordlands bunad ogår morfar vaer derfra.

    Lik

    • Anne-Helene
      12. november 2016

      Jeg tenker også at bunaden bør reflektere hvor en kommer fra. Den er ikke et hvilket som helst penplagg.

      Lik

      • Tine
        12. november 2016

        Mhm. Syns det er latterlig at rike Bærumsjenter skal ha Nordlandsbunaden fordi den er finest. Hadde jeg ikke hatt tilknytning til den så hadde jeg jo valgt trønder bunad eller mest sannsynlig kystdrakten.
        Og det er jo også tradisjon med Nordlandsbunaden at hvis familien er fra kysten har du blå som jeg har og er du fra innlandet har du grønn.

        Syns sånne gamle tradisjoner er litt viktige. Også er jeg veldig stolt over sølvet som har vært tipoldemora mi sitt. Det er jo eldgammelt. Men mamma leverte det til byens eldste gullsmed som og har ansvar for vedlikehold av riksregaliene og det ser helt nytt ut, bare anderledes.

        Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: