Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Utfordrende dyredag

Hvem som har kommet på den geniale idéen å lage dyredag på skolen, det vet ikke jeg.

At det er en dårlig idé, det vet jeg. Iallfall for vår pus.

Dagen forløp omtrent såher:

En stuptrøtt meg blir halt opp av senga noen timer for tidlig, sniker seg til litt ekstra søvn, vekkes igjen. Sleper meg sjanglende ut fra soverommet, treffer alle trappetrinnene med nette små føtter, snubler ei. Gir et par beskjeder, drar meg opp trappa igjen. Skyver opp døra til badet, bøyer meg, væter håret, klisser inn masse sjampo, lar stå. Tenker at det er super idé å slenge håret opp i vasken og pusse tenna samtidig som håret godgjør seg i shampogjørma. Det blir en herlig blanding, kan du tro: Shampo/hår/tannkrem yummi!

Så er tenna rene og følelsen av å ha en hel dag på meg sitter i kroppen. Skyller ut shampo og grer vanndråpene ut. Finner den øverste buksa i skuffen – legg merke til buksa – jeg tok ikke shortsen eller pysjbuksa som lå over buksene – tenke seg til prestasjoner tidlig på morran!

Så bar det ned igjen i anstendige klær.

Min flotte sønn hadde ordnet alt og sørget for at kattedyret kom seg frivillig inn i buret. Så la vi ivei.

Må si at jeg er imponert over sønnen min som ordnet alt klart!

Å bære en katt i bur er ingen enkelt oppgave. Sju kilo som beveger seg og en vrien hank gjør det litt.. utfordrende!

Min sønn merket dette, skiftet håndgrep og vips mistet buret i bakken, katten føk ut, skremt. Så seg redd rundt omkring, men stakk ikke. Satt seg ned med halen rundt beina, kikka, holdt avstand. Det gjelder å ikke få panikk, men holde seg i ro med kropp og stemme. En person nærmer seg, katten er skeptisk, sitter fremdeles på avstand, vet tilsynelatende ikke hva han heter. Jeg gir korte beskjeder til gutten min, legger en plan, har kort tid. En drosje nærmer seg, tiden renner ut. Gutten griper fatt i katten, holder riktige steder, katten forsvinner ikke, er festet i et umulig grep. Stoltheten stiger. Jeg overtar, holder dyret fast, snakker med en stemme jeg innbiller meg er rolig, men det er nok ikke helt sant. Drosjen passerer, jeg forsøker roe den svarte mens jeg gir gutten beskjeder, dytter dyret inn i buret igjen, låser.

Så bærer vi ivei igjen, når helt frem til skolen denne gangen.

 

- kjipe greier! -

– kjipe greier! –

Katten er ikke overbegeistret, forstår ikke meningen med dette her. Han vil hjem. Bur er æsj. Fysj også.

Jeg finner en plass i skogkanten inntil skolens område. Gutten setter ut plakaten han har laget. Vi venter, snakker rolig, synger So ro lille mann, katten slapper ikke akkurat av, men hva skal vi gjøre?

Mye graving, fikling med buret, klagende mjau, null interesse for godbiter. Altfor mye lyd, null oversikt og kontroll. En skikkelig dårlig idé, merkelige mennesker som lar han gjennomgå slike grusomheter. Og ikke nok med det, men stadig kom det nye små mennesker, det luktet hund og hest.

Det er grenser for hva man lar dyret sitt gjennomgår når det ikke er nødvendig. Stressymptomer har sitt klare språk: La meg slippe!

Den minste sønnen måtte se, et bevis på at vi faktisk gjennomførte. Han kom, så og gikk.

Så gikk jeg. Hjem.

Lettet pus fikk mat, sin egen plass, skryt, kos, frihet.

Jeg? Te, litt mat, tv, pc. Senere bok. Timer.

**

Hva slags erfaring har du med dyredag på skolen?

**

Har du ikke lest min Rapport fra et hektisk mammaliv? Trykk deg inn davel! Og bloggen kan følges via Facebook. Del gjerne!

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

20 kommentarer på “Utfordrende dyredag

  1. underveis
    4. juni 2014

    Det høres ut som ren galskap. Stakkars dyr!

    Liker

  2. ToPlussTre
    4. juni 2014

    Høres ut som katten din har det best hjemme 😉 Takk for et bra innlegg du tipset om over, forresten! 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      4. juni 2014

      Det var heldigvis ikke langt hjem og ikke var vi der lenge heller.

      Liker

  3. Anja Elisabeth Holt
    5. juni 2014

    Vi har aldri hatt dyredag på skolen? Ungene våre hadde da måttet troppe opp med en edderkopp. Mulig lærerne vet det og derfor unngår slike dager?

    Liker

  4. Mona
    5. juni 2014

    For en idioti?! At alle skal ha med seg sine egne kjæledyr på skolen er det glade vanvidd. Helt unødvendig stress for dyra. Vi har to hunder, to undulater og to hamstre, men aldri om jeg hadde tatt med noen av dem for å bli sett på på skolen… Har jobbet på et museum der vi hadde dyr til «utstilling», og det er kjempestrenge regler fra Mattilsynet, selv for «endagsbesøk» av dyr. God plass, mulighet til å trekke seg godt unna folk hvis de blir stressa, veterinærattest +++ Bra du sier dette ikke kommer til å gjentas.

    Liker

    • Lammelåret
      5. juni 2014

      Jeg kan ikke detaljene i reglementet, men i området er det god plass med natur og stor fleksibilitet, så jeg vil tro at det er innafor. Det er tradisjon med dyredag, men helt klart ikke noe for alle.

      Det kommer ikke til å gjenta seg for vårt vedkommende, men skolen kommer nok til å arrangere flere år.

      På generelt grunnlag ser jeg ikke problemet så lenge dyret blir godt tatt vare på og at man har mulighet til å dra hjem/trekke seg når som helst uten at det føres fravær.

      Liker

      • Mona
        6. juni 2014

        God plass generelt hjelper nok ikke, det må være god plass for dyret. Slik at det selv kan gå unna når det ønsker det. Så utplassert i et reisebur er ikke «innafor», selv om det er i et rolig hjørne. Mange eiere er flinke til å lese dyra sine, andre tror de tåler alt, selv om de viser masse stress-tegn. Derfor skal utformingen av området de er på være slik at dyret kan velge selv om det vil gjemme seg eller få oppmerksomhet.

        Liker

        • Lammelåret
          6. juni 2014

          Bruk av reisebur er opp til den enkelte dyreeier, så jeg ser ikke at skolen kan lastes.

          Liker

  5. tornerosesverden
    5. juni 2014

    Har aldri hørt om det en gang. Eneste dyrene som har vært på skolen vår er kyllinger (noen klasser har hatt egg til klekking), besøk av lam og en og annen hund med på tur.

    Liker

    • Lammelåret
      5. juni 2014

      Jeg har hørt om det flere ganger fra flere ulike skoler i ulike kommuner. Det er nok store lokale forskjeller og som Mona over her sier, så betyr omgivelsene mye for hva som kan arrangeres. Dette er ikke noe man dra inn på en byskole, akkurat.

      Liker

  6. Pia
    5. juni 2014

    Har aldri hørt om dyredag på skolen…

    Liker

  7. Vibeke
    5. juni 2014

    Å kalle dyredag på skolen for idioti er å dra den langt, synes jeg. Særlig uten å kjenne til tanken bak. Ønsket er vel å lage en hyggelig dag for ungene. Hvorvidt ens kjæledyr bør tas med får hver enkelt foreldre bestemme.

    Liker

  8. Cecilie von der Ohe.
    6. juni 2014

    Det spørs vel om dyrene satte spesielt stor pris på at det ble arrangert en egen dag for dem. Jeg tror ikke de forsto stort av det hele.

    God pinse til deg!

    Cecilie

    Liker

  9. Abelone
    9. juni 2014

    Har heldigvis aldri vært borti dyredag. Tanken er sikkert god. Som barn ville jeg hatt problemer med å delta. Jeg var veldig allergisk, så en slik samling av dyr ville fort kunne gitt meg anfall (problemet er bare at de kommer i ettertid slik at jeg ikke vet når det er nok). Så å ha dette i skolesammenheng er jeg litt skeptisk til. Foreløpig er ingen av mine barn for allergiske til å gå i dyrepark, men de har heller ikke blitt utsatt for særlig mye dyr, men det er ikke usannsynlig at det er andre barn som reagerer mer. Vi hadde besøk av hund på skolen en gang eller to, det var ikke veldig greit å bli tatt ut fordi resten av klassen hadde dette som undervisningsopplegg (men alternativet var verre!)

    Liker

Takk for kommentaren!

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 4. juni 2014 av i Skole med stikkord , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen
Sunn fornuft