Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jeg vil være i fred. Med sjuklingen.

Morgenen starter med et brak og en masse skrangling et sted langt vekke. Litt om litt stiger forvirringen før jeg skjønner at det er telefonen som herjer. Jeg treffer riktig tast, presser frem noen lyder som skal være hallo. Samtalen varer akkurat lenge nok til at jeg nærmer meg våken. Flott. Det var feiloppringing.

Et sted langt i ørska besvarer jeg et spørsmål, kaster dyna over hodet og tror jeg skal sovne igjen. Det gjør jeg ikke.

Jeg gir opp.

Kler meg, registrerer tåka bak rullegardinet, finner ulljakka, går ned trappa.

Der sitter han – den største i familien, taster. Hva gjør du, hvorfor er du her, sier jeg uten spørsmålstegn. Hjemmekontor, svarer han, men jeg vil ikke ha noe hjemmekontor, jeg vil stryke en hvit lugg, mumle mammaviser, dale ned i sofaen og trekke teppe over meg. Jeg vil være i fred. Med sjuklingen.

Den største blir sendt på dør, vi blir alene. Time etter time. Det er ganske spesielt. Jeg tar ingen sjukt-barn-dager lenger, også den oppgaven har jeg gitt fra meg – delegert  den heter det på fint.

Nå er det bare oss og havet av tid. Jeg er raus med tv-en, lar musikk fylle rommet, lokker med yoghurt uten en storm av jubel i retur. Vet at det bare er snakk om tid og litt mer lokkefôr, tålmodighet, den lange tiden vi har. Om noen timer endres alt, da skal knotten vris på og barnet skal bli friskt. Det er sånn det må være.

Timene rusler, jeg forsøker lese noe på nettet. Sjekker eposten. Setter på en vaskemaskin. Er husmor. Flere timer går.

Tiden er langsom når man er sjuk.

Snart er det helg.

- litt trøtt -

– jeg er ikke sur, bare veldig veldig trøtt-

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

3 comments on “Jeg vil være i fred. Med sjuklingen.

  1. Steinsdotter
    15. juni 2014

    Jeg er også trøtt, og sliten og sur og kind of dritt lei.

    Om nøyaktig en uke skal vi være ute av leiligheten, og jeg føler ikke jeg er i nærheten ferdig med alt som skal gjøres. Våknet med utslett her om dagen. sånn helt ut av det blå. Helt sikker på at det er stress relatert, da jeg aldri har vært plaget av slik tidligere. Skal jeg også innrømme at jeg er bitter? Sånn skikkelig bitter på den derre herremannen som bare tok det han ville ha og stakk. Og lot meg sitte her med full utflyttingsvask +++

    Jepp, that kind of humør.
    Utlsett utslett, gå din vei!

    lol

    Lik

    • Lammelåret
      17. juni 2014

      Kjipe mannen! Og dårlig gjort å etterlate alt til deg!

      måtte det straks gå over..

      Lik

  2. Tilbaketråkk: Bortgjemte kvinnfolk | MadDam | Et bloggkollektiv

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 13. juni 2014 av i Foreldrerollen med stikkord , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: