Maddam Lam
De siste månedene har jeg forsøkt meg som skribent andre steder enn her. Som regel får jeg avslag. Kanskje ikke så rart siden jeg stort sett har sendt bidrag til Aftenposten, Nrk Ytring og Dagbladet. De har visstnok stor pågang.
Med den visstnok store pågangen til Ytring, synes jeg det er merkelig at de ikke eksponerer flere om gangen eller lar innleggene får prioritert plass. Jeg liker å lese folks ytringer, ikke bare nyheter og intervjuer der journalisten og redaksjonen legger føringer og styrer alt. Den frie ytringen er viktig.
Sånn sett er det befriende med blogg – her er jeg min største begrensning – og det er jeg! Jeg tenker muligens for mye, men når jeg skriver publiserer jeg vanligvis med en gang siste punktum er satt.
Jeg tenker med skrekk og gru på hvordan denne bloggen hadde sett ut dersom den ble skrevet da jeg var 19 – kan love deg at den ville vært langt mer uhøvlet og bråkete. Mulig at jeg burde hente inn min indre 19-åring en gang i uken og la ordene sprette som tørka erter. Det er bare det at nå er det hjernen min som har tørka inn som erter!
Uansett: Jeg har fått lov til å gjesteblogge hos Maddam! Det er litt stas.
Et lite utdrag fra innlegget Bortgjemte kvinnfolk
Som kvinne og mor kan jeg holde meg til morsrollen og realisere meg selv gjennom ungene. Det er sosialt akseptert. Ingen letter på øyelokket hvis jeg velger meg bort fra samfunnsdebatten, for der er det allerede aksept for at kvinner ikke mener noe.
Hvorfor er det sånn?
Og trenger vi egne fellesskap for kvinner?
Hva tenker du?
**
Har du skrevet kronikker eller debattinnlegg til aviser? Hvordan gikk det?
Hvor nøye vurderer du hva du skriver på nett?
Om Anne-Helene
12 kommentarer på “Maddam Lam”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Jeg tror det er akseptert fordi det er sant. Ikke for alle og ikke like mye til alle tider, men kvinner er jo mer orientert mot hjemmet enn det menn er. Jeg synes ikke det i seg selv er et problem, med mindre det er snakk om faktiske hindere for kvinner (spesielt) mot å ytre seg. Nå ytrer jeg meg om mangt og meget, men jeg er ganske nøye på hva jeg legger ut på nett / sender ut til aviser. I hvert fall i tanken. Det har noe med at jeg synes verden er så full av støy allerede at jeg helst bare skal si noe når det jeg har si er verdt å dele. Og så tenker jeg på miljøet, for serverne det lagres på krever jo strøm. Jeg synes derfor tekstene bør holde en viss kvalitet. Så holder jeg litt for mye igjen kanskje – bloggen er vel ikke blitt oppdatert siden april -, men alt dette knytter jeg først og fremst til det at jeg er typisk introvert.
Humleinnlegget summer forresten i hodet mitt, men så er det altså dette med at jeg ikke vet om jeg har noe å si som ikke alt er blitt sagt 😉
LikerLiker
Kjenner meg litt igjen i det du skriver om at det man ytrer skal være av kvalitet. Den introverte, skeptiske holdningen har gitt meg mange stopp og egentlig bare presset opp prestasjonsforventningen. Det har blitt en hemmer. Det er lurt å være kvalitetsbevisst, men det kan brått vippe over og bli for mye av det gode slik at man ender opp med å tenke mer enn en samhandler. Det kan være bare slitsomt, synes jeg iallfall. Det blir så fullt i hodet!
Humleinnlegget summer i hodet – det var morsomt sagt!
LikerLiker
Ja, det gjelder å finne en balanse.
LikerLiker
Jeg er nøye med hva jeg skriver på bloggen. Derfor poster jeg altfor sjelden nye innlegg og folk maser om at nå må jeg snart komme med noe nytt. Jeg er litt skeptisk til egne kvinnegrupper og kvinnenettverk. Det beste er en blanding av begge kjønn, mener jeg.
LikerLiker
Å finne sin balansegang er en kunst!
LikerLiker
Kult at du skriver for Maddam, det er en utrolig god kanal for oss kvinner å nå ut gjennom! Stolt av jentene bak:) Jeg har sittet med et nytt innlegg for dem i evigheter som kommer litt innpå noe av det du trekker frem i innlegget ditt, så jeg håper jeg får det ferdig snart! Uansett – godt gjort & viktig tematikk!
LikerLiker
Det er flere feministiske bloggkollektiv, følger vel tre av dem, tenker jeg.
Tips meg når innlegget ditt kommer ut, davel!
LikerLiker
Kvinnegrupper er vel og bra, men med å bygge egne «kvinnenettverk» går man glipp av 50% av befolkningen! Jeg tenker heller enn å bygge kvinnenettverk for kvinner, burde man fokusere på å bygge nye kjønnsnøytrale nettverk preget av dagens verdier, som mer effektivt vil kunne utarme og kompensere for «gutteklubbene» rundtomkring. Mange menn er også utestengt fra de samme klubbene…
LikerLiker
Et nettverk kan da aldri inkludere alle mennesker, så jeg skjønner ikke argumentasjonen «da går man glipp av halve befolkningen». Det er alltid noen man går glipp av.
Tror du det er kjønnsforskjeller i behovet for og hensikten med nettverksgrupper basert på kjønn?
LikerLiker
Jeg bruker ofte lang tid på tekstene mine, og ja. jeg får dem på trykk med ujevne mellomrom hos regionavisene BT og lokalavisene. Så hjelper det også at jeg er engasjert i lokalpolitikken, og får kanskje på grunn av det noe gratis?Jeg har også fått ting på trykk i Aftenposten og i Dagbladet, men det er noen år siden nå.
Dessuten synes jeg at NRKYtring har lav kvalitet på tekstene de velger. De har funnet sin egen nisje.Jeg klarer ikke helt å sette fingen på det, men det er mye sært som kommer frem der, følerier og subjektive historier som er noe aparte.
Jeg bruker tid til å bearbeide tekstene mine. Rett og slett fordi jeg vil være så tydelig så mulig, ha så god struktur som mulig og komprimere teksten så godt det lar seg gjøre. Til tross for dette er det ikke alltid at jeg oppnår struktur, tydelighet og komprimering like vel. Men jeg forsøker i det minste.
Når jeg får ting på trykk, er dette som oftest tekster jeg har jobbet med lenge. Disse er godt gjennomarbeidet og godt dokumentert. Dessuten tror jeg det er viktig å ha fakta, tall og som underbygger påstandene dine. Slike tekster får jeg som regel på trykk ved første innsendelse.
Så bare stå på og men av hjertens lyst, så kommer du i mål en gang 🙂
LikerLiker
Får du noen til å lese gjennom tekstene eller klarer du å se hvordan du kan gjøre tekstene dine bedre selv?
Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå hvordan tekstene mine oppfattes. Det er ikke sjelden at reaksjonene blir annerledes enn jeg tror de skal bli. Det mangler nok litt på evnen til å formidle det innholdet jeg ønsker å skape. Jeg vet ikke helt hva jeg gjør..
Jeg har også hatt tekster på trykk (Ap og Dagbladet), men dette er ikke tekster som er jobbet mye med.
For meg er det å publisere nesten et kompromiss mellom min indre perfeksjonist og mitt behov for å uttrykke meg. Derfor prøver jeg å være kjapp med publiser-knappen, så snart jeg føler at jeg har fått uttrykke det jeg vil. Hvis jeg lar teksten ligge, kan den vokse på seg et tykt lag av prestasjonsangst, og det blir vanskelig å komme igang igjen. Da er det noe annet med en tekst som er sendt en venn (sjelden jeg gjør det, men jeg prøver å bli flinkere til å inkludere folk). Hvis jeg da får innvendinger, så blir det lettere å se feilene når teksten har ligget en stund. Da husker jeg hva jeg ville si eller hva jeg følte mens jeg skrev – uten at det nødvendigvis gjenspeiles i teksten. Og hvorfor er det et glip mellom de to? Der ligger mitt forbedringspotensiale.
Det som er vanskelig med de store nettavisene er at jeg aldri får tilbakemeldinger. Dermed vet jeg ikke om teksten er for dårlig eller om det er tid&sted&tilgang som er begrensningen (altså forhold utenfor min påvirkning). Skulle hatt en veileder, kjenner jeg.
Har du fått mye respons på tekstene dine? Er det viktig for deg eller betyr det mest å få ut tekstene til et stort publikum?
LikerLiker
Jeg har noen skriveregler. 1. Skriv fra hodet, ta sensuren til slutt. 3. Slank teksten. 4. Se på strukturen – Hva henger sammen? hva er en logisk fremdrift? 5. Les hvert avsnitt om igjen minst fem ganger. 6. La teksten hvile over natten, helst lenger. 7. Les teksten om igjen flere ganger. 8. Les teksten baklengs. 9. La teksten hvile en natt. 10. Siste gjennomlesning.
På bloggen min er jeg ikke så streng. Da publiserer jeg etter punkt fem. Men jeg fortsetter skriveprosessen selv om den er publisert. Jeg bruker ikke andre til korrektur. Brukte kona mi før da jeg var frilanser.
Når det gjelder å nå ut til folk har jeg ulike behov. Kommer an på temaet, rett og slett. Liker jo at folk liker tekstene mine, men vet at jeg skriver smalt 🙂
LikerLiker