Alle vet jo alt om alle – et innlegg om skolestart
Det er kvelden før, den er litt kald. Lyset finner jeg litt på skrå, en litt skarp vinkel fra der jeg sitter nå. Om noen uker fylles mer og mer av luften av svart, denne kvelden husker jeg ikke mer. Det blir en annen tid.
I kveld har landets nye ungdomsskoleelever googlet alle sine nye klassekamerater, funnet ut alt som gjør et førsteinntrykk overflødig. De vet likevel alt fra før. Selve møtet kan bare bekrefte det de allerede vet.
Jeg er glad jeg slapp det.
Jeg er glad jeg er en gammel fossil som levde min ungdomstid før internett, der nett var noe man fanget tyver i.
Å miste muligheten til å gjøre førsteinntrykk, hva gjøre det med ungene? Å vite som nyutdannet lærer at elevene kan vite nesten hva som helst om deg, fordi du la ut ting da du var festgal en gang for lenge siden? Hva gjør det med elevenes respekt for deg som autoritet?
Det er skrevet mye og langt om nettetikette og foreldre som krever sin rett til å legge ut hva som helst av bilder, av mødre som realiseres som kvinner gjennom morsrollen og bevisstløse oppdateringer fra hverdagsliv og ferieliv.
Jeg lurer på hva gjør det med ungene som er blitt store, hvor flaut er det vel ikke for en trettenåring bare det å vite at han en gang var baby og fikk pupp av mamma? En ting er å vite og anta, det er noe helt annet å kunne url-dokumentere det.
Jeg tenker en del på det; på hva det gjør med folk at fremmede og kommende venner har forutinntatte meninger om en. Selv som voksen internettfossil har jeg brukt tid på å tørre å mene i det offentlige rom, å fjerne meg litt fra nick. Hva gjør det da ikke med en nyblitt, usikker tenåring som attpåtil er i identitetskrise å vite at alle andre allerede vet?
Jeg tenker en del på hva voksen åpenhet og delevillighet gjør med ungenes oppfatning av verden og seg selv, om det er en hjelp eller hemsko å vite at de ikke selv har skapt sin egen digitale historie.
Jeg har ikke landet på noen svar.
Om Anne-Helene
5 kommentarer på “Alle vet jo alt om alle – et innlegg om skolestart”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Hvis du har erfaring med temaet, f.eks har snakket med unger som er opptatt av hva som er skrevet om dem på nett, vil jeg gjerne høre fra deg!
LikerLiker
Jeg er så enig med deg! Jeg er også overlykkelig over at jeg fikk gjort unna de viktigste førstemøtene i livet uten at de hadde hatt sjansen til å «bli kjent med meg» på forhånd. Jeg er også ganske restriktiv på hva jeg legger ut på nettet, jeg har for eksempel en veldig lukka facebookprofil. Så har jeg da fått høre at det kan være negativt. Eventuelt framtidige arbeidsgivere kan mistenke at jeg har noe å skjule: hvor tullete er ikke det?
Jeg har også sett eksempler på at facebokkinntrykket viste seg å være helt feil, men da det ble oppdaga, så hadde det inntrykket allerede rukket å gi vond mage og dårlig søvn.
Etterhvert som mine barn har blitt gamle nok til å innta sosiale medier (ja, jeg har vært streng på den aldersgrensa!), så har jeg styrt deres inntreden i de mediene ganske strengt. De har fått en grei innføring i hva som er lurt og hva som er ikke lurt å legge ut om både seg selv og andre. Det har gjort dem til fornuftige brukere av sosiale medier når de har blitt eldre og styrer sjøl. Det er, som du også sier, nok av tankeløse delinger av både det ene og det andre, så jeg synes det er lurt å oppdra dem til å være litt gjennomtenkte.
Et annet problem nå i disse dager er jo alle som legger ut gruppebilder av søte førsteklassinger og som i samme slengen risikerer å publisere bilder av noen som de så absolutt ikke burde.
LikerLiker
Jeg tror det kan bli et problem for mange at de legger ut en del litt for private ting. Jeg hørte om ungdommer som på eget initiativ la ut flaue festbilder av seg selv, falske rykter om andre o.l. for mange år siden. Det var før facebook, og da var vel My Space det store. Jeg tror det blir stadig vanligere at arbeidsgivere søker opp informasjon om folk de vurderer å ansette, så dette kan ødelegge mye.
Jeg vet ikke om det er de samme som er taktløse foreldre i dag, men det er i alle fall ikke alle som er gode forbilder. Jeg tror ellers kommunikasjon er et poeng. For de av oss som har problemer med muntlig kommunikasjon, kan sosiale medier gjøre livet lettere, men det kan også gjøre ting vanskelig. Vi kommuniserer mer, men samtidig mindre. Jeg tror jeg hadde en fordel av at jeg ikke hadde noe valg. I dag opplever jeg nok ofte at jeg velger en lettvint løsning. Jeg foretrekker ikke å forholde meg til mennesker hvis jeg kan unngå det. Jeg lurer på hvordan det hadde gått hvis jeg vokste opp med den muligheten, slik unge i dag gjør.
LikerLiker
Tilbaketråkk: Sommerens høydepunkt var..? | Lamme Tanker
Tilbaketråkk: Tenåringens privatliv på nett | Lammelårtanker