Fred i stua?

Skriv et innlegg om fred, sier Heidi. Jeg lurer fælt på hvordan jeg skal gjøre det.

Krig og fred og sånt, lissom..

Jeg tror initiativet er Mettes, les gjerne hennes fredsinnlegg

En vennlig demonstrasjon for fred

eller Heidi sitt innlegg

Sammen for fred

Over til meg

Det er lett å sitte i fredelige Norge og synse og mene om Midtøsten-konflikter og Gaza og store ting. Det er noe ganske annet når konflikter kommer nær innpå oss, når noen mener sterkt noe om deg og fordømmer den måten du lever livet på.

Det er i de nære ting, i de gode relasjonene som likevel kan være temperamentsfulle, at ordet «respekt» blir særlig relevant. Det er vanskelig å komme til enighet med noen som ikke viser respekt, noen ganger har den andre til og med makt til å frata biter av verdigheten.

Å bremse egne reaksjoner kan være nesten umulig, bare forsøk selv å stanse midt i en krangel eller en sterk følelse du har, det er ikke lett!

Og når jeg kjenner veldig sterkt på noe, er det bare en smakebit av hva andre opplever som lever i vedvarende konflikter, der hele samfunn er i konflikt.

Noen tror de har svaret på store konflikter, men dersom en ikke engang klarer tøyle egne følelser, hvordan kan en da tro at ens egen løsning er Løsningen for verdensfreden?

 

Hverdagen teller

Jeg har ingen tro på at jeg i min lille hverdag kan forandre noe særlig annet enn meg selv og å gjøre mitt for at mine nærmeste skal ha et best mulig liv.

Derfor har jeg stor tro på de nære, små ting. Det er hverdagen som teller.

Hver dag er jeg forbilde for mine barn, hver dag påvirker jeg dem jeg lever med. Jeg krysser fingre for at de henter det beste ut av meg og overfører til seg selv, til sine liv.

 

Jeg føler, altså er jeg

Noe av det jeg er opptatt av er følelser. Alle følelser er like viktige, spør du meg. Dessverre er mange følelser underkommunisert og noen er tabubelagt, som misunnelse. Om du ikke har lest mitt misunnelsesinnlegg så finner du det her:

 Jeg er misunnelig

Jeg tror at dersom vi ikke erkjenner hva vi føler, så gjør vi det vanskelig for oss selv. Litt misunnelse, kan for den rette som ignorerer følelsen, utvikle seg til sjalusi eller bitterhet. Å kjenne og anerkjenne følelsene, kan det ligger forebyggende helsearbeid i. Å skamme seg begrenser, eller dreper, livskvaliteten.

Og så er det det da, at hvordan jeg reagerer på egne følelser påvirker dem jeg lever sammen med. Og tilbake vil deres reaksjon på meg, gjøre at konflikter bygges opp eller at følelsene legger seg pent på plass igjen slik at de blir håndterbare.

 

Personlig fredsarbeid

Det lille, personlige fredsarbeidet driver jeg på med hele tiden. Jeg tror at respektfulle holdninger til seg selv og til medmennesker (ja, også de som har valgt å leve helt annerledes enn en selv og som kanskje til og med spiser laks med tærne), gjør at unger fortsetter å være tolerante og ikke så lett aksepterer fordommer folk har, men heller stiller spørsmål ved dem. Det er i det minste det jeg håper på.

Fins det er mer fantastisk bilde enn dette? Har du aldri prøvd å spise laks med tærne selv?

Jeg tror at det viktigste og største fredsarbeidet utføres i heimen, med respekt for hverandres ulikheter.

Det lille, personlige fredsarbeidet skjer hele tiden.

Når jeg forsøker være tolerant, når jeg flytter meg litt utenfor komfortsonen og når jeg trøster og mekler mellom den som har mistet pinnen sin og den som har gjemt den vekk, ja da driver jeg aktivt fredsarbeid – noe som skjer både ofte og jevnlig.

**

Jeg lurer på hva Julie som skriver bloggen According to Julie tenker om fredsarbeid i det lille eller store livet.

Jeg er også spent på hva Bjørg som skriver bloggen Mellom linjene tenker om temaet. Kanskje du har lest noen gode bøker om dette?

**

Hva tenker du når du hører ordet «fredsarbeid»? Er det ikke litt stort, overveldende og nesten irrelevant?

Skriv gjerne om samme tema hos deg, selv om du ikke er lenket til denne gangen. Del innlegget dersom du vil!

Laksebildet er publisert med tillatelse fra Marte som skriver Casa Kaos-bloggen.

**

Følg gjerne bloggens side på Facebook. Jeg legger ut lenker til aktuelle artikler og andres blogginnlegg, så her får du mer enn bare oppdateringer fra bloggen.

Ønsker deg en fin kveld!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →