Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Viktigst å være pen!

For noen uker siden fikk jeg en intervjuforespørsel fra et blad som vektlegger det estetiske, de skulle lage en sak om et tema jeg har skrevet om. Kjapt guglet jeg bladet, leste om målgruppe og så på hvordan de presenterer seg. Det var som jeg trodde. Fullstendig uaktuelt!

Dere som leser bloggen min vet at jeg er mest opptatt av sak og ikke så opptatt av innpakning. Jeg går helst rett til kjernen der jeg trives best. Hvis du skal gi meg tre stikkord om bloggen min vedder jeg på at estetikk ikke er et av de. Derfor ble jeg ganske overrasket da jeg ble spurt, hva skal jeg i et pent ukeblad å gjøre? Ikke hva man kan, ikke hva man tenker, men hvordan man ser ut. Det henger ikke sammen med mine verdier.

Heldigvis er jeg en gammel internettfossil som slipper å være pen hver dag.

Jeg tenker med skrekk på alle disse unge jentene som blogger dagens antrekk og dagens meg, hver eneste dag. De unge mødrene blogger dagens baby hver dag. Det blir mye baby etterhvert.

Jeg lurer på: Hvor blir de selv av, hvorfor reduserer de seg til å bare være sitt ytre? Det er jo så slitsomt å skulle se pen ut hele tiden. Hvorfor velger de ikke heller å vise den de er på innsiden? Representerer de den unge generasjonen nettunger eller er det unntakene som lar utseendet bli selve livsinnholdet?

Jeg bare lurer..

~ hva tenker du på en fredag?

God helg til deg!

**

Du finner Lammelårtanker på Facebook, der legger jeg ut lenker til artikler og andres innlegg som ikke blir lenket til her.

Du kan også abonnere på bloggen ved å fylle inn epost-adressen din i et felt på høyre side.

Eller du kan følge bloggen via Bloglovin’

Velkommen!

**

Nrk: Nye øyevipper til skolestart

Blogg.no: En tilfeldig titt viser et godt og representativt utvalg av trenden

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

19 comments on “Viktigst å være pen!

  1. Ellen Hageman
    22. august 2014

    Jeg tenker at du er ei dame med integritet! Hurra, hurra!

    Likt av 1 person

  2. Mariann Helen Kristiansen
    22. august 2014

    Jeg tenker at du har rett, det må bli sinnsykt slitsomt i lengden!

    Likt av 1 person

  3. Irene
    22. august 2014

    Oi, dette kunne jeg nesten ha skrevet selv… Med to tenåringsdøtre blir man automatisk nødt til å engasjere seg i dette. Det er et enormt press på utseende og kropp. Det er vondt å se hvordan jenter med lav selvtillit tror at utseendet er det som skal være utslagsgivende for at de skal få andre til å like seg, og det er vondt å se jenter forandre seg helt for å «passe» inn.

    Jeg har også vært innom noen blogger på blogg.no for å se hva som kan røre seg i den aldersgruppen. Det er «dagens outfit», «min hudrutine» og sminkevideoer, og det er sant og si ikke mye substans i det disse jentene er opptatt av. Heldigvis så kjenner jeg mange nok oppegående og flotte tenåringsjenter til at jeg vet at langt fra alle er like overfladiske. Men en del av de bloggene har nesten skremt meg langt til havs!

    Mine jenter har heldigvis hatt mange guttevenner som har gjort dem mindre opptatt av det jeg vil kalle jentefjas, men jeg ser at det skal lite til før de påvirkes til å tro at hvite tenner og løsvipper kan være nøkkelen til å få et bedre liv.

    Lik

    • Lammelåret
      22. august 2014

      Det som virkelig er skummelt med disse dagens antrekk-jentene er at de er med på å skape presset selv. «Kravet» på et «perfekt» ytre er omfattende, er mitt inntrykk, det må liksom være på plass før de gjør lekser, før de kan gå ut, før de selvfølgelig må sende bilde av ansiktet sitt på alle oppdateringer og publiseringer. Utseendet er det primære ved personen, ikke noe som bare er der eller som er der i tillegg, det er et poeng i seg selv. Det er jo ikke bra å måtte forholde seg til sitt eget ytre absolutt hele tiden. Det stjeler oppmerksomhet fra det som faktisk teller i livet.

      Godt å høre at du kjenner deg igjen i innlegget! God helg!

      Lik

  4. Heidi
    22. august 2014

    Jeg er så glad for at jeg var ung før internett og sosiale medier…
    Men jeg har uansett en følelse av at det er en fase vi bare må igjennom, i hvert fall vi jenter. Det har nok med usikkerhet å gjøre og man tror at selvtillit handler om utseende. Men de fleste av oss, heldigvis blir eldre og klokere, og finner ut at det er mer å være opptatt av enn utseende.

    Lik

    • Lammelåret
      25. august 2014

      Ingen er likegyldig til kroppen sin, men det er jammen meg befriende å slippe å konferere speilet før en våger seg ut av huset. Forhåpentligvis klarer vi å gjøre utseendet akkurat passelig viktig for ungene våre, slik at det ikke tar for stor plass.

      Lik

  5. Anja Elisabeth Holt
    22. august 2014

    Det er jo sykt slitsomt å se perfekt ut hele tiden, det kan jeg skrive under på…. neida, jeg går like gjerne i joggings som i drakt, hehe (da drakt er jobb og joggings er sofa). Det skal litt mot til, å vise hvem man er, det ytre ser alle og da trenger man ikke forholde seg til og mene så innmari mye mer? Enkleste utvei?

    Lik

    • Lammelåret
      25. august 2014

      Det beste er å ha en kropp som gjør det den skal og som ellers ikke tiltrekker seg oppmerksomhet, spør du meg..

      Lik

  6. trompetmor
    24. august 2014

    Jeg sier meg helt enig med det som er skrevet over! Det er altfor mye fokus på det ytre og jeg har så lyst til å skylde på sosiale medier. Folk legger ut et strøkent ytre, strøkent hus, strøkent familieliv…
    -og så ser du deg selv i speilet med krøller som står rett til værs, snubler i legoklosser på vei ut igjen og vet at du må avgårde for å handle siden vi skal ha bursdagselskap på ettermiddagen.. enkelte ganger føler deg som den eneste ene som ikke ser ut, som har det rotete og som ikke kan gå ut døra før du har gjort både det ene og det andre både med deg selv og huset.
    Men innerst inne er det slik vi har det alle mann! pytt pytt.. la det stå til…
    Dette er verre for ungdommen, de har ikke denne indre tryggheten man får som voksen, den tryggheten som sier at du vet at andre har det på samme måten, som gjør at du kan hoppe litt i hva andre syns om deg og gjøre dine ting! Du bryr deg ikke så mye om hva andre tenker om deg- fordi de har sine ting å bry seg med. Hvis vi vi slipper løs på litt av denne striktheten vi viser frem i sosiale medier vil flere gi etter. Vi må tillate oss å vise frem mer uperfekthet… Da vil andre senke kravene litt… ungdommene vil adoptere noen holdninger og tørre å vise mer av hvem de er, forskjeller og egenart!
    Jeg tror vi må starte med oss selv, hjemmet vårt og basen hvor disse barna vokser opp!

    Lik

    • Lammelåret
      25. august 2014

      Helt enig med deg, trompetmor!

      Bare så synd at det for mange tar utrolig mange år før en klarer å lande i «jeg er god nok og er mer enn mitt ytre»-erkjennelsen.

      Lik

  7. Heidi
    24. august 2014

    Utseendet er jo et område for en potensiell prestasjonen i det er å være pen. Ikke en prestasjon jeg setter særlig høyt, men det er for eksempel heller ikke sportslige prestasjoner. Jeg setter intellektuelle prestasjoner høyere, men de fleste må nøye seg med middelmådighet eller verre på det området. Har i det siste lurt litt på om de vonde følelsene som kommer av ikke å nå opp der er grunnleggende annerledes enn det vonde man føler når en ikke samsvarer med skjønnhetsidealene? Kaj Skagen harselerte litt rundt det på Facebook i dag, over lenken til en sånn fotokampanje der damer med valker og strekkmerker blir avbildet nakne. Artikkelen het «Når var sist gang du så et bilde av en kropp som lignet din egen i media [sic!]?» Skagen svarer: «Når gikk du sist i bokhandelen og kjøpte en bok som ligner på det du selv rasker sammen i sentimentale nattetimer?» Jeg begynner å lure på om det ikke først og fremst er skjønnshetsindustrien i seg selv man bør ta et oppgjør med, men de langt mer subtile meritokratiske holdninger samfunnet preges av: Du er hva du presterer. Det er vel det tankesettet som gjør at folk på død og liv må se andres strekkmerker og rot for å vite at de selv ikke er uten verdi. Og det som får disse tenåringsjentene til å opprette blogger som ikke handler om stort annet enn hvilke kjedebutikkantrekk de har på seg.

    Lik

    • Lammelåret
      25. august 2014

      Prestasjon i å være pen, tragisk egentlig. Iallfall når det gjelder helt vanlige folk; hvorfor må man liksom være modellpen hele tiden – forferdelig slitsomt!

      Til spørsmålet ditt: Jeg tror vi knyttet selvbildet til ulike ting: Prestasjoner på aksepterte områder (idrett) eller det som ses på som unødvendig fjas (utseendet), eller andre ting (tar bare for meg de to eksemplene dine). Utseendet kan alle forbedre og noen kan tjene penger på det. Samfunnet er visuelt, så da blir det kanskje forsterket denne «prestasjonen» som angår utseendet? Det er lett å vise til resultater. Hva oppstår de vonde følelsene fra? Kommer de fra egne skuffelser fordi en ikke nådde målene, eller fra manglende repsons fra omgivelsene?

      Jeg tror de fleste lager seg noen mål, og jobber for dem, om enn ikke veldig bevisst. Skuffelse (noen ganger selvbebreidelse, misunnelse mm) kan oppstå når en ikke når de målene, eller de målene samfunnet forventer en skal nå.

      Jeg ser ikke bort ifra at dårlige følelser kan oppstå slik du skisserer, selv om det er litt rart å tenke på. Den prestasjonen som ligger i å bruke kropp eller tanke til å skap noe annet enn sitt eget ytre, må jeg si henger mye høyest for meg. Det virker så meningsløst å investere masse i noe som likevel er kortvarig.

      Tror du at vi bare føler oss bekreftet dersom vi finner «oss» på nett? Apropos det siste du skriver. At vi hele tiden streber etter bekreftelser på selvbildet vårt?

      Lik

      • Heidi
        25. august 2014

        Helt enig i at det er tragisk, og desto mer fordi det som du sier er kortvarig. Også et godt poeng fra deg om at utseendet er noe alle kan forbedre og at det er en lett synlig prestasjon. Så har man bedriftene som tjener penger på disse bestrebelsene, men folk ville ikke kjøpt produktene eller «kjøpt» idealet om de ikke så et poeng i det. Dette er ikke noe griske hoder bare har bestemt seg for å prakke på befolkningen for å tjene penger, selv om det helt sikkert finnes noen av dem også.

        Det er vel menneskelig å søke bekreftelse, og en forutsetning for det sosiale samspillet som jeg helt klart forholder meg til som noe godt, men alt godt kan perverteres. Det er jo skrevet masse om avhengighet av sosiale medier og kampen om å få flest mulig «likes», for ikke å snakke om alle som drømmer om å bli berømt, kanskje enda mer enn de drømmer om å gjøre det arbeidet som liksom skulle gjøre dem berømt i utgangspunktet. (Ha, jeg hadde en gang en bekjent som gjerne ville bli forfatter, men hun syntes det var så kjedelig å skrive …) Jeg tror ikke det ligger noen nødvendighet i at det må være slik, at man bare skal føle seg bekreftet / god nok av oppmerksomhet eller når en ser seg selv (særlig feilene) i andre, hvilket nødvendigvis må bygge på en tanke om et slags hierarki man i det minst må forsøke ikke å havne på bunnen av, men det er på sett og vis det kulturen legger opp til. Dårlige prestasjoner vil nok oppleves som et større nederlag samt straffes hardere av omverdenen (f.eks. i form av manglende respons) der hvor mennesker måles ut fra prestasjonene sine og rangeres etter dem. Og klart, kulturer som ikke verdsetter prestasjoner er ikke bærekraftige, men jeg mener det finnes en mellomgrunn. Eller jeg tror det, men er ikke helt sikker på hvordan den ser ut.

        Lik

  8. fjellcoachen
    24. august 2014

    Fortsett å bruke stemmen din, Lammelaaret! Tror bildet er nyansert, men bekymres når jeg tenker på hvilke verdier småjentene jeg er bestemor for blir eksponert for i åra som kommer. Selvfølgelig er det stas for toåringen å føle seg fin, i en ny kjole eller nye hårstrikker, men det er så mye mer å legge vekt på enn utseende, mer varig, og mer verdifullt. Balanse er viktig,

    Lik

    • Lammelåret
      25. august 2014

      Ja, jeg tror ikke det blir noe lettere å være foreldre eller besteforeldre i årene som kommer. Det sosiale og økonomiske presset øker og det blir vanskeligere å stå imot.

      Lik

  9. Bjørn Hølbakken
    25. august 2014

    Forstår veldig godt det du sier her. Fasader, utseende og kropp blir gitt altfor mye plass. Mens verdier ramler av lasset og havner i støvet etter alt hysteriet, der de blir vanskelig å oppdage.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    Lik

    • Lammelåret
      25. august 2014

      Når det gjelder sosiale medier og nettavisene, så handler det vel om at det er mye lettere å vise et pent ytre enn pene tanker, for å si det litt teit.

      Hvordan kan en lettere vise tanker og verdier, tenker du? Hvordan kan vi gi det plass i den ytrestyrte mediehverdagen?

      Lik

      • Bjørn Hølbakken
        25. august 2014

        Vel, en kan jo bruke bloggen sin, slik du gjorde nå, og håpe at det en sier blir plukket opp av noen. Og så håpe på sommerfugleffekten. Alt må ikke være rosablogger for at noen skal plukke det opp. Noen finner støtte i det du sier, og det gir en innfallsport til både spørsmål og svar i dem selv. Men en kan også vise at det går an å etterleve det en selv står for, slik jeg opplever at du gjorde i forhold til forespørselen fra ukebladet.

        Ha en fortsatt fin dag.:)

        Bjørn

        Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 22. august 2014 av i Samfunn og meninger med stikkord , , , , , , , , , , .
%d bloggers like this: