Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

God nok rundt halsen

Jeg tror at alle som har kontakt med eget følelsesliv kan kjenne seg liten og usikker av og til.

Noen ganger trenger jeg bare litt trøst, en liten klem.

Andre ganger trenger jeg bekreftelse på at det som plager meg ikke er verdens undergang – sett i et litt større perspektiv. Faktisk kan det – strengt tatt – heller regnes som bagateller den dagen verden ser litt lysere ut. Det er rart med det derre tilbakeblikket!

At jeg er god nok, selv om jeg ikke blir elsket eller likt av alle.

At jeg også er god nok selv om noen har sterkt behov for å dømme meg ned for å løfte seg selv opp.

Andres definisjoner skal ikke gis makt over mine bedømmelser og indre erkjennelser. Tross alt så kjenner jeg meg selv best.

Og enkelte dager er den lille skriften, konkretiseringen av god nok det som trenger inn og som på en merkelig måte insisterer på innholdet.

Det er kanskje derfor jeg, som ikke akkurat er noen fashionista, likevel falt for smykket som Anja, fra bloggen Avdeling Holt gir bort.

Jeg burde ikke fortelle det til deg, for da får jeg konkurranse, men samtidig så vil jeg at du også skal få mulighet til å vinne smykket og samtidig reflektere litt.

God nok, bra nok!

Å være god nok, hva ligger i det? Er prestasjoner helt løsrevet fra følelsen av å være god nok, for deg?

Hva kan vi gjøre for å gi ungene selvtillit nok til å vite – innerst inne – at de er gode nok, ikke bare for foreldrene?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

6 comments on “God nok rundt halsen

  1. Kristine
    28. august 2014

    «God nok» pleide å være nært knyttet til prestasjoner (okay, da, det pleide å stå et likhetstegn mellom selvverd og hva jeg utrettet/ikke utrettet), nå er det heldigvis løsrevet. Egentlig et vanskelig spørsmål, men «god nok» i dag handler vel om å gjøre mitt beste mens jeg tar hensyn til formen min osv.

    Og en ting til!
    Rart du nevner det derre tilbakeblikket nettopp i dag. Jeg har nemlig tillatt små «katastrofer» (som om seks mnd ikke vil bety NOE som helst) ta fullstendig overhånd…
    Fortsatt god uke til deg, Lammelåret!

    Lik

    • Lammelåret
      31. august 2014

      Jeg tror at prestering er nært knyttet til identitet, og da er det kanskje ikke så rart om det også er knyttet til selvverdet? Jeg synes likevel det er en graderingsforskjell mellom å være verdiløs hvis presteringen på et gitt nivå uteblir og å få en god følelse dersom man presterer etter forventningene.

      Det er vel en grunn til at uttrykket «ledighet er roten til alt ondt» fortsatt brukes, for når meningsinnholdet i hverdagen blir borte, kan det destruktive og håpløse vokse frem – fordi det som skaper selvverdet blir borte.(selvsagt er det mer komplisert, men sånn i hovedsak..)

      Takk for dine refleksjoner. Ønsker deg en fin uke!

      Lik

  2. Anja Elisabeth Holt
    28. august 2014

    Mannen min hater det smykket. Jeg elsker det. Fordi den sier at jeg ikke skal streve så fælt med noe jeg kanskje aldri vil oppnå. Jeg sier det gir meg ro. Han sier jeg er best. Jeg sier takk. Og sier inni meg selv. Jupp, jeg er bra nok som jeg er.

    Lik

    • Lammelåret
      31. august 2014

      Å finne sitt nivå for ting er utrolig vanskelig. Er nok mange som strever med det! Så godt at du har funnet noen små knep!

      Lik

  3. Bjørn Hølbakken
    30. august 2014

    Hei.

    Jeg tror at for mange blir opplevelsen av seg selv som god nok eller ikke, etablert i ung alder. Og for dem som får med seg bekreftelsen av ikke å være god nok, vil det bli en lang kamp for å forandre på det. Noen klarer det aldri. Samme hvor «flinke» de blir, så blir det ikke bra nok, fordi en skiller mellom det å gjøre og det å være. I bunnen av oss ligger hele tiden stemmen fra fortiden. Noen ganger tydelig, slik at vi kan gjenkjenne hvor den kommer fra, andre ganger med usynlig opprinnelse.

    Jeg synes slike budskap som ligger i smykket er fine.:)

    Ha en bra dag.

    Bjørn

    Lik

    • Lammelåret
      31. august 2014

      Det tror jeg du har helt rett i, Bjørn! Den grunnleggende selvfølelsen etableres i barndommen/oppveksten, men heldigvis er det ingen dom, og det er mye man kan gjøre for å bedre selvbildet i voksen alder også.

      Takk for ditt innsiktsfulle bidrag, det stikker dypt!

      Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 27. august 2014 av i Personlig med stikkord , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: