Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jeg er glad i Theo

Han mistet moren sin da han var 13, faren mistet han mange år tidligere – ikke fordi han døde, men han stakk, rett og slett.

En stund tenkte de han bare hadde gått seg bort, forvillet seg vekk i fylla. Hvem savner vel en full mann? En mann som har nerver på utsiden og som konstant sender ut stress-signaler med grettent morraansikt som aldri våkner opp?

Man skulle tro at det skapte en del savn og angst når den store elefanten i rommet blir borte. Selv om svære elefanter for det meste tar plass og gir pustebesvær, er det noe med det man er vant med som gir trygghet; trygghet i det forutsigbare. Ser ikke ut som om det er noe tap i det hele tatt for Theo og mammaen hans, ja bortsett fra den økonomiske siden, da, men pyttsann, sånt ordner seg!

Noen år senere dør moren i en eksplosjon, Theo overlever.

2014-09-16 16.48.21

Da han kom til familien han skulle bo hos, var det som om verden falt på plass, riktignok i litt stivnede rammer, men likevel en slags trygghet som ga rom for overlevelse. Det var likevel først da han ble kjent med Hobie at han glemte tiden og klarte å puste igjen, og ble værende tilstede i seg selv.

Når jeg tar opp boka, kjennes det ut som om jeg leser om en bekjent. Hobie kommer ut av boken, Theo sitter et sted inni meg.

Det kjennes godt å være sammen med Theo, han er blitt en del av det jeg gjør hver dag.

Rart hvordan enkelte romanpersoner gis eget liv og vokser ut av rammene de er skapt innenfor!

Enkelte bøker klarer jeg neste ikke skille meg fra, og når det er en lånebok vil jeg nesten ikke gi den fra meg igjen, blir skikkelig knyttet til boken. Hvis det er en bok jeg eier, kjennes den personlig – selv om den ikke skildrer mine erfaringer eller speiler livet mitt.

Stillitsen av Donna Tartt er den tykkeste boken jeg har lest. Jeg er ikke begeistret for tykke bøker, tenker med skrekk på fem hundre restsider som jeg prinsippfast skyver meg gjennom – en bok kan selvsagt ikke avluttes ulest!

Jeg har lest omtrent 200 sider av denne over 800 sider lange boken. Jeg forventer at resten av boka kjennes like nær som starten.

Jeg trenger min daglige dose Theo!

**

Knytter du deg til bøker eller romanpersoner?

Føler du noen ganger at forfatterens kjendisstatus kommer i veien for fortellingen?

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

6 comments on “Jeg er glad i Theo

  1. Refleksjon på livsvegen
    16. september 2014

    Sterkt..
    Ja, innimellom kjem dei på ein måte ut av boka..
    Slik at du (nesten) trur at du har møtt dei og kjenner dei personleg.
    Høyrest ut som ei spennande bok å ha på lista over bøker ein absolutt burde ha lest.

    Fin kveld!

    Lik

    • Lammelåret
      16. september 2014

      Jeg tar meg i å lure på hvordan det går med visse personer – mange år etter jeg sluttet å lese boken de bodde i!

      God kveld til deg også!

      Lik

  2. Kristine
    17. september 2014

    Denne boka har liksom dukket opp litt her og der i det siste – blogger, Amazon – og nå tar jeg dette innlegget som et tegn på at jeg MÅ lese den! Takk, takk, jeg gleder meg 🙂

    Og ja, jeg knytter meg til romankarakterer. Ikke ofte, men når jeg først gjør det lever jeg meg helt inn i deres verden og gleder meg til mine dager er over så jeg kan dykke inn i deres 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      17. september 2014

      Jeg pleier ikke lese det alle andre leser, men akkurat denne ville jeg ta fatt på. Det kan være litt deilig med en lang bok innimellom, det blir en annen ro når boka er lang.

      Lik

  3. Line
    17. september 2014

    Denne boka har ikke fanget min interesse i det hele tatt – før nå! Den høres jo kjempespennende ut, jeg tror kanskje jeg må få tak i den, jeg.

    Lik

    • Lammelåret
      17. september 2014

      Hehe.. så bra at den frister nå!
      Du får si ifra hva boka gjør med deg dersom du leser den.

      Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 16. september 2014 av i Vi leser, ser film og mener med stikkord , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: