Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Store-barn-fordelene

Å være mamma til barn som nærmer seg slutten av barneskolen er fantastisk!

Vi kan stadig ha foreldremøter – helt uten barnevaktutgifter.  I kveld har vi hatt rullende foreldremøte, en biltur på en drøy halv time. Noe sånt kunne vi bare drømme om for noen år siden. Nå drar vi bare. Frihetsfølelsen popper til værs bare ved tanken. Bare dra ut lissom.. Det kjennes nesten uhørt, litt småfrekt.

Her kommer vi, to som ser stadig mer voksne ut, på biltur en mandag – uten barneseter. Tjohei!

2013-11-30 16.31.05

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

3 comments on “Store-barn-fordelene

  1. Irene
    22. september 2014

    Det er deilig! Husker første gang vi kunne dra på konsert mens ungene var hjemme alene, 17, 14 og 10 år. Jeg fikk riktignok en sms underveis fra 14-åringen hvor det sto «Jeg hosta så jeg kasta opp… :-)» (merk smilefjeset…) Det viste seg etterpå at hun hadde lungebetennelse…

    Jeg er også enig at det finnes få, om noen, ulemper med store barn.

    Lik

  2. mammaglitter
    23. september 2014

    Jeg husker også første gangene vi var ute alene, vi dro faktisk ut i skogen og lagde bål, satt å skravlet og nøt en kaffekopp i ro og mak.. dette var før småtrollene kom i hus. Deretter som du forstår så fikk vi to små og var tilbake til der vi var. Vi valgte oss altså tilbake til det som var. Vi fikk masse reaksjoner… «og så nå som barna begynte å bli så store og selvstendige?».. ja, nettopp!!.. men vi syns det var helt greit:)
    I dag er det sånn at de store passer de små innimellom og vi kan fortsatt ta våre turer alene.
    Jeg har forresten ny blogg
    -Trompetmor-

    Lik

    • Irene
      23. september 2014

      Det er så greit med alle som er fornøyd der man er! 🙂

      Jeg syntes det var greit å være småbarnsmor med alt som hørte til, nettopp fordi at de var sånn livet var da. Da ungene ble større, så var det helt greit, og jeg savnet veldig lite av de typiske småbarnstingene. Får man atpåskatter, så er det tilbake til småbarnskavet igjen. Men da vet man jo også av erfaring at det som virker kavete og masete, det går over igjen. 🙂

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 22. september 2014 av i Foreldrerollen med stikkord , , , .
%d bloggers like this: