Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Unødvendig drop-out ungdom

Nesten halvparten av norske skoleelever fullfører ikke videregående skole på forventet tid.

Tragisk ikke sant?

Vet du hva? Jeg er ikke så sikker, for som jeg skrev i

Feminister: Dere gjør en dårlig jobb!

så er diagnoser innafor psykiske helse-feltet ofte en normal reaksjon på et unormalt press. Det er ikke personen som er syk, men samfunnet som er sjukt.

Raseri som vendes innover gir sykdom. I en intenst smilende verden er det vanskelig å være den sure megga som påpeker feil utenfor henne selv.

Vi gjør alle vår helse, er alle vår egen lykkes smed, ikke sant?

Jeg er skeptisk til å kalle ungdom som ikke takler videregående for drop-outs. Jeg er kritisk til om navende ungdom er sleipe utnyttere. Jeg tror navingen kan være uttrykk for håpløshet og være et stille opprør mot samfunnets urimelige krav.

Ungdom er ikke bortskjemte og blir det iallfall ikke uten foreldres gode bidrag!

Hvorfor skylde på ungdommen for noe en som foreldregenerasjonen har forårsaket?

Tidligere, før en eller annen skolereform, var det et valg om man ville ta videregående. På den ungdomsskolen jeg gikk, var det ikke forventet at alle skulle ta videregående. Hvis du heller ville jobbe på butikk, var det greit. Hvis du ville bli tømrer, så gikk du på tømmerlinja og hvis du ville bli baker eller konditor, gikk du på den linja. Du slapp å forholde deg til alle mulige fag som var irrelevante for arbeidshverdagen du skulle ut i.

Det var akseptabelt å jobbe på verksted, manuelle jobber var godt nok. Du ble ikke fremstilt som en byrde for samfunnet fordi du valgte vekk teorien.

I dag kalles du drop-out hvis du ikke fullfører, hvis du ikke har teoretiske anlegg. Samfunnet skaper klienter når verdigheten uteblir. Ungdom som tidligere kunne ta jobb i butikk, som kunne feie gulvet i frisørsalong og vaske utstyr eller som kunne rydde i et verksted, og som ble inkludert ved å være en del av arbeidsstokken, blir i dag skyflet ut. Noen av dem rett i fanget på NAV.

Vi som samfunn, vi i foreldregenerasjonen, gjør det ikke lett for ungdom å avvike fra det vi regner som normalt – som er minst bachelorgrad. Å bare ta yrkesfag er langt i fra godt nok, det er lenge siden manuelle yrker ble ansett for å være godt nok.

Når vi kaller ungdom som ikke går tre år på videregående (fordi vi har sviktet dem siden første klasse!) for drop-outs,  så skaper vi drop-outen, da skaper vi ungdom som ikke føler tilhørighet, som opplever at de ikke er gode nok og som trekker seg vekk av samme grunner. Ungdommen er ikke problemet – det er vi voksne som har skapt samfunnet de ikke når opp i!

Drop-out-ungdommen er samfunnsskapt – hun er symptom på prestasjonssamfunnet der bare det perfekte aksepteres.

Det er på tide at vi stiller spørsmål ved oss selv, ved forventningene vi har til ungene våre. Det er på tide at vi er mer kritisk til oss selv enn til dem.

Det er på tide å sette verdighet på kartet!

**

Kilder og inspirasjon:

VG – Det tause opprøret

Morgenbladet – De manuelle

**

Del gjerne slik at flere nye stemmer blir med!

Du kan like lammelårtanker på Facebook, (husk å huke av for å få varsler) følge bloggen via wordpress eller bloglovin

**

Er du enig?

 

 

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

17 comments on “Unødvendig drop-out ungdom

  1. Marit Øimoen
    23. september 2014

    Jeg tror som deg – den offisielle formen er blitt for trang, de som ikke makter å presse seg inn i den mister motet til å finne sin egen. God tekst!

    Lik

    • Lammelåret
      23. september 2014

      (jeg ville ha denne inn som debattinnlegg i ei avis, men så har jeg ikke kapasitet til å tilpasse teksten, derfor blir den stående her)

      Tror jeg må skrive om prestering og belønning i et annet innlegg, for det ser ut som om folk synes det er fælt å forvente noe av ungene – det er det ikke.

      Lik

      • Marit Øimoen
        23. september 2014

        Det er fælt å IKKE bli satt forventninger til. Men det at vi forventer at barna (og vi alle) SKAL være lykkelige, for det er ingen grunn til å ikke være det, med alle muligheter vi er velsignet med, er en umulig forventning. Er det ikke der det ligger en forskjell?

        Lik

        • Lammelåret
          23. september 2014

          Jo, absolutt. Lykkekravet er ødeleggende. Mange sier at det er nok å gjøre sitt beste, men jeg mener det er urimelig, hvis en skal gjøre sitt beste hele tiden, blir en utbrent.

          Det må være rom for drittdager også, både hjemme og ellers i samfunnet. Hvis vi ikke får være hele mennesker, skaper vi sykdom.

          Lik

      • Frk. M
        23. september 2014

        Når jeg leste dette tenkte jeg, «wow, hvorfor er ikke dette en kronikk i en avis?»
        Hvis du ombestemmer deg, så tror jeg dette er en vinkling veldig mange trenger å høre. Og det er jo veldig aktuelt nå , eks «det skjulte ungdomsopprøret», tror jeg innlegget ble kalt. Du har sikkert lest det 🙂

        Jeg har også følt at «noe» ikke stemmer helt ifht hva disse ungdommene kalles/behandles, men hadde aldri klart å sette ord på det på den måten som du har gjort her. Veldig godt skrevet!

        Lik

        • Lammelåret
          23. september 2014

          Takk for at du leste og for fine ord!

          Ja, det sier mye om hvordan vi har organisert oss og om de strukturelle forholdene – når ungdoms diagnoser og naving øker i antall. Da må vi se nærmere på systemet rundt og ikke bare kritisere enkeltindividene.

          Lik

  2. marwinna
    23. september 2014

    Enig i at verdien av arbeid utenom den teoretiske veibanen er undervurdert og at det er tragisk – både for de som har anlegg og lyst til å gå den veien etter ungdomskolen, og for samfunnet forøvrig fordi det er hele tiden behov for dyktige folk som liker det de holder på med (føler verdighet!) innenfor håndverker yrker o.l. Samtidig er det lov å stille spørsmål til NAV’s rolle – er det «for lett» å ty til den ordningen, i forhold til å få seg en lœrlingsplass eller arbeid?

    Litt til sammenligning og egen erfaring, så kan barn som alltid får penger hjemme når de trenger det, vokse inn i en tendens til å forvente om at det alltid vil dukke opp penger uansett hvor mye de roter det til for seg selv. Jeg har ikke noe svar på hva som kunne vœrt bedre, fordi jeg er ikke imot et velutbyget sosialsystem for de som trenger det – men det er en utfordring når unge lœrer at det er lettere å holde fast i en livbøye enn å lœre å svømme selv.

    Lik

    • Lammelåret
      23. september 2014

      Vet du, jeg tror vi kommer godt på vei ved å ha klare, positive forventninger til ungene våre, da mener jeg ikke bare de vi er foreldre til, men de som er unge i dag. Det gjelder ikke minst skoleverket, nærmiljøet, at folk føler seg inkludert i idrettslag mm.

      Noen er redde for å bruke ordet ‘nei’ til ungene sine og lar de slippe unna med for mye, det er ikke bra. Mye av det kan forstås gjennom den konstruerte tidsklemma og i forestillingen om at slitenhet er farlig og truende, der vi ikke aksepterer oss selv som hele mennesker – og ikke bare den «vellykkede» glansede siden av oss. Sånt smitter over på ungene. Unger trenger grenser og motstand, og får bekreftelser og stolthet gjennom det.

      Ja, jeg tror nok det er viktig å se på navs rolle her. Hva bidrar de med til unge under 20? Hva slags holdninger blir formidlet? Jeg husker en artikkel/undersøkelse som viste at studieveilederne på ungdomsskolen veiledet personer med såkalt utenlandsk opprinnelse vekk fra studier som krever en del. Slike rasistiske holdninger gjør ikke akkurat ting bedre, for å si det sånn. En slags kartlegging kunne nok vært på sin plass.

      Takk for et godt innspill!

      Lik

      • marwinna
        24. september 2014

        Uff og uff, dårlige rådgivere kan gjøre større skade enn ingen rådgivere til tider – har også opplevd hårreisende råd på veien og har heldigvis hatt ressurser rundt meg (og litt sunn fornuft i pappen) som har skjønt at ting ikke henger på greip.

        Grenser og krav er viktig. Og respekt for følelser og reaksjoner – uten at det nødvendigvis flytter grenser. En dose ydmykhet og kontinuerlig refleksjon kommer godt med på veien har jeg kjent på selv … Ingen er perfekte. Men alle er verdifulle. Klarer man å formidle det til barna så de tror på det – så er endel av grunnlaget lagt. Håper jeg 🙂

        Lik

  3. ToPlussTre
    23. september 2014

    Så enig med deg!! Norge trenger annen arbeidskraft enn akademikere. Vi er alle forskjellige og det er helt selvsagt at det ikke passer alle å ta en bachelorgrad på universitet. Sånn burde det også være! Vi legger altfor stort press på de unge.

    Lik

  4. Ellinor
    23. september 2014

    Høres jo veldig dramatisk ut med «drop-out» da.. Betyr jo ikke at de ikke kan fullføre senere, eller gjøre noe annet. Syns drop out høres ut som om de ikke skal gjøre noe.
    Jeg er jo selv en sånn, men etter noen år vile jeg studere likevel, gjorde ferdig vgs og tok en mastergrad. Men vi trenger uansett folk i alle jobber, ikke bare de som man må ha utdannelse til.
    Det som er et større problem er at jeg syns det er for lett å «nave». Og det uavhengig om man hopper av vgs for å gjøre det eller gjør det senere i livet. Det er også for lett å bare gå arbeidsledig og få dagpenger, mens det er massevis av både renholdjobber og arbeid i omsorgsyrker som er ledige.

    Lik

  5. Kristine
    24. september 2014

    Flott tekst (du skriver så skarpt + presist, jeg elsker å lese) og en interessant vinkling. Fine kommentarer også.

    Lik

  6. underveis
    24. september 2014

    Rett skrevet og observert. Parallell til begrepet funksjonshemmet – det er man bare der hvor det er en mismatch mellom individ og miljø – at miljøet ikke er tilrettelagt individet. Altså at det er samfunnet som gjør oss til drop-outs, funksjonshemmede osv. fordi det verken aksepteres at vi er forskjellige eller legges til rette for at vi er forskjellige.
    Og min første tanke var også at dette hører hjemme som kronikk på ytring eller lignende. Du kan prøve. De kan redigere for deg også, så kan du bare akseptere det de gjør feks.

    Lik

  7. Tilbaketråkk: Frykten for det ordinære | ToPlussTre

  8. doktrine
    26. september 2014
  9. Tilbaketråkk: Lamme Lår

  10. Tilbaketråkk: Velg NÅ! | Lamme Lår

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 23. september 2014 av i Samfunn og meninger med stikkord , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: