Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Tvangsinnmeldt i barnehagen?

 

Hvis kontantstøtte er å betale kvinner for å være lenger hjemme, må det bety at en kvinne sier hun vil begynne å jobbe, men blir nektet i døra og pådyttet en bunke sedler. Skjer det?

Hvis det ikke lønner seg å jobbe for en kvinne, fordi hun får kontantstøtte: da er hun allerede underbetalt. Skal vi gjøre noe med det?

Å betale folk for ikke å benytte et velferdsgode er prinsipielt tvilsomt.

– Marie Simonsen –

Se for deg at du kommer med barnet ditt til barnehagen, du blir stoppet i døren, nærmest dyttet vekk, og kastet penger etter: Vi betaler deg for å holde deg unna oss! Skjer det?

I tillegg er det dårlig for integrering og kvinners økonomi, og det holder barn som trenger det mest, borte fra en viktig læringsplass.

– Marie Simonsen –

Så kontantstøtta er en større årsak til innvandrerkvinners lave tilknytning til arbeidslivet enn diskriminering? Hvor finner jeg dokumentasjon på det?

Jeg synes ikke det er rart at flere innvandrerkvinner enn kulturelt norske kvinner er hjemme med sine barn. En ting er at mange av disse kvinnene kommer fra krigsherjede land og er traumatiserte og allerede er mottakere av økonomisk hjelp fra NAV. En annen ting er at den som er ny i landet ofte trenger lang tid på å bli integrert. Skal vi si nekte disse kvinnene å få barn inntil de er etablert på det norske arbeidsmarkedet? Hvordan gjør vi det?

Spør du meg, så er kontantstøtta blitt en syndebukk for å slippe å se på diskrimineringen innvandrere blir utsatt for. Det er arbeidsgiveres holdninger vi må se nærmere på!

Men, innvender Støre, det er jo bare snakk om en kort periode. Han vet kanskje at et halvt år er det som skal til, men hvorfor ikke et år, to år? Han mener altså at kvinner skal ta seg ulønnet permisjon i et halvt år pluss, mot noen lusne tusenlapper fra det offentlige.

– Marie Simonsen –

Nja, det var vel ikke det Gahr Støre sa på Debatten på nrk torsdag? Han ville ikke bruke kontantstøtte-ordet, noe jeg godt kan forstå, det er jo blitt en klisjé. Iallfall: Han var vag og generell, nevnte tidskonto – som er en ordning vi allerede har. Foreldrene må ikke ta ut all permisjonen på ett år, men kan finne andre løsninger som strekker permisjonen ut til tre år. Om det ikke er fleksibilitet, så vet ikke jeg hva fleksibilitet er. Med andre ord, så trenger ikke kvinnen ta ut ubetalt permisjon. Feil igjen, Simonsen!

Ved å omfavne kontantstøtten, har Støre tatt far ut av regnestykket igjen.

– Marie Simonsen –

Har han? Jeg vet ikke helt. Jeg synes G.S kunne putte far inn. For hver dag far velger tid med barnet sitt, kan han få utbetalt en dagslønn for det – et reelt beløp som erstatter hans lønn – det er da kontantstøtta er en reell konkurrent til arbeidslivet, eller at vi kan si at vi betaler foreldre for å ikke jobbe. Rart at ingen ansvarlige politikere har foreslått det, men fortsetter å gnåle om at kontantstøtte holder folk utenfor arbeidslivet (ånei, ikke folk, men kvinner!).

Det jeg reagerer litt på med Støres innlegg på Debatten (nrk torsdag), er at det virker som om det er en selvfølgelighet at alle barn skal begynne i barnehagen innen andre leveår. Nærmer vi oss at alle barn blir innmeldt i barnehagen fra fødestua, som de blir i Den Norske Kirke? Nærmer vi oss at vi må aktivt takke nei til barnehageplass for å ikke få, som vi må huske å avbestille en bokpakke fra bokklubben? Blir det snart slik at vi får kontantstøtte fra f.permisjonspengene tar slutt til vi blir tilbudt en barnehageplass og dersom vi svarer neitakk, så mister vi også kontantstøtta? Altså en form for snikbarnehageifisering?

**

 

Innlegget bygger på Marie Simonsens hovedkommentar 27.september 2014:

Ran på høylys dag

og Debatten på nrk torsdag 25.9.2014: LENKE

**

Lik gjerne Lammelårtanker på Facebook (husk å krysse av for få varsler).

Del gjerne!

**

Les også Marit Øimoen sine tanker om temaet:

Året da norske kvinner ble politisk betalingsmiddel

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

19 comments on “Tvangsinnmeldt i barnehagen?

  1. Heidi
    28. september 2014

    Ja, jeg tror vi er på vei dit. Vi har allerede politikere som har foreslått ett eller flere obligatoriske år i barnehagen, av etter min mening litt gufne grunner. (Glem far som undervurdert omsorgsperson, hverken mor eller far kan måle seg med fagfolk!) Nå kan det bli vanskelig å gjennomføre, men sterkere institusjonelle og normskapende hindere for å velge bort barnehage, er ikke så usannsynlig. Der kan vi sammenligne med skolen – hvor mange vet egentlig at det ikke er skoleplikt i Norge?

    Lik

    • Lammelårtanker
      28. september 2014

      Gode poenger her, Heidi!

      Lik

    • Abelone
      1. oktober 2014

      Er det ikke skoleplikt i Norge?? At man ikke må gå i den offentlige skolen er så, men alle barn i Norge har vel rett til og krav på undervisning i en eller annen form?

      Lik

      • Lammelårtanker
        1. oktober 2014

        Det er undervisningsplikt, ikke skoleplikt. Akkurat hvordan det kontrolleres at barnet får undervisningen det har krav på, vet jeg ikke. Kanskje Heidi kan skrive mer om det?

        Lik

      • Heidi
        4. oktober 2014

        Det er opplæringsplikt og foreldre velger hvordan de vil oppfylle plikten selv, enten det er hjemmeundervisning, privatskole eller offentlig skole. Alt dette er regulert av Opplæringsloven, og hjemmet (som skolen) samarbeider med kommunen. Det heter forresten at skolen skal bistå foreldrene i opplæringen av barna.

        Lik

        • Abelone
          7. oktober 2014

          Det var interessant! Særlig om man tenker på permisjonsdebatten som har vært. Kan da skolen egentlig nekte foreldrene å ta barna fri? Hvis det er foreldrene og ikke skolen som har ansvaret, mener jeg. Og kan man som foreldre stille krav til skolen dersom man ikke er enig i undervisningsmetoder og innhold? Eller står skolen fritt til å bestemme selv – og er det i så fall samarbeid?

          Lik

          • Heidi
            7. oktober 2014

            Vel, når barna først går på en skole, er de underlagt skolens reglement, og fraværsreglene er også en del av Opplæringslovens forskrifter, så barna kan miste (akkurat den) skoleplassen om de bryter reglene. Og som kjent har noen kommuner ekstra streng håndhevning av reglene. Så kan man diskutere om alt dette er rett, og jeg mener at den økende rigiditeten og detaljstyringen (som forskriftene bærer preg av) på dette området ikke er det. Ellers er det også et tankekors at foreldres innspill ofte ikke lyttes til, selv om de i prinsippet og etter loven skal det – her er privatskoler flinkere enn den offentlige skolen. Men hvor er de virkelig store protestene? Nordmenn er jo generelt ganske føyelige overfor det offentlige – på godt og ondt.

            Lik

            • Lammelårtanker
              9. oktober 2014

              Enkelte foreldre er så opptatte av å «bestemme selv» at de tar ut ungen av skolen slik at de kan dra på ferie, i mine øyne er det ekstremt, men det er lov.

              Lik

              • Heidi
                10. oktober 2014

                Jo, jeg kan være enig i det, men jeg synes også det kommer litt an på grunnene til at turen legges utenom skoleferien osv. Også om det handler om prinsipper og ikke bare trass.

                Lik

  2. Jørgen
    28. september 2014

    Dette synes jeg var et heller lite gjennomtenkt blogginnlegg… For det første setter du opp et par falske problemstillinger og påstander som ikke henger sammen med innlegget til Simonsen. Det første er det med å betale folk for ikke å benytte et velferdsgode. A/S Norge har brukt ekstremt mye penger på å få full barnehagedekning, nettopp for at folk skal kunne være i arbeid vel vitende om at barna deres blir tatt godt vare på. Så kan man si at det er opp til den enkelte å benytte dette tilbudet eller la være, men kontantstøtten er uten tvil en betaling for å la være og bruke denne muligheten. Det andre er sammenligningen med diskriminering. Hvor har Simonsen sagt at kontantstøtten er en større årsak enn diskriminering? Hun skrev at det er en årsak, ikke at det er den største. Argumenter gjerne mot Simonsen, men hold deg til det hun faktisk skrev.

    Tidskonto er kun en alternativ måte å ta ut foreldrepermisjon på, og vil kun gi økt fleksibilitet kombinert med arbeidslivet, det gir ikke mening å kombinere tidskonto med kontantstøtte. Jeg benyttet selv tidskonto da jeg skulle overta foreldrepermisjonen fra min kone, men var da selvfølgelig i jobb resten av tiden. Jeg kunne da ikke gå hjemme og henge de dagene jeg ikke var hjemme med datteren min. Lurer litt på hva du egentlig mener med den delen av kommentaren din.

    Hvor lenge mener du far (og mor, for den sakens skyld) skal få utbetalt en dagslønn per dag han (hun) er hjemme med barnet? Vi har jo allerede verdens beste ordning rundt dette, også kalt foreldrepermisjon… Og det viser seg jo gang på gang at far stort sett kun tar ut den delen av permisjonen han må. Ikke så mye som han eventuelt har mulighet til. Det er mer eller mindre ren tvang som har ført til at norske fedre tar så mye foreldrepermisjon som de gjør. Far tjener som oftest mest, og ethvert valg som fører til at familiens økonomi blir dårligere er et dårlig valg. Derfor blir mødrene oftere hjemme, i tillegg til at det oftere er mødrene som setter samværet med barna over effekten på familiens samlede økonomi. Man kan ønske likestilling alt man vil, men faktum er at menn og kvinner velger annerledes når det gjelder barn og jobb.

    Lik

    • Lammelårtanker
      28. september 2014

      Hei Jørgen!

      Hva kontantstøtten er og ikke er, kommer an på øyet som ser. Kontantstøtta kan være kronene som holder enkelte borte fra arbeidsmarkedet, men i virkeligheten: Hvor mange er det snakk om? For det er ikke til å komme bort ifra at det koster å jobbe; barnehageplassen koster og er dyrere enn å motta penger, men er dette så omfattende at det er et problem?

      Jeg synes det er langt mellom å se på dette i en større sammenheng (hvorfor er disse kvinnene hjemme? Ville de vært det uansett? Eller er det utelukkende kontantstøtta som gjør at de ikke jobber?) og å si at kontantstøtte i seg selv er problemet og selve årsaken til at kvinner ikke jobber. Jeg tror lite på det.

      For dersom kontantstøtta virkelig var en trussel mot norsk arbeidsliv, så ville den vært betydelig høyere enn den er.

      Jeg tror nok at de som velger å være hjemme med k.støtte (altså reelt, de som kunne valgt jobb, som ikke er hjemme pga store omsorgsoppgaver, pga egne helseutfordringer mm), ville vært det uavhengig av støtta. Jeg tror det bunner i idealistiske valg, i verdier og samfunnssyn.

      Med kommentaren om tidskonto og kontantstøtte så er ikke Støre tydelig, så jeg vet ikke hva han egentlig sikter til. I Debatten var han vag. Hvis han snakker om tidskonto, gir han ansvaret til den enkelte familie. Hvis han mener kontantstøtte, gir han ansvaret til samfunnet. En presisering hadde vært flott.

      Jeg er helt uenig med deg når du bruker ordet «tvang» i forbindelse med f.permisjon og fedrekvote. Det er ingen permisjonstvang i Norge, det er helt fritt å gå tilbake i jobb når man ønsker det.

      Jeg er for fedrkvota og mot en uthuling av den. På hvilket nivå utbetalingen skal ligge (hvor mange G), er jeg ikke sikker på.

      Hvorvidt verdien som ligger i å være hjemme med barnet settes opp mot økonomi, er en individuell greie. Noen planlegger, noen gjør det ikke; noen tilpasser livet sitt med barn, andre gjør ikke det; noen foretrekker å jobbe mens andre foretrekker å forsørge barnet og familien.

      Jeg er for valgfrihet, da også i å velge å være hjemme med barn istedenfor å benytte seg av bhg-plass, eller å velge barnehage framfor å være hjemme med barn utover f.permisjonstiden. Jeg mener vi må jobbe for at begge deler skal oppleves som reelle valg. Men å diskutere samfunnsøkonomien i dette er også viktig.

      Hva er riktig å bruke fellesskapets penger på?

      Lik

      • Jørgen
        30. september 2014

        Selvfølgelig er det ikke permisjonstvang i Norge, men det var faktisk først da pappa var nødt til å ta pappapermisjonen (hvis ikke ville permisjonen gå tapt, den kunne ikke overføres til mamma) at fedre i Norge generelt sett begynte å ta foreldrepermisjon. Vi som gjorde det før dette, og spesielt som tok ut mer enn pappakvoten, hørte definitivt til unntakene.

        Tror du ikke det sier litt om lønnsnivået til flere mennesker i dette landet i forhold til kontantstøtten, når selv en lav kontantstøtte er nok til å få det til å gå rundt? Vi har tenkt tanken nå med vårt siste barn, og grunnen er blant annet kontantstøtte, men også at vi da slipper utgifter til SFO og barnehage. Vi har tre barn, og bare SFO- og barnehageutgifter er ca. 8000 i måneden. Legg på 6000 kroner i kontantstøtte i måneden, som er dagens beløp, og ingen utgifter til å komme seg til og fra jobb, så er vi oppe i ca. 15.000 spart _netto_lønn. Det er faktisk mer enn nok til at vi hadde klart oss godt på dette som tillegg til min lønn. Dette hadde blitt et lite økonomisk tilbakeslag (hun tjener per nå rett over 20.000 netto), men ikke så stort at vi ikke hadde klart det. Imidlertid, siden min samboer ikke er norsk, og trenger jobben for å få opparbeidet språkkunnskaper og omgang med andre nordmenn så valgte vi at hun skulle fortsette i jobben. Men kontantstøtten hadde vært det som skulle til for at vi hadde valgt det, uten den så hadde det ikke vært økonomisk mulig for vår del.

        Dette er altså tilfellet for oss, med tre barn, og min samboer som har en årslønn på rundt 400.000. For innvandrerkvinner, som enten ikke er i arbeid, eller som har utsikter til relativt dårlig betalt arbeid, pluss kanskje andre små barn hjemme, så er dette en no-brainer. Det er ikke veldig langt ned man skal i årslønn kombinert med mer enn ett barn, som gjør at det faktisk blir økonomisk gevinst av å ta imot kontantstøtten fremfor å jobbe. Dette er da også ofte jobber med ugunstige arbeidstider, slik at de får se mindre til barna osv., med alt det fører med seg. Jeg skjønner godt at de velger kontantstøtte, og joda, det er faktisk kontantstøtten som gjør at dette er mulig, enten du velger å tro det eller ikke.

        Lik

        • Lammelårtanker
          1. oktober 2014

          Supert å høre fra deg igjen, Jørgen!

          Jeg synes du setter ord på noe viktig her, nemlig at med flere barn ser regnestykket annerledes ut. Når disse tingene debatteres regnes det ofte med bare ett barn, men som vi vet får de fleste flere barn og da forandrer regnestykket seg.

          Jeg er både positiv og negativ til ks. Jeg er skeptisk til et høyere beløp, som nå 6000,-. Jeg synes det skal lønne seg for funksjonsfriske mennesker å jobbe og synes det er tragisk og helt feil om det lønner seg å bli hjemmeværende for noen slik at de holdes utenfor arbeidslivet. Derfor må det være et tak på ks, men akkurat hvor det går er jeg usikker på.

          Lik

  3. Irene
    28. september 2014

    Et veldig godt innlegg! 🙂

    Du setter ord på det samme som jeg tenker her.

    Lik

  4. Tilbaketråkk: Sjekk den enorme hårforandringen! | Lammelårtanker

  5. Anna-Marie Laberget
    29. september 2014

    Gode refleksjoner og godt skrevet!

    Lik

  6. Tilbaketråkk: Barselgruppe søkes – hva er viktig for DEG? | Liselotte Aune Lee

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: