Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jeg er også pisslei, Sofie!

Når ungene aldri skal gjøre en innsats hvis det krever litt anstrengelse, alle behov skal dekkes umiddelbart og alt som gir motstand skal feies unna så snart vi kan forestille oss at den kommer, ja da gjør vi ungene våre handikappede! Når vi driver på med alt det tullet i frykt for en brukket arm eller for liten fritid, ja da har vi rett og slett gitt opp foreldreoppdraget vårt.

Med skrekk leste jeg før jul at foreldre tror de må lære ungene å drikke, men å gjøre leksene, nei det var visst ikke så viktig. Hjelpes, hvor er vi på vei?!

 

Forventningenes makt

Verden er et skremmende sted og stakkars oss som må være der. Spør du meg, så trenger unger litt mer slækk, litt mer humor og litt flere grenser og mere ros. Resultatet er ikke så viktig som innsatsen, og ungene har bare godt av å vite hvor foreldrene står og hva vi forventer av dem. Det virker som om forventninger og krav er en slem ting å være tydelig på, men igjen: spør du meg så har ungene bare godt av det.

Ungene navigerer etter forventningene vi har til dem. Hvis vi forventer slabbedasker, slutter ungene å gjøre, forventer vi frekkheter og smuler i sofaen, så får vi det, forventer vi seriøs jobbing med leksene og gir vi positiv oppmuntring og viser positiv interesse og har en spørrende holdning, så vil ungene prestere.

Unger vil følge opp og være lydige, de ønsker faktisk å gjøre de handlingene som gir ros og positive tilbakemeldinger (som ikke alltid er i form av ord). Å være tydelig på forventninger er å være en trygg voksen. Det er likevel viktig å huske på at prestasjoner aldri skal være en betingelse for positiv oppmerksomhet eller kjærlighet!

 

Torturreres på jobb

Jeg skjønner meg ikke på foreldre som ikke støtter ungene sine, men som synes det er skolens skyld at ungen ikke får fritid, som verdsetter fritiden høyere enn arbeidstiden. Det er ikke fritiden som gir deg selvtillit, som bygger opp selvbildet ditt og evnene dine, det er læringen og bokkunnskapen – sammen med den praktiske opplæringen!

Jeg bekymrer meg for foreldre som setter så stor pris på fritiden sin at de bruker arbeidstiden sin til å verbalisere all sin lidelse – og som ikke kan holde seg fra å skryte hemningsløst av all avspaseringen de kan ta ut; som tar fri mest mulig når de skal til tannlegen og helst legger opp til en time så sent at det ikke er noen vits i å vende tilbake til jobb etterpå!

Jeg sperrer opp øynene når folk åpenbart lider på jobb og utsettes for tortur av sjefen, bare fordi det forventes at jobben skal gjøres og det ikke tillates røykepauser.

Hva er det med folk som snakker nedsettende om jobben og sjefen og som overhode ikke gjør noe med arbeidssituasjonen sin, men fortsetter tilsynelatende bare for å ha noe å klage over, og som bruker tiden sin på å lengte etter nest friperiode og nærmest ber om en eller annen sykdom for å slippe å gå dit mer? Hvorfor gjør de ikke heller noe med livet sitt og er forbilder de kan stå inne for? Hva er det de forsøker å lære ungene sine?

 

NEI!

Det ligger mye ære og stolthet i hardt arbeid. I engasjement ligger mening. På dagens foreldregenerasjon virker det som om nei er et fremmedord og at det bare brukes som ironi. Vet du hva? Nei kan brukes titt og ofte,  jeg har prøvd det og jeg vet det virker!

 

Du må ikke anstrenge deg, lille venn!

Jeg skjønner bare ikke hvorfor vi ikke skal anstrenge oss, hvorfor latskap og sløvhet er et gode? Hvorfor skal vi slutte å ta ansvar for oss selv, slutte å pushe ungene frem slik at de kan bli selvstendige mennesker? De skal arve jorda, de skal ta ansvar for oss! Skal vi ikke gjøre dem kompetente til det, men bygge opp om selvrealiseringen og lysten til å gjøre noe? Hvor ble plikten av? Ansvarsfølelsen?

Les innlegget til denne 19-åringen som er provosert over litt av det samme som meg

Jeg er pisslei av at vi ungdommer i dag soser bort dagene våre i å se på TV-serier og synes synd på oss selv fordi samfunnet krever for mye av oss.

Det er ikke samfunnet som krever for mye av oss, det er vi som krever for lite av oss selv.

– Sofie Langseth Pedersen

 

Selvhat og lengsel

Når det kommer til prestasjonsjaget og selvkritikken unge mennesker fyller tiden sin med, så kan mye av den skyldes nettopp lave og urealistiske krav fra foreldregenerajsonen. Dersom vi ikke forventer noe bra av ungene, fjerner vi grunnen til å prestere bra. Dersom vi ikke gir de noen grunn til å stå opp om morran’ er det ikke noen vits i å stå opp om morgenen. Unger trenger noe å strekke seg etter, de trenger at vi skaper trøbbel for dem slik at de slipper å gjøre det selv og få sånne tåpelige forbilder som bare fokuserer på utseende, mat og trening og lar det bli hele livet, eventuelt krydret med litt interiørdingser. Å prestere er ikke farlig!

 

Noen ganger gjør det vondt

Vi må lære ungene at noen ganger gjør det vondt, at noen ganger feiler vi, noen dager er dritt og en blir ikke mindre verdifull selv om en får en skitelendig karakter på en prøve. Den du er påvirkes ikke av hva du gjør, din verdi justeres ikke etter antall kilo baderomsvekta viser eller hvor mange den ikke viser lenger. Din verdi er konstant, uansett om du blir statsminister, gatenarkoman eller baker.

Det prestasjoner kan påvirke, er selvtilliten din og din oppfattelse av hvem du er. Men, det kan også den andres blikk. For: Det er i den andres øyne du ser din verdi. Derfor: Vær med de menneskene som øker ditt bilde av hvem du er og hvor verdifull du er.

Foreldre må skjerpe seg dersom de tror at unger ikke skal få lov til å feile, dersom det ikke er lov å legge lista lavere fordi poden har en dårlig dag. Unger tåler krav, men må møtes med menneskelighet. Å ha en dårlig dag har alle, noen flere enn andre.

 

Vær en tydelig sjef!

Vi som er foreldre, og alle som jobber direkte med unger, må være tydelige slik at ungene slipper å gjette hva du vil. Å slutte å forvente noe av ungene din, er å fortelle barnet ditt at det ikke er verd din oppmerksomhet, at det ikke betyr noe, ikke teller.

Er det det du vil?

**

Artikkelen med Sofie Langseth Pedersen: Jeg er pisslei av at vi ungdommer i dag soser bort dagene våre i å se på tv-serier og synes synd på oss selv fordi samfunnet krever for mye av oss.

Aftenposten: «Superlærer» mener alle kan klare en treer eller firer i matte, Viktigst å være flink?

Mitt tidligere innlegg: Et individuelt helvete

**

Lik gjerne Lammelårtanker på Facebook!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

18 comments on “Jeg er også pisslei, Sofie!

  1. Anja Elisabeth Holt
    11. januar 2015

    Jeg forventer at ungene er med på å bidra i leiligheten. Ikke økonomisk selvsagt, men at de skal holde orden i egne ting samt felles ting. Jeg forventer at de klarer å ta seg en brødskive og starte med lekser etter skolen (før jeg kommer hjem).

    Jeg forventer at de er ærlige og det får konsekvenser om de ikke er det. Jeg sa en gang at de jeg ikke kunne garantere at de ikke fikk straff om de innrømmet ting de hadde gjort som ikke var riktig. Men at jeg kunne garantere at det ble dobbel straff om jeg tok dem i å juge om skyld eller lot meg finne det ut selv etter en tid. Mulig ikke pedagogisk korrekt, men….

    Lik

    • Lammelårtanker
      11. januar 2015

      Kan ikke være pedagogisk perfekt til enhver tid. Vedder på at ungene lærer av det også!

      Lik

      • Anja Elisabeth Holt
        11. januar 2015

        Om andre liker dem tenker jeg at noe riktig må ha blitt gjort?

        Lik

        • Lammelårtanker
          11. januar 2015

          .. det er vel noe med det å vise at man ikke trenger å være perfekt, og da må man gå frem med et godt eksempel. Jeg gjør stadig det!

          Lik

  2. Spirea
    11. januar 2015

    Hei! Nå har jeg sittet her og lest meg litt opp på bloggen din igjen. Har vært ute fra blogging nokså lenge men nå var det godt å komme i gang igjen, og å besøke gamle kjente. Og som alltid skriver du aktuelle innlegg som er gjennomtenkte og som får meg til å tenke. Jeg ville bare si hei, og håper at du har det bra der du er i livet. Takk for alt du deler. Ønsker deg en fin ny uke. Klem, Spirea

    Lik

    • Lammelårtanker
      12. januar 2015

      Må være deilig å sette seg ved tastaturet igjen! Velkommen tilbake til bloggeland!

      Ønsker deg fine dager og takk for at du leser her inne.

      Lik

  3. ToPlussTre
    11. januar 2015

    Fint innlegg!

    Jeg synes et veldig viktig poeng er det du sier om at forventninger er bra, så lenge det ikke blir et premiss for kjærlighet. Det er kanskje her mye av utfordringen for mange unge er. Høye forventninger på veldig mange arenaer kombinert med en opplevelse av å ikke verdsettes dersom man ikke lykkes. Man trenger både press fra seg selv og andre for å klare å sette seg mål, gjennomføre og mestre. Men det må også være rom for å feile.

    En stund siden jeg har vært innom, hyggelig å lese innlegg av deg igjen! 🙂

    Lik

    • Lammelårtanker
      12. januar 2015

      Ikke sant? Hvis foreldre ikke er tydelige på hva de forventer kan de unges egne forventninger fyke til værs i mangel av realistisk selvinnsikt – de vet jo ikke hvor grensen går! Å si stopp, det er godt nok nå, er en viktig foreldreoppgave, men også det å forvente noe av ungene!

      Ikke så rart at du ikke har vært innom på en stund, det er lenge mellom innleggene for tiden.

      Lik

      • ToPlussTre
        12. januar 2015

        Har tenkt lenge på å stikke innom i tilfelle noe var galt med feeden min, men da har altså fraværet av innlegg en logisk forklaring… velkommen tilbake! 🙂

        Likt av 1 person

  4. Jeg sier bare AMEN!! Jeg har to trassalderbarn og en pre-teen. Men jeg merker at for hver eneste dag jeg klarer å vise dem tydelig hva jeg forventer, jo enklere blir de å ha med å gjøre og jo mer viser de at de kan 🙂

    Velkommen tilbake 🙂

    Likt av 1 person

  5. Tilbaketråkk: La idretten ta dem! Om laginndeling etter prestasjonsnivå og folkehelse | Lammelårtanker

  6. trompetmor
    14. januar 2015

    Så fint du er tilbake! 🙂 Liker de samfunnsengasjerte innleggene dine så godt. De får meg til å tenke- og skjerpe meg! Jeg er så enig i det du skriver og jeg prøver så godt jeg kan å lære mine både selvstendighet, og å gi dem ansvar. Det er ikke alle barn det er like lett med, men alle kommer seg videre. Toplusstre sier noe viktig syns jeg ; at forventninger er bra, så lenge det ikke blir et premiss for kjærlighet. Men en herlig kombinasjon er bra!
    Godt nytt år og velkommen tilbake! Håper du blir her inne!

    Lik

    • Lammelårtanker
      15. januar 2015

      Takk!

      (jeg har funnet en løsning på blogg»problemet» mitt, så jeg forsetter å skrive her innimellom. Takk for at du vil fortsette å følge!)

      Lik

  7. Linda C. Hagen
    14. januar 2015

    Hei, og takk for et bra innlegg. Jeg synes dette er en litt vanskelig sak egentlig. Jeg sammenligner ofte med da jeg selv var mindre. Jeg kan ikke huske at mine foreldre måtte henge over meg når jeg gjorde lekser, eller at de måtte be meg øve på en prøve jeg skulle ha, eller at de i det hele tatt trengte å si at jeg måtte droppe å henge med venner og heller øve på prøva så jeg fikk bra karakter.
    Vi her hjemme prøver å lære barna ansvar. De har oppgaver i hjemmet, og vi forventer at de gjør lekser og lærer dem systematisk hvordan de skal oppføre seg mot andre mennesker. Den siste biten ser jeg at vi lykkes bra med, men generelt synes jeg det skorter litt på ansvarsfølelsen. Noen barn er såklart mer selvgående ann andre. Jeg tror dette er et samfunnsproblem også. Et tegn i tiden rett og slett. Ting er ikke som de var før. Ikke det at det er umulig å oppdra barn til å være mer ansvarsfulle, for det tror jeg går an. Men det er vanskeligere fordi barn oppdras også av sine jevnaldrene. Og når mange av de kommer fra ustabile hjem og oppfører seg deretter kan alle barn ta etter det. Ser det spesielt på ungdom. Det er ingen tvil om at det viktigste i en ungdoms liv på et tidspunkt er venner, og kun venner. Det å passe inn og høre til i en gruppe er det viktigste og da kan man gjerne fire på egne verdier for ikke å miste sin plass. Hvis man har verdier da.
    Det er også litt vanskelig å vite noen ganger hvor «streng» man kan være når ikke noe ser ut til å funke.

    Fortsett å skriv om slike temaer, det er innspirerende og takkevekkende 🙂

    Lik

    • Lammelårtanker
      15. januar 2015

      Forventningene fra skolen sin side var annerledes da vi var små. Nå skal foreldre delta, mens før var det opp til de enkelte. Det er mer krevende å ha barn i dag, på den måten.

      Jeg har selv kjent på gruppepress, både fra andre foreldres side og det barnet selv opplever (eller jeg gjennom barnet). Det går en grense for hvor sterke prinsipper man kan ha før det går utover barnets plass i vennekretsen. Det er nødvendig å fire på en del sunne krav og holdninger for å ikke falle utenfor. Akkurat når det er riktig å fire på kravene og når det er rett å være prinsippfast, er litt vanskelig å finne ut av.

      Jeg tror nok av vi foreldre må godta en periode i ungenes liv der det blir en del utprøving, de har det heller ikke lett i skvis mellom idealene hjemme og det de møter der ute, og oppi dette skal de finne sitt eget. Jeg tror det viktigste en kan gjøre er å vise at en aksepterer og elsker barnet uavhengig av hva det gjør og at en fortsetter å være en stabil base som ungene flyr inn og ut av. Det er nok tøffere enn jeg er klar over nå.

      Lik

  8. Tilbaketråkk: Eksklusiv blogg | Lammelårtanker

  9. Jane Wernersen
    3. januar 2016

    Og dette innlegget er jo like aktuelt uansett hvilket år vi kommer i. Foreldres forventninger til avkommet kan bidra til en større utvikling. Manglende forventninger, det sier seg vel sjøl..
    Takk for et bra innspill til samfunnet vårt!

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 10. januar 2015 av i Foreldrerollen med stikkord , , , , , .
%d bloggers like this: