Jeg forgifter ungene mine

Opp til flere ganger hver måned gjør jeg mitt beste for å plage de søte små, jeg har faktisk holdt på flere år.

Uten for mange ord setter jeg frem giften og krever at de tar et par skjeer, i det minste.

Jeg synes ikke det er for mye å forvente, men jeg er da snill og vennlig og hensynsfull, for jeg vet hvor mye drama det kan bli, så jeg baker i tillegg denne

– det var i det minste meningen, for den ser fantastisk god ut og jeg trenger å kjenne fingrene i deig! Så for virkelig å få kontakt med baksten lar jeg være å bruke Kenwooden, jeg bruker hendene og følger oppskriften sånn cirka nøyaktig. Utrolig nok ble resultatet slik

Du ser likheten? Legg merke til knivsporene!

Jeg er ganske opptatt av at utseende ikke er alt her i verden og jeg tror den holdningen fungerer som en slags krykke for en selvtillit som nok kunne fått seg en knekk dersom det ytre var alt som spiller en rolle. Ikke minst når det kommer til baking, bare sjekk de supre sjokoladebollene jeg nylig bakte.

Så da var det bare å få giftgryta på bordet og få det overstått

– bønnegryte –

Vel bekommen!

Følg gjerne bloggen via Facebook, der kommer det saker og ting som ikke blogges.

Tips gjerne andre om bloggen og del innlegg du liker eller er uenig i.

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →