Vil du se på bolla mi?

Så kom endelig dagen der jeg våget meg utpå igjen. Det var muligens dronningen som lokket på meg, kongen var det i alle fall ikke.

Jeg slepte meg ut på kjøkkenet med planen i hodet klar. Du vil kanskje innvende at jeg allerede for lenge siden har fortalt om min neste plan, men hodet mitt husker ikke alltid like godt som ditt og det krever en del mentale forberedelser før jeg knekker dronningen på midten og litt til.

Denne gangen ville jeg være ordentlig og skikkelig, så jeg droppet jukset og stakk fingrene i deigen og stampet i vei. Vel, etter en stund.

Først måtte jeg gjøre dette

– smelter smør på svak varme og heller over melk til slutt –

 

og samtidig dette

– her smelter jeg sjokolade over vannbad –

for så å røre de to sammen og helle det oppi dette her

– det tørre blandes først, deretter helles væsken over –

Så var det bare å kna det brune i ti minutter og notere med store bokstaver at i dag har jeg faktisk husmortrimmet!

Det som er veldig kjekt med å kna deigen for hånd er ikke bare trimelementet, men like mye tankene som knas i samme takt, for ikke å snakke om følelsen av å gjøre noe – å virkelig kjenne at jeg skaper noe. Mulig en litt litterær overdreven beskrivelse av prosessen, men .. du vet!

– jeg er ikke så nøye på formen –

Etter å ha gjort, eller ikke gjort, noe i cirka ett kvarter mindre enn en time kuttet jeg sånn passelige klumper av deigen og slapp det hele på stekebrettet korrekt antrukket i bakepapir – gidder ikke smøre om jeg kan la være.

Lot det stå ytterligere tretti minutter i ovnen med lampa på og bakeklede over. Glemte tiden og hentet meg inn igjen. Satte på ovnen på 225 grader uten boller i og lyttet etter «ovnen er varm nok»-klikket, som merkelig nok kommer utrolig raskt når man ikke følger med.

For å kutte halen på fortellingen viser jeg like gjerne resultatet her

 

 

 

 

Ser det godt ut?

 

Dommen

Å smelte sjokolade i vannbad, blande med melkesmør-blanding og røre til alt er fint fordelt, fungerer bedre enn å bruke kakao i deigen, som jeg gjorde i de Mislykkede sjokoladebollene. Utover dette så smakte de ikke fortreffelig, men helt greit. Kardemomme og vaniljen ble slukt av sjokoladesmaken og det lignet heller ikke typiske boller på konsistensen. Jeg kommer ikke til å gjenta greia.

Jeg har altså skjønt – gjennom erfaring – hvorfor ingen selger skikkelige sjokoladeboller! Det er rett og slett ikke mulig å bake de!

Ekte sjokoladeboller fins ikke, nå heller ikke i min fantasi.

Heretter blir det bare vaniljeboller, med sjokoladebiter og vaniljekrem inni – bakt av mannen min!

~~

Hvis du lurer på hva slags oppskrift jeg brukte, så er det den du finner på vaniljesukkerboksen fra Freia. Den er super, anbefales!

I dette forsøket brukte jeg ca 170 gram sjokolade.

PS!

Fordelen med sånne boller er at ingen, absolutt ingen, forspiser seg!

Følg gjerne bloggen via Facebook!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →