Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Videregående – et selvrealiseringsprosjekt?

Den første mars går søknadsfristen for videregående ut, det setter i gang noen tanker.

Det er så utrolig mange som har et dårlig forhold til skolen. Ikke alltid handler det om læringen og undervisningen. Det kan like gjerne handle om det sosiale. Hvor morsomt er det å tilbringe hver evige skoledag i et hjørne der ingen ser en, liksom? Hvor morsomt er det egentlig å bli stukket pinner inn i og dyttet akkurat så hardt at en mister balansen og stadig må beregne tempoet etter hvor skolens bølle befinner seg? Eller når de nye, lette vårskoene får et digert fotavtrykk midt i det hviteste feltet – og det skjer hver eneste vår? Klart at skolen blir et mareritt da.

 

Trøblete hjemmeforhold

Det ligger liksom ikke til rette for læring når ungen har sittet oppe hele natten og lyttet etter krangling og vet hun må trå varsomt når hun står opp for å ikke få glasskår i foten. Og ikke bare det, men hun må også passe på at lillebror ikke griner for høyt og at han kommer seg i barnehagen.

Hvordan kan barn med sånne erfaringer lære noe som helst som står i en bok?

 

Maria Mena er en dropout

Jeg er stor fan av Maria Mena og har vært på flere konserter med henne. Maria Mena er en dropout. Hun pleier å si at hun ikke vet hva hun ville gjort dersom hun ikke kunne levd av musikken mer. Kanskje hun skulle tatt videregående?

Maria fikk platekontrakt som 13-åring og er nå 29, videregående er fortsatt en litt eksotisk tanke for henne. Hun lever av å fortelle verden om det vonde hun har opplevd. Hun bearbeider gjennom kreative uttrykk. Hun er ikke den eneste.

 

Veien mot lykke og suksess

Jeg tror vi må være mer åpne for at skole ikke er eneste vei til lykke og suksess. Selv om Maria Mena bare er en og de færreste har talent, driv og musikalitet nok til å kunne droppe ut av skolen og klare seg økonomisk og på andre måter, så er det noe med det at hvis du som sliten femtenåring bare ser en evighet av skolegang foran deg, så er det ikke direkte motiverende.

- sånn legges bokbind på -

– sånn legges bokbind på –

 

 

Mønstereleven

Grunnskolen er jo spesiell. Man må lære masse som ikke appellerer til en. Den arbeidssomme, utholdende, pliktoppfyllende som er akkurat passelig skoleflink er mønstereleven.

Den som har maur i rompa, som har masse musikk i kroppen og som ikke klarer sitte stille og konsentrere seg, eller den som lærer første gang noe blir sagt og ikke skjønner meningen med repetisjoner – kunne heller lært tre ganger så mye – er det litt verre.

Det er jo heller ikke sånn at alle elevene får tilpasset opplæring eller at alle lærere forstår seg på dysleksi. Det kan bli trøbbel ut av sånt.

 

Jeg er gjennomsnittet

Selv klarte jeg meg helt greit på skolen. Jeg har noen av de midt-på-treet-egenskapene som ikke utfordrer læreren. Jeg var stort sett stille. Det er utrolig kjekt for en lærer. Jeg gjorde det jeg skulle og var ikke for flink, var en sånn snill, flink pike som holdt dritten for meg selv.

Jeg gikk i klasse med umotiverte folk som så på skolen som en sosial møteplass og det var alt. Med lærere som nektet å undervise og stille opp på timene sine, vel, det sier litt om nivået.

 

Best på toppen

Jeg måtte faktisk komme helt opp til videreutdanning på høyskole før jeg begynte å føle at jeg fikk vist litt av hva jeg faktisk kunne. Om jeg ikke hadde blitt begrenset av ME-en er det ikke umulig at jeg hadde hatt mastergrad eller flere utdannelser enn jeg har. Noen av oss må komme opp på et høyt nivå for å føle at vi kan være hele oss selv. Jeg kom aldri helt dit jeg ville være, livet kan være en knallhard dommer.

alt klart

– alt klart –

 

 

To poeng

Poenget mitt er at vi som foreldre må slutte å se på utdannelse som eneste aktuelle vei til lykke. Det er mange veier dit og lykke har kanskje ikke noe med inntekt å gjøre i det hele tatt? For min del synes jeg det er drøyt å forvente at ungene skal bli lykkelige, for «lykkelig» er en intens sitrende følelse av velvære og hvem klarer å holde på den hele tiden? Jeg antar at vi har oppfatter «lykke» ulikt.

Poenget mitt er at vi som foreldre må ta utgangspunkt i den ungen vi har når vi snakker om utdannelse og yrkesvei – ikke hva vi selv drømte om eller hva som gir status. Å leve opp til andres forventninger er ikke spesielt sunt, dersom verdiene ikke er forankret i seg selv.

 

**

 

Les også

Om utdannelse, status og lykke av Astrid på bloggen I just had to tell you

 

Tidligere på bloggen

Samfunnet her skapt dropoutungdommen

Hvorfor dropper ungene ut av skolen?

Velg NÅ!

~ Lik Lammelårtanker på Facebook og del gjerne ~

 

 

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

14 comments on “Videregående – et selvrealiseringsprosjekt?

  1. Dongwook
    26. februar 2015

    Utdannelse er ikke lykke og lystbetont aktivitet for alle, men uten utdannelse kommer du til kort.

    Det er et enormt press på elevene fra skolen og samfunnet for øvrig. Jeg har nå en som er halvveis i første året på videregående og som sliter med å holde følge med undervisningen og de kravene som stilles fra skolen. Han fikk velge selv i 10. klasse hvilken studieretning han ville gå, og valgte studiespesialisering. Han så det som eneste alternativ, han er ikke praktisk anlagt, bryr seg ikke om teknisk og industriell produksjon eller tømming. Ønsket hans var å begynne på idrett men han tok ikke sjansen på å velge det da idrett ikke gir full studiekompetanse senere. De aller fleste elevene velger med hodet og ikke ut fra hva de egentlig har lyst til.

    Lik

    • Lammelårtanker
      26. februar 2015

      Det er et stort press på å ta videreutdanning og minst bachelorgrad. Jeg er redd det ekskluderer mange og skaper en unødvendig utenforskap. Som jeg ser det har vi som samfunn en stor utfordring der.

      Kan godt være du har rett i at de fleste elevene velger med hodet og ikke det som frister mest. Mange velger også ut fra hva venner velger.

      Det spørs da hvor lett skolen blir dersom en bare er halvveis motivert..

      Lik

  2. Tanita-Lovise
    27. februar 2015

    Jeg syntes dette valget med videregående var både et enkelt valg og et vanskelig valg.. Jeg hadde opplevd ganske mye tungt i forveien. Mistet både en tante, mormor, en lærer, medelev, ble mobbet mye og mye vanskelig på hjemmefronten. Alt dette gjorde at motivasjon fra skole var nesten helt borte, jeg slet vel ganske mye må jeg innrømme.. Jeg valgte til slutt å gå på en internatskole, der jeg visste at jeg hadde folk rundt meg hele tiden. Da 3. Året kom og studiekompetansen stod for tur, uff jeg tenkte vel at dette blir vanskelig. Jeg kom meg heldigvis igjennom det også, med karakteter midt på treet og litt under. Veldig fornøyd med at jeg klarte det. Når jeg tenker på det nå så er det newten for godt til å være sant at jeg klarte det..

    Etter videregående så var videre skole uaktuelt! Jeg brukte et år på bibelskole og et år der jeg jobbet på en soldatheim og på et sykehjem. Så kom dette valget med å gå på skole igjen da.. Jeg endte opp med å starte på barnehagelærerutdanning, deltid på Nesna.. Jeg valgte det fordi jeg var glad i barn og hadde ikke så mye annet jeg heller ville gjøre. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å tvile på valget mitt.. 1.5 år ut i studiet så droppet jeg ut.. Nå aner jeg ikke hva jeg skal ta meg til. Motivasjon for skole er lik null. Jeg må vel begynne å jobbe snart. Det er jo enten det eller skole som er et alternativ i dette live. Du må prestere uansett..

    Jeg synes rett og slett at det er vanskelig! Det er så mye krav til alt. Jeg har mest lyst til å gjøre slik som Maria Mena. Men ikke på musikk fronten, men jeg vil leve av å skrive. Jeg elsker å skrive! I og med at jeg ikke får lov til å ta førerkort for bil, på grunn av at jeg ser dobbelt

    Lik

    • Tanita-Lovise
      27. februar 2015

      Der trykket jeg på feil knapp.. Jaja.

      Men i og med at jeg ser dobbelt så blir jeg uten bil.. Drømmen min er å bo litt landlig til, helst på en gård egentlg. Har alltid drømt om de. Vil jeg bo på en gård så blir jeg fort avhengig av andre rundt meg og det liker jeg ikke. Jeg har prøvd det før.. Jeg håper jeg får til å oppfylle drømmen med å bo landlig til.

      Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med denne kommentaren, men tankene begynte å surre når jeg leste innlegget ditt. Jeg ble mildt sagt litt engasjert fordi jeg er så enig! Det er lett å komme utenfor systemet. Jeg håper at alle kan få gjøre det som gjør en glad. Ikke fordi de i rundt seg skal bli glad for det valget man gjør.. Det er ikke alle som trenger en batchlor utdannelse! Heldigvis for det!!

      Takk for et flott innlegg, igjen! 🙂

      Lik

      • Lammelårtanker
        27. februar 2015

        Høres ut som du har mange ressurser, Tanita-Lovise! Det er helt sikkert mange muligheter som du ikke har sett ennå. Hvis du vil leve av å skrive, så må du skrive mye og gjerne ha formell kompetanse på det, men det viktigste er jo at du skriver. Øvelse gjør mester, heter det jo. Takk for at du delte dine erfaringer her!

        Det er mange grunner til at folk ikke kommer seg gjennom videregående eller velger bort høyskoleutdannelse, men det betyr ikke at ressursene bare ligger i papirene. Det personlige er vel så viktig. Ikke gi opp!

        Likt av 1 person

  3. trompetmor
    27. februar 2015

    Jeg tenker at vi faktisk må tilbake i tid, til den tiden hvor det praktiske var en større del av grunnopplæringen. Jeg tenker på den tiden hvor vi hadde både håndarbeid, sløyd, matlaging og valgfag med skogbruk. Her fikk vi prøvd oss i tidlig alder. Jeg har nok ligget midt på treet, men så mange rundt meg som ikke gjorde det. Spesielt guttene. Mange av disse guttene kom knapt gjennom u-skolen og da de endelig var ferdig gikk de rett ut i jobb. De jobbet seg gode, brukte kroppen, og i senere tid vet jeg at flere av dem fikk fagbrev gjennom alternativer.
    Jeg kjenner godt èn av dem, han startet jobbkarrieren umiddelbart etter u-skolen, var innom flere jobber og til slutt startet han som selvstendig maler og lever godt av dette. Han får ros, skryt og flust av jobber. I dag går ikke dette!! Det er synd.
    Det er masse arbeidskraft der ute som ikke blir brukt, som ikke får muligheten, som får et negativt selvbilde etter å ha strøket seg gjennom videregående og som ikke får lærlingplass fordi fraværet er for stort. De har rett og slett ikke maktet å møtt opp, men de er ingen dårlige arbeidstakere!!
    Nei, det er på tide å gå litt tilbake i tid. Det VAR bedre løsninger før, …for enkelte!

    Lik

    • Lammelårtanker
      28. februar 2015

      Det er til tider et overfokus på formell kompetanse, altså! Lurer noen ganger på hvorfor det ikke er godt nok med skikkelig opplæring. Jeg er enig i at det nok er en fordel å ha en del praktiske fag. Jeg vet ikke hvor mye det er av det på ungdomskolen nå, men på barneskolen er det praktiske fag iallfall.

      Jeg fant denne artikkelen som jeg likte så godt, her er en som har skjønt det – og som er et forbilde for andre arbeidsgivere http://www.nettavisen.no/nyheter/kevin-(24)-ansetter-de-som-har-vanskelig-med-a-finne-seg-jobb/8548146.html

      Jeg er redd mange kan føle seg skyflet ut av arbeidslivet og samfunnet fordi de ikke mestrer det som for enkelte er urimelige krav. Hvor blir verdigheten av da?

      Lik

  4. Anja Elisabeth Holt
    27. februar 2015

    Jeg var midt på treet. Og selv om jeg synes mine barn er praktfulle ligger de også midt på treet på skolen. De skal få velge som de selv vil, men jeg håper de får seg en utdanning. Men om alle skal ta mastergrader så blir det ikke så mange igjen i de andre jobbene. Det er ikke feil å ta en fagutdanning etter grunnskolen. Høy utdanning er ikke ensbetydende med evig lykke.

    Lik

  5. Tilbaketråkk: Lamme Lår

  6. Tilbaketråkk: Velg NÅ! | Lamme Lår

  7. astridvus
    1. mars 2015

    Et godt og viktig bidrag til debatten, synes jeg. Det er lett å forledes til å tenke utdannelse som et tegn på at vi har fått våre håpefulle til å velge riktig, men riktig er naturligvis relativt. Takk for påminnelsen – og for tipsing om mitt innlegg! Glad det blir en debatt rundt dette – det tror jeg er viktig og nyttig!

    Lik

    • Lammelårtanker
      1. mars 2015

      Hei Astrid!

      Temaet er svært! Noe jeg reagerer på er holdningen om at det bare er godt nok å velge yrkesfag dersom en ikke har anlegg for teori eller er skolelei. Den som klarer et studieliv skal liksom studere, selv om han kanskje trives bedre med å jobbe med hendene. Tror vi er mange foreldre som trenger å gå en runde med oss selv.

      Lik

  8. Tilbaketråkk: Samfunnet har skapt dropout-ungdommen | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: