Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Lojale, feige arbeidsmenn

Er det ikke utrolig merkelig at så mange kvinner tror de tar helt individuelle valg, når de i virkeligheten følger opp det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret til punkt og prikke?

Det er ikke mennene som blir hjemme når permisjonen er slutt, og det er heller ikke alle menn som tar ut fedrekvote – til tross for at den forsvinner dersom den ikke tas ut. Fremdeles er det slik at menn er mer lojale mot arbeidsgiver enn familien, fremdeles er det slik at menn synes de er viktigere for jobben enn for barnet. Hvorfor det, egentlig?

Selv når kvinnene sier at de ikke trives supergodt hjemme og når mannen er mer ryddig og flinkere hjemme, så forvares hjemmetilværelsen med at

.. det lettest at jeg gjør det. Men fikk vi velge, hadde nok Tom Harald vært hjemme og jeg på jobb.

– Cecilie Nilsen

Jeg skjønner meg ikke på denne tafattheten overfor familien og feigheten overfor arbeidsgiver. Hvordan kan arbeidsgiverens behov vektes høyere enn det som passer familien best? Hvorfor står de ikke imot, men godtar dette?

Hvordan kan vi komme nærmere likestilt foreldreskap dersom folk fortsetter å bøye seg for arbeidsgiveres autorative holdninger?

**

Sitatet er hentet fra intervju i Dagsavisen, som du kan lese ved å klikke her.

likestilt

– likestilt –

Følg gjerne Lamme Lår sine skriverier og fortell hva du mener!

Alle innleggene kan deles og kommenteres.

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

5 comments on “Lojale, feige arbeidsmenn

  1. Irene
    11. mars 2015

    Hva med oss som virkelig tok et reelt valg, selv om det var tradisjonelt? Økonomisk burde jeg ha jobba fullt og mannen halvt når vi bestemte oss for at en av oss skulle jobbe redusert, men jeg ville være hjemme. Jeg var den som tjente best da. Men jeg ville gjerne være mer hjemme, aldeles uten å tenke på hva arbeidsgivere eller andre måtte mene. Gubben syntes det var helt greit å gjøre det sånn. Men hvis han også hadde hatt ønske om å være hjemme redusert, så hadde det heller blitt 75% på hver.

    Jeg vet at det er mange som ikke tror det, men jeg hadde et genuint og inderlig ønske om å få med meg mest mulig av ungenes barndom, og jeg har ikke angra et sekund på at jeg var hjemmeværende både på hel- og deltid i perioder mens ungene var små. Ikke har jeg dårlig samvittighet overfor samfunnet heller, noe som jeg har sett at noen mener jeg burde ha hatt…

    Lik

    • Lammelårtanker
      12. mars 2015

      .. men alle tar valg i kontekst, ingen er upåvirket av andres holdninger og handlinger og det er lettere å velge som «alle andre» enn å stå aleine med utradisjonelle valg (med mindre man er litt opprørsk av natur). Det er jo litt på siden og jeg tror på at man kan velge «helt selv», det er bare litt merkelig dersom «det passer oss best» alltid er at kvinnen er hjemme. Da handler det ikke bare om at man vet best selv, da handler det like mye om at man har ytre påvirkninger som styrer retningen på valget. I artikkelen ble det nettopp sagt at motstanden fra arbeidsgiver var for sterk og at det gikk på bekostning av hva paret ønsket mest. Dessuten jobbet han i pappapermen. For meg fremstår det som svært arbeidsgiver-lydig og temmelig feigt. Det er det jeg kritiserer.

      Synes ikke folk skal tenke at en snylter på samfunnet (!) hvis en jobber deltid for en periode, det er snevert. Men; det er et problem dersom arbeidsgiver forventer at kvinner blir borte pga barn, dersom det ikke tilbys faste stillinger i 100 %, dersom en har så ustabil inntekt at en ikke har rett på stort nok huslån til at en kan bo anstendig. DER ligger problemet og det er ikke til å komme forbi at jo flere som aksepterer arbeidsgivers krav, når det går på bekostning av hva en ønsker selv, jo mer blir arb.givers stilling styrket og det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret befestet.

      Lik

      • Irene
        12. mars 2015

        Haha, jeg er nok litt opprørsk av natur, jeg har en tendens til ikke å bry meg det bøss om hva omgivelsene rundt meg mener at jeg burde gjøre eller ikke gjøre… 😉 Vi fikk faktisk flere ganger spørsmål om hvorfor ikke jeg jobba fullt mens mannen jobba redusert, og det var egentlig litt egoistisk fra meg. Når jeg først hadde båret fram og satt til verden tre barn, så ville jeg få med utviklinga deres mens de var små. Dette var greit for mannen. Som lærer, så fikk han ganske mye tid sammen med dem.

        Men jeg er helt enig i at det er helt feil at damer ikke får 100%-stillinger fordi arbeidsgiver regner med at de blir borte. Like ille er det at arbeidsgivere ikke legger til rette for at menn skal kunne være hjemme når de ønsker det. Med dagens endringer av arbeidsmiljøloven er jeg litt redd for at dette enkelte steder kan bli enda vanskeligere – men det er en annen sak…

        Lik

  2. Heidi
    15. mars 2015

    Jeg mener det er fullt mulig å ta et noenlunde fritt valg som tilfeldigvis sammenfaller med normen – i teorien -, og det er mulig å ta et valg under press, som fra utsiden kan virke opprørsk/sterkt/selvstendig/etc. Det er det ene, men viktigere synes jeg det er så traurig at man i norsk debatt om disse tingene liksom ikke kommer lenger enn spørsmål om frihet. Rett til å velge ditt og datt. Jeg savner en større debatt om hva som er riktig og godt. Og om mot. Jeg reagerer på sitatet du har fremhevet, særlig den lille biten «om vi fikk velge». Vel, de fikk jo velge, men de føyet seg etter andres ønsker og valgte noe annet enn de selv ville. Noe som, bare så det er sagt, kan være riktig – men går det ikke da an å innrømme hva som faktisk skjedde? Det er riktignok lett å dømme, så jeg kan peke på at norsk kultur ikke oppfordrer til mot, men så ligger det også i kulturen en tendens til å umyndiggjøre voksne mennesker ved å peke på alt som hindrer og påvirker fra å ta selvstendige valg, sånn at man har noen å skylde på når en skal intervjues av Dagsavisen. Det er klart at mennesket er et sosialt dyr, og alle valg taes under påvirkning fra flokken, og det kan være svært vanskelig å gå imot den, men når noen legger for mye vekt på hvilke retninger hun stadig blir presset inn i (særlig når det er snakk om rent sosialt press), tenker jeg at nå sier dette mennesket at hun egentlig ikke er blitt riktig voksen.

    Lik

    • Lammelårtanker
      16. mars 2015

      En diskusjon om hva som er «riktig» og «godt» tror jeg blir bortimot umulig på et vanlig nettsted. Begrepene er filosofiske og den vanlige oppfatningen av ordene gir ikke noe diskusjonsgrunnlag, tror jeg.

      Jeg synes likevel det er en spennende tanke og vil gjerne lese dine refleksjoner, så hvis du skriver om det – la meg få vite om det!

      Apropos det andre du skriver om artikkelen; ser vi er enige her. Det er merkelig hvor vanskelig det er å stå for sine valg, men jeg regner med at det er en bevissthetsprosess hun er helt i starten av (hvis hun er der i det hele tatt).

      Takk for at du ville dele tankene dine her!

      Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: