Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Kvinnehierakiet: Først mor, så kvinne, så arbeidstaker

Hvis du skal kritisere samfunnet, må du sørge for at alle vet du elsker Norge og ungene dine først!

Det er underlig, er det ikke, at det skal konkluderes med at man ikke elsker ungene sine, vil det beste for dem og vil være sammen med dem, hvis man våger å kritisere trekk ved samfunnet?

Redselen for hylekorets makt er så stor at Sanna Superfeminist bare påpeke at hun

.. er takknemlig, utrolig og uendelig takknemlig. Jeg er takknemlig for alt sammen – for den offentlige skolen, for velferdsstaten, for profesjonsutøverne og for alle oppleggene og tilbudene som finnes og som vi har fått nyte godt av som foreldre og skattebetalere. Jeg er takknemlig for Live, Guro, Kjersti, Julie, Judith, Ane, Siri, Jan Tore og alle andre som fullhjertet har engasjert seg i mine barns utfordringer.

før hun kommer til poengene sine, formulert som

Når jobber folk som har barn?

 

Sanna er frustrert over all frien hun må ta fra jobb for å følge opp ungene, bare fordi tannleger og andre som innkaller ungene har snevre åpningstider. Som trebarnsmor blir det mange møter i løpet av et år, mange dager med amputerte arbeidsdager. Hun spør seg hva det gjør med arbeidsmiljøet og hvordan vi som samfunn skal håndtere dette.

Hvordan kan jeg som mamma følge opp ungene mine uten å være til belastning for arbeidsplassen min?

Les kronikken hennes i VG:

Når jobber egentlig folk som har barn?

Min erfaring er at det er store forskjeller i forventninger fra arbeidssted til arbeidssted og fra forskjellige deler av landet. Noen steder forventes det at du dyrker morsrollen og jobber for lommepenger, mens andre steder er morsrollen fullstendig irrelevant. Det eneste som betyr noe er hva du presterer, resultatene dine.

 

husmor med forbedringspotensiale

– husmora har forbedringspotensiale –

 

Jeg forstår superfeministens frustrasjonen over en oppstykket arbeidsdag, hvem liker vel å bli forstyrret? Men, altså, hvor går grensen for hva som er en privatsak og hva som er en oppgave for det offentlige?

Man våkner ikke bare opp en dag og har tre unger som trenger oppfølging av pp-tjenesten, sosiallæreren, psykologen og pmto-veilederen (hva nå det er, aldri hørt om!), sånn helt plutselig. Det er en overgang og det krever mer å ha tre skolebarn enn å ha tre bleiebarn. Oppfølgingen av skolebarn har et alvor hengende over seg som ikke er der for barnehagebarn. Det bør man vite når man velger å få barn. Er det i overkant strevsomt med ett barn, er det dumt å få tre til. Og all denne oppfølgingen går til dels utover jobben.

Jeg stusser på hvor relevant teksten til Sanna Sarromaa er for vanlige foreldres hverdag. Jeg kjenner meg ikke igjen.

De færreste barn trenger vel denne oppfølgingen som nevnes? Foreldre til barn som trenger ekstra oppfølging har dessuten krav på ekstra fri for å kunne følge opp.

Den dårlige samvittigheten over å ikke være flink nok, er kanskje mest en privatsak? Eller trenger vi en omorganisering for å legge enda bedre til rette for å kunne kombinere full jobb med full oppfølging av tre barn med spesielle og normale behov?

Hva mener du?

**

Takk for fin respons og mange delinger på Å være seg selv er ikke nok !

PS! Hva synes du om de nye fargene på bloggen?

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

7 comments on “Kvinnehierakiet: Først mor, så kvinne, så arbeidstaker

  1. underveis
    29. april 2015

    Jeg skjønte ærlig talt ikke hva hun ville med den teksten i det hele tatt? (Eller alle som var så begeistret for den på twitter)..
    Færre tannlegetimer til ungene – eller noe sånt? Eller vil hun ha et «offentlig vesen» som følger ungene til tannlegen og tar utviklingssamtalene på skolen for deg?
    Det tar tid å leve et liv med mange mennnesker i, det får en nesten ta høyde for som voksent ansvarlig menneske. At alt som ikke heter «jobb» er definert som noe som er «i veien for jobb» er et veldig snevert perspektiv på det mangfoldige virkelige livet. Kanskje man til og med kan tenke at deltidsjobb og sekstimers dag rett og slett har en hensikt – at man får kabalene til å gå opp… Eller au pair, barnepike osv, da – hvis en synes det er løsningen…
    (jeg så du foreslo kveldsåpen tannlege og pp-tjeneste på twitter – det var kanskje ironi…? Kan jo naturligvis forvente av alle andres jobber at de skal tilpasse seg våre egne jobber, da blir det jo greit….)
    Ellers så kjenner jeg godt igjen den teknikken hun bruker med å erklære sin fornøydhet med foreldrerollen og velferdsstaten først. Det brukes i mange debatter som en inngangsbilett til å bli tatt på alvor, først må man «bekjenne seg til en felles grunnforståelse». Artig fenomen, sånn debattanalytisk sett…

    Lik

    • Lammelårtanker
      5. mai 2015

      Min tekst er heller ikke særlig god, men så er den heller ikke publisert på VG..

      Har ikke sett de som var begeistret for teksten hennes på Twitter, vil tro at de kjente igjen problemstillingene hennes? Det er jo gjerne slik at folk mener noe er bra skrevet dersom de er enige..

      Nei, er ikke ironi å foreslå litt «lengre» åpningstider hos tannleger og andre som innkaller ungene. Kanskje det ville hjulpet noen om siste time var klokken 1530 i stedet for 15? Det handler ikke om å utvide åpningstidene, bare om å organisere seg til annerledes.

      Det med å understreke at man elsker sitt fedreland osv, tenker jeg er fordi man er redd for kritikk og dermed bare må understreke at en er en del av oss, som en slags formildende omstendighet, for ikke å bli definert som en slags fiende av you name it.. likestilling eller hva det skulle være. Som når hun doktorgradsstipendiaten som ble kritisert av Doremus, der hun drar frem at hun er ung og ny i akademia, som en slags vær snill med meg, ser du ikke hvor hjelpeløs og liten jeg er? *blunk blunk* Altså, hvorfor kan ikke folk bare stå for hva de sier og hvem de er?

      Lik

      • underveis
        5. mai 2015

        Å – det var haugevis av folk som var fornøyd med den kronikken – men hva er de da enig i (og det er jo spørsmålet – for hva er det hun egentlig ønsker – friksjonsfrie barn?)
        Ellers – tannlege kl 1530 er jo ikke helt det samme som kveldsåpent, da 🙂 Og kveldsåpent er greit for meg. Men det er noe med det at unger må få ta tid også på «tidspunkter som ikke passer».
        Tror akkurat denne skribenten blir i litt spesiell situasjon mht «elske sitt fedreland»-retorikken, siden hun – tror jeg – er finsk «innvandrer» i Norge. Kan føle ekstra behov for å ikke bli tatt for å kritisere Norge, da.

        Lik

        • Lammelårtanker
          5. mai 2015

          «Friksjonsfrie barn» – det beste uttrykket jeg har hørt på lenge!

          Jeg skrev opprinnelig et laangt innlegg, som jeg så bare kuttet i to, resten blir vel publisert en annen dag denne uken. Overskriften til dette innlegget passer bedre i helheten enn til denne delen, men det får heller være.

          Det viktigste for meg når det kommer til timer ungene må på som ikke passer, er at jeg helst ikke vil spolere deres timer på skolen. Men hva man vektlegger mest handler selvsagt om holdninger på arbeidsplassen og de praktiske forholdene (hvor langt det er mellom hjem/skole/arbeidsplass/mm), som for noen innebærer at de nesten ikke rekker å være på jobb dersom de skal følge midt på dagen.

          Tror nok at litt av Sannas kritikk handler om at hun ikke har fått forlenget sitt vikariat og dermed at spørsmålet blir hva oppfølging av barn gjør med kvinners stilling på arbeidsmarkedet. Eller kanskje det bare er min tolkning.

          Lik

  2. Mormor
    2. mai 2015

    Jeg leste også den kronikken og ristet litt på hodet.
    Barn tar tid, små barn tar tid, større barn tar tid, ett barn tar tid og så videre.
    Og det burde være en kjent sak, trodde jeg.
    Å leve tar også tid. Å leve sammen med noen tar også tid og leve sammen med noen gjør vi hele tiden. Privat og på jobb, på reise og veldig mange i sitt eget hjem, Jeg fikk hverken hode eller hale på det der. Kanskje hun bare syntes hun måtte skrive noen ord?

    Lik

    • Lammelårtanker
      5. mai 2015

      .. men at VG ville ta det inn? Teksten er vanskelig å få grep om, hva ville hun si? Hvis hun skulle tweetet den istedenfor å skrive kronikk? Tja..

      Lik

  3. Tilbaketråkk: Kvinnehierakiet: Morsrollen trumfer alt | Lamme Tanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: