Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Kvinnehierakiet: Morsrollen trumfer alt

Er du mor, er morsrollen alt.

Superfeministens redsler for kritikk er symptomatisk for holdningene til mødre i dag. Vi er fortsatt først og fremst mødre, dernest kvinner (kjønn) og til sist arbeidstakere. Oss sjøl er vi i hovedsak når vi stopper sokker og skriver ukesplan og meny for den neste måneden.

Når Sanna er redd for å bli forstått som dårlig mor, så er det en følge av nettopp dette. Det er forventet av henne at hun først og fremst skal være mor.

Når hun i debattinnlegget Når jobber egentlig folk som har barn stiller spørsmål ved samfunnets organisering, blir det derfor en logisk konklusjon at hun er problemet fordi hun ikke prioriterer barna. Jobben er jo bare en egotripp likevel, den viktigste rollen hennes er morsrollen – og den skal hun bære hele tiden, uten unntak. Kritikken er rettet mot henne som privatperson. Systemet overses.

Når hun i teksten tar utgangspunkt i egen familiesituasjon er det kanskje ikke så rart at leserne kritiserer hennes valg. Det er fellen man kan gå i når teksten veksler mellom det private og det samfunnsrelaterte.

Det er selvfølgelig ikke noe morsomt å bli kalt en dårlig mor, men selv har jeg større skrekk for å være en dårlig mor enn å bli kalt en dårlig mor av ukjente mennesker som ikke klarer å uttrykke uenighet om sak på en bedre måte.

Den gode husmor har alltid friske blomster i hjemmet

Den gode husmor har alltid friske blomster i hjemmet

Det er et problem når samfunnet gjør oss til kjønn mer enn mennesker.

Det er et problem for den enkelte å bli vurdert som mor først og dernest kvinne for til slutt å være arbeidstaker – både av kolleger og arbeidsgiver, men også i private relasjoner. Jeg er redd det gjør holdningen til kvinner i arbeidslivet til noe underordnet menn i arbeidslivet. Det er på tide av menn også blir møtt med disse forventningene, for forventninger påvirker handlinger og bare ved handlinger kan vi forandre samfunnet.

Vi har ennå har en vei å gå for å likestille kvinner og menn i arbeidslivet. Forventningene er ulike. Og for mange kvinner vil det oppleves som en belastning å være den som skal holde orden på alt, mens det eneste som forventes av menn er at de stiller opp for jobben.

For kvinners jobb er fortsatt en underordnet tidstyv som står i veien for foreldreoppdraget. Det viktigste er å være mor,  jobben er et plagsomt tillegg, som er litt tabu å elske.

Alt kvinner sier blir tolket i rammen av morsrollen. Vi som oss selv er mindre enn den vi er i rollen som mor. Når vi kritiserer forhold ved samfunnet blir det – nesten uten unntak – forstått som et selvforsvar for egne valg. Da er det lett å forstå at man som skribent blir forutinntatt og forventer personlig kritikk.

 

**

Innlegget er en oppfølging av Kvinnehierakiet: Først mor, så kvinne, så arbeidstaker fint om du leser det også.

Følg gjerne bloggen til Sanna Superfeminist.

.. og selvsagt Lamme Tanker på Facebook, Bloglovin‘ eller hva du nå foretrekker!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: