Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Penger for karakterer?

Listen over seksere er lang for noen, for andre er den kort eller fullstendig fraværende.

Jeg snakker om karakterer. Ungenes.

Det er kult å se superflinke jenter og gutter som står fem i mediene med fantastiske karakterkort, som Cecilie,  – og jeg har ikke mistet selvbildet mitt av noen av dem.

Andre, derimot, mener slike oppslag – og særlig dem som skryter av ungenes karakterer i sosiale medier – knuser andres selvbildet. Jeg har til og med lest en mene at foreldre som skryter av ungenes karakterer burde meldes til barnevernet.. forstå det den som kan.

Penger for karakterer, ok?

Penger for karakterer, ok?

Helt siden jeg gikk på ungdomsskolen hørte jeg om enkelte som fikk betalt for gode karakterer, jeg misunte ingen av dem. For hva sier vel en karakter i seg selv? Ingenting om arbeidsinnsatsen iallfall.

Noen oppnår karaktermål lettere enn andre, noen trenger bare kaste et blikk på bøkene og skumme stoffet et par kvelder før det sitter. Det er imponerende, men likevel ikke.

 

Tydelige foreldre

Jeg mener at vi som foreldre må være tydelige på hva vi forventer av ungene våre, slik at de ikke skaper urealistiske forventninger til seg selv fordi vi som foreldre er fraværende. Jeg mener at vi skal ha forventninger til ungene, at de skal vite hvor vi står, men når det kommer til skolearbeid og lekser er det innsatsen som teller mer enn resultatet.

 

Suksess og latskap

Noen kommer lettere til suksess enn andre. Noen kan sløve seg gjennom grunnskolen, færre gjennom videregående skole, og likevel få beste karakterer, rett og slett av genetiske årsaker. Å være best med bitteliten innsats kan skape late barn. Å la karakteren får størst fokus er å dra oppmerksomheten vekk fra innhold og prosess.

 

Skolearbeid = et yrke?

Å jobbe med skolearbeid for å få penger mener jeg er en uting. God innsats gir gode skoleresultater og det i seg selv er premie nok, mener jeg. Vi skal skryte og fokusere på arbeidet ungene legger innsats i og la det være nok.

 

Betalt mål

Å gi penger for karakterer er jeg redd trekker stoltheten vekk fra innsatsen slik at det som gjenstår er belønningen. Hvis kronene er belønningen for karakterer – og ikke innsatsen, så bygges motivasjonen på feil grunnlag.

 

Unger trenger ikke premier, men verbal ros

Unger skal ikke trenge permier for alt de gjør, alt de oppnår. Mestringsfølelsen må være nok.

**

Hva mener du om å gi penger for karakterer og hva koster hver karakter?

Synes du det er innafor for foreldre å legge ut ungenes skoleresultater på sosiale medier, eller bør sånne folk meldes til barnevernet (omsorgsevnen deres trekkes altså i tvil)?

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

18 comments on “Penger for karakterer?

  1. ToPlussTre
    21. juni 2015

    Jeg er ikke tilhenger av å belønne gode karakterer med penger. Jeg synes ikke det er resultatet som fortjener mest ros, men innsatsen som legges inn. Ellers tror jeg det er lett å føle seg «mislykket» om man ikke får toppkarakter, eller står øverst på pallen i idrett, eller lykkes på andre måter. Som du sier så er det jo ikke alltid sånn at innsatsen belønnes med en god karakter, eller at antall treningstimer gjør at man vinner i idrett. Det må jo bli vanskelig å holde motivasjonen oppe i lengden dersom det eneste som betyr noe er å være best! Man lærer jo masse underveis, uansett resultat. Men å melde til barnevernet er vel å dra det litt vel langt… folk får gjøre det de mener fungerer for seg!🙂

    Lik

    • Lammelårtanker
      21. juni 2015

      Jeg tenker også at ungene går glipp av prosessen dersom bare resultatet teller. Og når betalingen er koblet mot resultatet, og ikke innsatsen, så blir det forsterket.

      Det bryter veldig med mine verdier.

      Lurer på om ungene kobler sin egenverdi med prestasjonene mer blant barn som får betalt?

      Lik

      • ToPlussTre
        21. juni 2015

        Med fare for å generalisere så tror jeg definitivt at det er en risiko for det! For mye ros for resultater uten at man samtidig viser hvor betydningsfulle barna er akkurat som de er, uavhengig av resultatene, skaper kanskje god selvtillit (jeg er flink) men ikke god selvfølelse (jeg betyr noe, jeg har en verdi, jeg er elsket uansett hvordan jeg gjør det). Det siste skaper indre driv og gjør barna våre robust for motgang (som de garantert vil møte i livet!).

        Lik

  2. Anja Elisabeth Holt
    21. juni 2015

    Her får ungene 50 kr for alt rett på fredagsprøven. De får også penger for oppgaver, men den enkleste måten å få penger på her i huset er å gjøre leksene.De er 10 og snart 12 år gamle. Ingen krise om de ikke får alt rett, de får skryt av innsatsen, det vektlegges ikke stort, men jeg merker at de leser mer på gloser osv nå enn tidligere. Funker hos oss nå (dette kan jo selvsagt endre seg).

    Lik

    • Lammelårtanker
      21. juni 2015

      Hva var det som fikk deg til å begynne å betale de for resultat? Har du merket forskjell på innstillingen til lekser/annet skolearbeid etter penger ble involvert?

      Lik

      • Anja Elisabeth Holt
        21. juni 2015

        Fordi jeg bl.a ville få dem til å skjønne at bra karakterer gir dem valg. Da kan de velge utdanning basert på eget ønske og ikke «ta til takke» med noe. Om man legger ned arbeide i skolen så vil man senere bli belønnet. Men nå er de kortsiktige, selv om jeg har snakket om grunntanken min og de er enige, men akkurat i dag er det muligheten for å kjøpe is på skoleveien som veier tyngst. Og JA, innstillingen er endret til det positive!!!

        Lik

        • Lammelårtanker
          21. juni 2015

          .. men tror du ikke krone-belønningen vil miste sin kraft etterhvert, slik at det skal stadig mer til for at motivasjonen skal holdes? For dette er jo snakk om ytre motivasjon. Og at ungene vil gjøre en innsats for å få pengene, ikke for å få kunnskap?

          Det er nå i alle fall fint at det du har funnet noe som virker (ellers hadde du vel ikke gjort det..).

          Lik

  3. Sjokoladeheksa
    22. juni 2015

    Jeg synes vel at karakterer i det hele tatt er noe tull. Jeg er lærer, og vet godt at flere av de elevene jeg har gitt seksere til, på ingen måte egner seg for eksempel som psykologer. Jeg er tilhenger av skryt og kos og «oppsnakking», og at foreldre i større grad belønner personlig vekst heller enn karakterer.

    Lik

    • Lammelårtanker
      23. juni 2015

      Fra hvilken alder mener du karakterer er tull?

      Jeg tror nok at de verbale tilbakemeldingene og det positive fokuset treffer den indre motivasjonen mer enn den ytre. Penger er bare kroner.

      Lik

  4. Pia
    22. juni 2015

    Jeg er imot premiering, også når det gjelder karakterer. Jeg oppmuntrer ungene mine til å jobbe trutt og greit. Nå før tiendeklassingen skulle ha eksamen, prøvde vi å pushe på med lesinga. Men som han sa «Jeg kan jo det jeg kan – det er vel ikke vits i å sitte å pugge ting man ikke skjønner?» Så han satte seg ned og spilte gitar. (Og han har fått et strålende vitnemål. Ikke sånn 6 i alle fag. Men det er mer enn bra nok!)
    Jeg husker da jeg gikk på videregående, så ville faren min gi meg 100 kr for hver 2-er. Det hjalp faktisk mot/for prestasjonsangsten;)

    Lik

    • Lammelårtanker
      23. juni 2015

      Ser at vi har samme holdning til dette.

      Fornuftig 10-klassing du har!

      Lik

  5. Siri
    23. juni 2015

    Jeg har en gutt som generelt ikke gidder å anstrenge seg. Han er (dessverre) flink til alt han gjør og går glipp av verdifulle konsept som øving og pugging, enten det er engelskgloser eller tubaspilling… men han mister mye. Hva som motiverer ham har vi enda ikke funnet ut av, han er flat i forhold til mestring og bryr seg lite.
    Hvis en femmer eller femtilapp får ham til å legge til litt ekstra, så er det helt fint for meg. Han har ikke lommepenger, og det kunne kanskje fått ham til å gjøre en innsats utover det han gjør i dag.
    Karakterer sier ikke noe om innsats, nei, men jeg skled selv gjennom skolen med et minste minimum og jeg har ofte lurt på hva foreldrene mine skulle ha sagt eller gjort for at jeg hadde giddet mer. Tror jeg kunne gått opp en karakter eller to i alle fag uten å svette.

    Lik

    • Lammelårtanker
      23. juni 2015

      Problemet oppstår når det ikke er noe ungen kan jobbe for, når han likevel får til alt faglig på skolen. Da er det jo ikke noe mer igjen å motivere for..

      Lik

      • Siri
        23. juni 2015

        Den dagen skal jeg senke skuldrene og tenke at realfagsguttungen kanskje får til å bli forsker som han vil, og ikke må slå seg til ro med noe halvhjerta drit som moren.
        Karakterer er alt i dag og da må enhver fremskaffe dette på best mulig måte. Mener jeg. Er prinsipielt mot å betale for søppeltømming og oppvaskmaskin og slikt. Men ikke for karakterer.

        Lik

        • Lammelårtanker
          23. juni 2015

          Skjønner hva du mener dersom ungen ikke får beste karakterer og bare ikke gidder legge innsats i det for å få bedre – men har evner til å kunne.

          Likevel, tenker jeg at man må justere presset etter hva slags unge man har med å gjøre og etter alder, for det er virkelig ikke nødvendig å mase for mye på de minste, noe som kan drepe en hver motivasjon.

          Lik

  6. Ellinor
    24. juni 2015

    Jeg syns ihvertfall det skal være lov å være stolt av ungene som gjør det bra på skolen! Jeg klarer ikke forstå hva barnevernet skulle bry seg med det, og lurer på hvordan de hadde reagert om noen faktisk hadde meldt de?
    Uansett.. det med penger er jeg litt delt på. Man gir jo lommepenger feks og ekstra penger for å gjøre det bra på skolen burde jo være en bra motivasjon. Men det skal jo ikke drepe motivasjonen heller hvis de ikke får det helt til.

    Dessuten er det alltid mer du kan lære, de kan ikke få med seg alt faglig. Da er det opp til læreren å legge nivået høyere.

    Lik

    • Lammelårtanker
      26. juni 2015

      Absolutt, det er ikke noe galt i å vise stolthet! Jeg syntes også det var merkelig å mene at barnevernet har noe med dette å gjøre. Den som mente det, tenkte nok at foreldres skryt gjorde det vondt for dem som ikke fikk toppkarakterer, noe sånt.

      (beklager sen respons, jeg har vært av ganske lenge)

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 21. juni 2015 av i Foreldrerollen med stikkord , , , , , , , .
%d bloggers like this: