Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Inkludering i praksis: La dem seile sin egen sjø

Den ene hinter om at det er urettferdig at hun må spare penger for flere enn sin egen. Den andre er direkte og tydelig provosert over disse foreldrene som driter i alt. Den tredje sier ingenting, men studerer foldene i buksen og grunner over de upussede skoene sine.

De er alle foreldre til barn født samme år. De er på foreldremøte.

Temaet er sparing til leirskoleopphold. Kommunen støtter ingenting, foreldrene må spare opp alt selv. Det dreier seg om mange penger, for noen familier altfor mange penger. Derfor kan man ikke basere seg på at alle betaler for sitt barn – det er et samarbeidsprosjekt!

Siden norsk skole skal være gratis og er det ikke lov å spare i barnets navn eller identifisere hvem pengene kommer fra. Gavene skal være anonyme. Det er et fint prinsipp, men det kan skape praktiske vanskeligheter siden giveren ikke skal være sporbar.

Sparing til leirskoleopphold er den prakiske solidaritetssjekken: Tenker vi på barnet som bare vårt eget? Driter vi andre så lenge vi får dekket egne behov? Er det liksom nok å spare til eget barn, når en ellers er snill og grei og støtter Røde Kors og liker triste innlegg på Facebook fra flyktningkatastrofen?

Jeg synes ikke det.

I slike debatter forutsettes det at alle er like, at alle har samme ressurser.

Når jeg kan klare det, kan alle klare det,

er holdningen som går igjen. Eksemplene kommer som regel fra de mest ressurssterke som mestrer livene sine, som ikke har økonomiske utfordringer i dagliglivet, som har et liv som henger sammen.

Det er mange som ikke har det.

Det er mange som ikke klarer å forholde seg til det.

Derfor blir det så mye lettere å holde fast ved at alle klarer å spare tusen kroner året og at alle klarer å stille opp på dugnad – hvis de vil.

Tenk hvis viljen kunne ta oss dit vi vil! Tenk hvis vi kunne ville oss ut av sykdommer, fattigdom og rusproblematikk! Tenk hvis vi kunne ville oss til et større nettverk, slik at fireåringen slapp å være hjemme aleine to timer en tirsdagskveld, for at mor skulle komme seg til foreldremøtet!

Tenk om alt handlet om viljen!

Ja, da hadde vi kunnet fortsette å bry oss om bare oss selv – og la resten seile sin egen sjø.

~~

Tidligere skrevet

De fattige kan takke seg selv

Ensom barndom og inkludering

Sleipe unnasluntrerforeldre

Forebygger du ekstremisme?

For flere Lamme Tanker – følg med på Facebooksiden og få oppdateringer via Bloglovin’

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

14 comments on “Inkludering i praksis: La dem seile sin egen sjø

  1. Anja Elisabeth Holt
    11. september 2015

    Jeg vil masse, jeg er veldig klar for å få viljen min igjennom, helst hadde det vært greit å løse alt med en pille, mens jeg sov….?

    Lik

  2. Liselotte
    11. september 2015

    Viktig innlegg! Det er veldig lett å få til, og bare viljen det står på. Det viktigste er at klassen har en fin opplevelse sammen. Klassen til mitt barn er på leirskole nå. En hytte uten innlagt vann, små 20 minutters kjøretur fra skolen. Læreren er der i skoletiden, ellers er foreldrene der på dugnad. Det var den løsningen som skulle til for leirskole uten egenbetaling. De fyller mange læringsmål. De har en FANTASTISK opplevelse.

    Lik

    • Lamme Tanker
      11. september 2015

      Så utrolig godt eksempel på hva som går an å gjøre uten å spare penger i åresvis og gi folk følelsen av å være snyltere og ikke gode nok, bare fordi de ikke klarer bidra praktisk eller økonomisk til leirskoleopplegget.

      Likt av 1 person

  3. janewern
    12. september 2015

    Denne måtte jeg rett og slett dele. Jeg er mor til tenåringer, og lærer i ungdomsskolen. Har kjent på flere sider av denne saken. Takk for at du skriver om det🙂

    Lik

  4. Tilbaketråkk: Sånn valgte jeg parti | Lamme Tanker

  5. Bipolar Pappa
    13. september 2015

    Godt skrevet. Og et høyst aktuelt tema. Kjenner litt på den, nå som jeg har fått barn i skolealder. Jeg ser at felles sparing er en måte å gjennomføre slike ting på. Men jeg ser med gru på den dagen dette blir tema for meg. Ved skolestart måtte vi fylle ut skjema om barnet skulle ha skolemelk og om vi ønsket skolefrukt. Vi måtte pent si nei til frukt. For vi har ikke mulighet om vi så vrenger lommene. Hun får frukt med hjemmefra, for det er en billigere løsning. Men hun kom gråtende hjem de første dagene etter de begynte med frukt. For hun hadde ikke fått velge fra samme fruktkasse som de andre.
    Hun er fornøyd nå. For hun har skjønt at hun kan få med den frukten hun selv liker best.
    Får krysse fingrene for bedre økonomiske tider når barna vokser opp.

    Lik

    • Lamme Tanker
      13. september 2015

      Oi, den var tankevekkende, Bipolar Pappa! Så de kommer med fruktkurven til alle, mens bare noen får forsyne seg, altså? Det var veldig lite gjennomtenkt! Forstår jenta di godt, jeg.

      Lik

      • Bipolar Pappa
        13. september 2015

        Ja. Bare de som har foreldre som har betalt får frukt på skolen. Men de kunne godt funnet en annen måte å ordne det på .

        Lik

        • Lamme Tanker
          13. september 2015

          Absolutt, skulle tro voksne mennesker som jobber med barn hadde større vett enn å demonstrere innenforskap og utenforskap. Kanskje du skulle gjøre dem oppmerksomme på det?

          Lik

  6. Tilbaketråkk: Les, les les! | Lamme Tanker

  7. Tilbaketråkk: Best i september | Lamme Tanker

  8. Tilbaketråkk: Eksklusiv blogg | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: