Trist mus, glad mus

Jeg husker den så godt, den var så fin.

Det er lenge siden jeg har sett den, husket ikke tittelen, men klarte ikke glemme den.

Boka.

Den jeg lånte for flere år siden. Den som tok en plass i meg.

Barna mine er ikke små lenger, men bøkene jeg leste for dem er ikke glemt. Eller, noen av dem er helt sikkert det, mens andre fortsatt har en plass i meg.

Skogsmusa danser

Den vesle, triste musa som ville være aleine, som ikke ville spise suppe. Det skjedde noe med ham. Det var en tilfeldighet.

Vinden tok tak, løftet opp et tørt lite blad, løftet opp flere blader, lot de svinse rundt musa, falle over ham.

Noe skjedde, en kraft løftet han opp, det var ikke mulig mer å bli liggende der han lå.

Bevegelsene dro han ut av den tunge kroppen, opp opp opp!

Han mistet seg selv, ble seg selv igjen.

Vennene ble dratt med, musa ble en del av dem.

Glad mus

Det skal ikke så mye til bestandig. Noen ganger er det mus, andre ganger er det tørre blader og litt vind. Noen ganger trenger jeg at noe fint skjer, jeg ikke har satt i gang selv. Noen ganger skal det bare litt vind i fjeset til, andre ganger en søt liten bok jeg en gang leste og aldri glemte igjen.

~~

Skogmusa danser av Pirkko-Liisa Surojegin, Carlsen Forlag 1992 (på norsk).

Anbefales for 35 – 45 åringer, eventuelt for 3 – 4 åringer..

~~

Andre innlegg om bøker

Les, les, les

Hva leser du når du trenger en oppmuntring?

~ Lamme Tanker finner du på Facebook ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →