Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Jeg glemte hvem barnet mitt var

Jeg husker første gang jeg skulle hente i barnehagen, litt usikker, følte meg ganske teit.

Det var masse unger der, de fleste lyshårede. Vet det er dumt, men hvordan kunne jeg plukke ut rette barnet? Tenk om han ikke ville hjem, dersom han ikke ville hjem og jeg måtte overbevise han, overbevise de voksne? Så flaut det ville vært!

Så vidt jeg visste hadde vi et temmelig normalt, gjennomsnitlig hjem, ikke noe farlig, bare sjarmerende rart eller i verste fall så gjennomsnitlig at man kunne sovet før man nådde det tredje rommet. Et trygt hjem med lite festpreg.

~~ ~~

Det er lenge siden barna mine gikk i barnehagen og jeg kjente selvsagt igjen ungen min. Dessuten kom han løpende mot meg lykkelig for å se meg igjen. Lykkelig er den uten tidsfornemmelse!

~~ ~~

Mange år senere lurer jeg igjen på om jeg kjenner ungen min, mye tyder på at jeg ikke gjør det.

Det handler om buksekjøp.

Det har seg nemlig slik at jeg ikke alltid tar med Sjarmen på handletur. Noen ganger finner jeg bare de klærne jeg synes passer og tenker ikke mer over saken – noe som ikke kan anbefales!

Strikkede gensere, bukser i farger og fasonger jeg tenker er perfekt, møtes med grynt og snøft og oppgitt lykke over mammas rare tanker.

Så da bærer det tilbake til butikken, da, med spørsmål om bytting og kryssing av fingre for at denne gangen, denne gangen, er alt riktig og helt korrekt!

 

~~ ~~

God fredag!

Synes du det er lett å handle klær til ungene?

Har du noen gang vært redd for å ikke gjenkjenne ungen din?

~ Lamme Tanker på Facebook ~

Lik, del og kommenter gjerne!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

12 comments on “Jeg glemte hvem barnet mitt var

  1. Nann Karin
    16. oktober 2015

    Det går greit til han på fem, men til han på straks fjorten sliter jeg mer…. Og her i huset finnes et bonusbarnebarn også, – og der veier jeg tingene på vekt. Det skal falle i smak hos foreldrene. Barnet er nok ikke så nøye.. Får nyte mens det enda er greit å handle til femåringen

    Lik

  2. June
    16. oktober 2015

    Han på 8 kan jeg handle hvasomhelst til🙂 Hun på 5 har jeg gitt opp😛

    Lik

    • Anne-Helene
      18. oktober 2015

      Hehe.. det var motsatt hos deg, altså. Tror du det har noe med «han» og «hun» å gjøre? Er lett å tro det.

      (fint å se deg her inne igjen, June!)

      Lik

  3. Refleksjon på livsvegen
    16. oktober 2015

    He-he!
    Ganske mange feilkjøp som enten ligg i skapet eller er gitt vekk gratis til venners barn eller Freetex. Spesielt han på 17 har ikkje godtatt kva som helst i allefall dei siste 9-10åra. Og så er det så lett å tru at NO må det bli godtatt..🙂

    God helg!

    Lik

  4. Irene
    16. oktober 2015

    Vel, den eldste datra mi var vel ikke mer enn 4-5 da hun kom med følgende beskjed: Nå trenger du ikke å kjøpe så mye klær til meg når jeg ikke er med selv lenger…

    Jeg kjøper til 14-åringen fortsatt, og til de eldste kjøper jeg hvis jeg får ganske detaljert beskjed om hva de trenger og ønsker seg.

    Da sønnen byttet ut sitt skulderlange hår med kort, pollenallergivennlig sveis, så skvatt jeg litt de første gangene jeg så ham, men jeg kjente ham igjen hver gang!🙂

    Lik

    • Anne-Helene
      18. oktober 2015

      Tror det er noe jentegreier det med klesbevissthet, altså. Høres vitterlig enklere ut med gutter, må jeg innrømme.

      Lik

  5. Jane Wernersen
    17. oktober 2015

    Mine to gutter på 14 og 16 har begge vært gjennom en fase der alle klær skulle være ALTFOR store! De er smale i kroppen, men har altså brukt xxl i gensere…
    Nå ser det heldigvis ut til å endre seg, og sist jeg var ute og reiste kunne jeg registrere at de var fornøyde med mine innkjøp til dem.
    Vi har hatt våre runder med feilkjøpte klær, for å si det sånn.
    Vinterjakker har eldstemann begynt å handle på Ridestore, en nettbutikk, med en øvre beløpsgrense fra mor..

    Lik

    • Anne-Helene
      18. oktober 2015

      Øvre beløpsgrense høres smart ut! Eller hinting om helgejobb..

      Lik

  6. Molly
    18. oktober 2015

    Dette innlegget var herlig skrevet! Dukket opp mange følelser hos meg, ennå jeg ikke har egne barn engang. Litt sårt og litt morsomt🙂
    Molly

    Lik

    • Anne-Helene
      18. oktober 2015

      Å, for en nydelig tilbakemelding. Takk, Molly!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: