Husmorfabrikken
Er du jente er meningen med ditt liv å være mor.
Glem ingeniør, glem advokat, glem for all del den ville idéen om at du kan bli akkurat hva du vil! Din viktigste oppgave er å holde orden i hus og hjem. Din viktigste oppgave er barna.
Linda er damen bak
-en god blogg om å være åttebarnsmor. Hun tar opp mange gode temaer og er verd å følge. Dette er altså ikke kritikk av bloggeren, men av opplegget til menigheten Jesu Kristi Kirke av siste dagers Hellige – også kalt mormonere – som Linda tilhører.
Jentene i kirkesamfunnet læres opp til å bli kone og mor. Allerede fra 12-årsalderen har meningheten et strukturert opplegg – husmorfabrikken – som jentene kjøres inn i. De skal sanke gudommelige poeng ved å gjøre gode gjerninger, miste sine meningers mot slik at de ikke kommer i fare for å kritisere og såre, og de skal lære søm og andre nødvendigheter for å bli en god husmor. Wow.
Det blir jeg provosert av. Hva den enkelte måtte ønske er ikke så viktig, det som betyr noe er å føre slekta videre. Grøss!
Greia er at alt Linda nevner går i retningen husmorliv. Når det gjøres til en så sterk verdi, så ekskluderer det utdannelse. Hva skal en med utdannelse dersom en likevel «bare» skal gå hjemme og oppdra unger? Hvilken rolle er kvinner forventet å spille i samfunnet forøvrig?
Selvrealisering
Jeg har ikke svære motforestillinger mot dem som velger å være hjemmeværende for en kort periode, for at hverdagen skal gå rundt, men jeg kjenner at det skurrer veldig når det forventes at kvinner og menn går inn i tradisjonelle kjønnsrollemønstre; når samfunnet lærer unge jenter at de skal holde seg innafor husets rammer.
Når han tjener alle pengene, gjør det noe med maktbalansen. Det er ikke hun som tjener på det, for å si det sånn.
Er det dette man vil for sine døtre? At de ikke skal ha makt i eget liv, at de skal overlates til mannens velvilje og lunefulle innfall?
To av punktene Linda nevner er
- være en «fredsstifter», som blant annet handler om å ikke kritisere (her rykker det til igjen, for å kritisere ser jeg som en god egenskap, så lenge kritikken er velbegrunnet og konstruktiv; hvordan kan noe endres eller utvikles dersom det ikke er rom for kritikk? Skal kvinner bare være gode?)
- jentene skal bruke sine «gudommelige roller», som blant annet handler om søm, om organisering, design og å reparere ting
Jentene skal yte tjenester for å få gudommelige poeng, tjenester skal gjøres for å utvikle seg selv. Altså gjelder det å finne noen i nød, som funksjonshemmede eller gamle som kan hjelpe den unge kvinnen til å bli et bedre menneske. Anyone?
I innlegget
Hva er det norsk-somaliske miljøet redd for?
skriver jeg at vi aldri må ta likestilling for gitt.
Det er stort fokus på muslimer som undertrykker kvinner, men dette innlegget er et eksempel på at undertrykking også er noe som foregår i ultrakristne, norske hjem.
Samfunn og kulturer som jobber mot likestilling kan ikke bare få holde på for seg selv. Jeg ofrer gladelig noen gudommelige poeng for å sette fokus på dette.
Noe sier meg at jeg allerede er i minus.
Kritikk er et gode!
Vær våkne!
~~
Hva mener du? Hører kvinner hjemme bak kjøkkenbenken? Inni et skap? Bør husmorfabrikken innføres over alt?
~~
Les også
Kvinner egen adgang – av meg
Lindas forklaring på hva opplegget «Personlig Fremgang» for 12-18 åringer er.
~ Lik Lamme Tanker på Facebook ~
Del gjerne innlegget!
Om Anne-Helene
11 kommentarer på “Husmorfabrikken”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Jeg er så veldig enig med deg!
Jeg har vokst opp i en kristen familie og er kristen selv, men det har aldri vært et tema at ikke jeg skulle ha de samme sjansene til utdanning og selvstendighet som mine brødre. Mamma var til og med ekstremt opptatt av at jeg skulle bli selvstendig og klare meg selv, helt uavhengig av både foreldre og en eventuelt framtidig ektemann.
Jeg mener også at det er helt greit at en av foreldrene velger å være hjemmeværende i perioder når det passer, og det er også greit om det er mor som velger å bli hjemme. Men jeg mener, som deg, at det er direkte ugreit at det legges opp til at det skal være sånn!
Jeg driver forresten en ganske tøff kampanje overfor døtrene mine for å få dem til å se at de ikke på noen måte er noe mindre dugandes enn guttene. Jeg er nemlig kjempeskremt over den dreiningen hele samfunnet har tatt når det gjelder likestilling og kvinnesyn. Jenter «oppdras» i større og større grad til å bli dumme og deilige – oppdras av reklamer, media, hverandre…
Jeg blir faktisk helt matt, jeg!
LikerLiker
Ja, det er skummelt, Irene!
Hvordan tenker du at vi kan gjøre det lettere å være ung jente i dag, vi som har gutter?
LikerLiker
Hehe, din oppgave blir vel å oppdra dem til at det er selvfølgelig at jenter og gutter er like mye verd, og at jenter og gutter skal behandles og, ikke minst, omtales med like mye respekt. 🙂
LikerLiker
Men det er verdt å legge til at også mormonguttene orienteres mot familieliv og tjeneste, og det kan man selvfølgelig mene så mangt om, men det gjelder altså ikke bare jentene, for familien har en helt spesiell rolle i deres tro. Det er mange grunner til at jeg ikke er mormon selv, men jeg har sansen for at de er såpass tjenesteorienterte, og jeg synes det er verdt å huske på at dette er en minoritet som gjennom alle andre kanaler (skole, nabolag, medier, arbeidsliv) får servert storsamfunnets idealer og ideologier, og det gjør gjerne barna desto mer bevisst på egne valg, fordi de vet at de faktisk velger. Når det gjelder muligheten til å ta bevisste, selvstendige valg, mener jeg de stiller sterkere enn gjennomsnitts-majoritetspersonen som gjennom hele barndommen og ungdomstiden får servert femti/femiti-selvrealiserings-feminismen uten noen motforestillinger.
LikerLiker
Jeg blir ikke mer imponert over at menigheten klarer å holde på verdiene sine fordi det er mye press fra verden utenfor. Det er mange mekanismer som kan forklare det. Er heller ikke så sikker på om det stemmer at gjennomsnittspersonen lever et liv uten motforestillinger. Kanskje særlig nå som man kan oppsøke alle slags forestillinger og synspunkt (selv om tradisjonelle medier er snevre i hva de slipper til, som kanskje er betydningsløst likavel siden unge ikke leser typiske avisnettsteder) selv. Det er store forskjeller på holdninger til f.eks kvinners hjemmeværenhet i ikke-religiøse miljøer også.
LikerLiker
Det er jo litt sekterisk tankegang: la oss tute dem full av det vi mener OG sørge for at de ikke kommer for mye i kontakt med de som mener andre ting… Råskummelt! Jeg har jo hørt i «mine» kretser et spørsmål om ikke unge kristne burde frarådes å studere fysikk for å unngå at de ble ført ut på vitenskapens ville veier… Det provoserte mitt realfagshjerte! 😉
Ja til «tenke sjæl», sier nå jeg…
LikerLiker
Det var ikke noe poeng hos meg at de klarer å holde på verdiene sine i motstand, men at motstanden bevisstgjør og tvinger frem refleksjon. Jeg tok hardt i da jeg skrev «uten noen motforestillinger», men gjennomsnittspersonen blir i mindre grad på en direkte og personlig måte konfrontert med forskjellige måter å se verden på, naturlig nok, fordi kontrastene de lever under er svakere. De kan ta mer for gitt. De har tilgang til kunnskap om de samme kontrastene som minoritetene, men det er likevel noe annet, for da må de eventuelt først vite at de kan søke alternativer, være motivert for det, og deretter vite hva og hvordan. Og joda, det finnes forskjeller i holdninger ellers også, men det er noen premisser som går igjen og tas som en selvfølge, som i alle kulturer. Minoriteter, så sant de ikke lever skjermet, kan ikke ta sin egen posisjon som en selvfølge. Disse jentene fra blogginnlegget får førstehåndskjennskap til to ganske forskjellige ideologiske tilnærminger til kjønn, familie og mening – det er potensielt en stor intellektuell ressurs som kan gi dem et større tankerom, og slik flere muligheter, enn dem som kun læres opp i én av dem. Her legger jeg ikke bare vekt på hva de lærer, eller innholdet i de forskjellige tilnærmingene de får innsikt i, men det er snakk om en mer grunnleggende forståelse av at det finnes alternativer. Vel er det forskjeller innenfor sekulære miljøer også, men jeg legger for eksempel merke til at det blant dem som synes det kan være greit å være hjemmearbeidende, jevnt over legger til «for en periode». Det er med andre ord en unntakstilstand.
LikerLiker
Det kan gi refleksjon, ja, men hos de yngste tror jeg heller det kan skape en større avstand til de som mener noe annet, iallfall for dem som går på privatskoler som drives av menigheten. Det henger selvsagt sammen med hvor strenge eller åpne foreldrene er på andres livssyn og hvor hardt de hegner om sitt eget.
LikerLiker
Skal definitivt ikke presses til noe som helst, uansett kjønn. 😉
LikerLikt av 1 person
Nei, det er jo også sant! Full valgfrihet for alle. 🙂
LikerLiker
Tilbaketråkk: Vi vant vi vant, men er det alt? | Lammelårtanker