Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Jeg – en maseguri

Har du ikke ryddet rommet ditt?? Jeg sa du skulle det for fire timer siden og her sitter du!

*mumling til svar*

Hvorfor ligger skittentøyet på gulvet ditt og ikke i skittentøyskurven!

Hvorfor står kopper og skåler på pulten med inntørket ukjent innhold?!

*snur seg i døren med et snøft*

Det tar liksom ingen ende disse spørsmålene som knapt nok går opp i toneleie på slutten, men som avsluttes med utropstegn. Når frustrasjonen når nye høyder, følger lydnivået med – og strengt tatt er det ikke rart at svarene blir mumling eller en direkte konkurrent til maseren.

Hvordan kan vi unngå dette? Hvordan kan vi forhindre at kommunikasjonen blir låst og skyttergravene vokser opp som ugress i hagen?

Det er dette Mia Börjesson tar opp i boken Motivasjon, mestring og medfølelse, som i hovedsak retter seg mot profesjonelle samtaleledere (et uttrykk jeg bare har sett hos henne).

Börjesson er sosionom og sertifisert coach. Hun er opptatt av løsningsorienterte samtaler og å se på ungdommen som en ressurs.

Tenåringen (som kommer) er «ekspert» på sitt eget liv, men trenger samtalen for å komme videre,

s 79

Den positive tilnæringen er gjennomgangstonen i boken. Borte er det problemfokuserte, som iallfall jeg ofte har. Det er så altfor mye lettere å kritisere, uten at jeg selv oppfatter det som kritikk, og henge meg opp i hva som ikke er gjort framfor hva som er gjort, og så får det alt fokus. Kanskje ikke så rart at viljen til samarbeid og meningsløse oppgaver raseres?

Börjesson viser hvordan tenåringen tenker og virker. Det er ikke noe som får overveldende mye plass, for å si det forsiktig, men det veves inn i teksten. Jeg kunne nok tenke meg mer plass til dette, for det mye om tenåringshjernen jeg ikke vet.

Boken er først og fremst rettet mot fagarbeideren som har samtaler som sitt fremste verktøy.

Som helseutdannet har boken halv relevans, som mor har den også begrenset relevans, men det som er relevant er godt å ha med seg. Det blir små påminnere om hva man kan forvente. Som eksempel skriver hun om en konflikt som ender med at lillesøster til tenåringen løper grinende ut av rommet etter en krangel med tenåringen, der denne ikke skjønner hvorfor det skjedde og iallfall ikke ser sin rolle i dramaet. Hun er ikke moden nok til å se seg selv utenfra. Kanskje ikke rar at kjefting da oppleves som veldig urettferdig.

lær å samtale med tenåringen Lær å samtale med tenåringen

Selv om jeg får noen innsikter gjennom boken, og selv om den kommer med mange eksempler på hvordan en samtaletime kan disponeres og bygges opp, så er det noe gammelmodig over den. Hun skriver for eksempel om foreldre som tror dataspill bare er bortkastet tid eller som kritiserer utseendet til tenåringen. Det er voldsomt fjernt for meg. Börjesson tar heller ikke med internett i noen særlig grad, noe jeg finner kunstig da en dag uten nett er en dag som ikke eksisterer for folk under 30.

Noe av det jeg vil trekke frem som veldig positivt i boken er bruken av bilder. Her finner vi bilder av både jenter og gutter, antakelig helt uretusjerte og null posering. Dessuten bruker hun bilder av unge med alle hudfarger. Bildebruken gir boken appell til mange, vil jeg tro.

I sum, så vet jeg ikke hvor viktig denne boken er for deg som er forelder.

Ingen bøker er fullstendig bortkastet tid, men likevel: Som forelder ville jeg nok sjekket andre bøker om tenåringen før jeg valgte denne – med mindre du er en som leser masse uansett og ikke har noe i mot å bruke en kveld på skumlesing.

 

Tidligere skrevet om tenåringer

Den vrange samtalen med tenåringen

For tidlig å bli tenåring

 

Hvordan har du forberedt deg på tenåringstiden?

 

~ Lammelårtanker på Face ~

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

One comment on “Jeg – en maseguri

  1. Anja Elisabeth Holt
    11. februar 2016

    Jeg er på full fart inn her, med en snart tenåring i hus og masse følelser for tiden. Prøver alt jeg kan og ikke bli en sjøl så vi ender opp i skyttergraver.🙂 Ha en fin dag, Anne- Helene!

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: