Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Flyreise = frisone for barneoppdragelse

Marte Frimand-Anda og Inger-Lise Køltzow står i hver sin ende av debatten om unger og flyreiser.

Køltzow mener at bare veloppdragne unger har noe på fly å gjøre mens Frimand-Anda ikke ser problemet med unger som bruker midtgangen som løpebane.

Sjøl mener jeg at det hele handler om folkeskikk og respekt for ungene.

Unger som forstyrrer resten av passasjerene har ikke noe på fly å gjøre.

Det er et foreldreansvar å lære unger å tåle ubehag og skjerme dem fra reaksjoner fra irriterte voksne. Det er jo ikke sånn at voksne blir irriterte bare de ser en unge, men når hun har en oppførsel som plager andre, ja da er det ikke annet å forvente enn at det kommer reaksjoner.

Unger skal ikke dominere et helt fly. Og det er ikke ungene som er problemet, men foreldrene som synes det er helt greit å ta med unger som lider under flyreisen, som ikke er modne for en slik tur. Dere må slutte å utsette ungene for sånt!

Tåler ikke barnet ditt tre timer på fly uten å plage andre, så la være å ta henne med på en tre timers flyreise!

For: Som Køltzow skriver i oppdragelsesinnlegget sitt: Unger er foreldrenes ansvar – det er ikke medpassasjerer som skal korrigere dem. Dermed må du som forelder bestemme deg for om du skal droppe oppdragelsen i lufta og utsette ungene dine for uønskede reaksjoner.

Sparking i seteryggen, henging over setet til naboen, løping og hoing i midgangen, høylydt leking i lange tider og skikkelig trasskriking – det er ikke akseptabelt. Og hvis du vet at ungene dine ikke klarer turen uten dette: Dropp turen!

Det er nemlig ingen lov som sier at unger må reise med fly, så vent til ungene dine er modne for det.

By Flickr user Axwel - http://www.flickr.com/photos/8313254@N08/496320750/, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=2385006

(og hvorfor er det ikke egen barneavdeling på fly, sånn for sikkerhets skyld?)

Bildet er tatt av Axwel og hentet herfra.

 

~ Lik Lammelårtanker på Facebook ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

19 comments on “Flyreise = frisone for barneoppdragelse

  1. Irene
    6. mars 2016

    Jeg er helt enig med deg!

    Da jeg oppdro mine barn, så var det ikke først og fremst for å få barn som bare var «pene og veloppdragne». Det var for at de skulle oppføre seg sånn at de kunne slippe å få sure og irriterte reaksjoner fra andre rundt seg, både voksne og barn.

    Andre mennesker skulle slippe å «tåle» mine barn, mine barn skulle oppføre seg sånn at de ikke sjenerte andre, og det var faktisk ikke så himla vanskelig å få dem til å gjøre det… Mulig jeg var «heldig» og hadde veldig «enkle» barn å oppdra, men jeg tror ikke de var så forskjellige fra andre.

    Lik

    • Anne-Helene
      6. mars 2016

      Ikke sant? Og så er det noe med å vurdere barnets modenhet, en må justere forventningene til ungene etter det.

      Lik

      • Irene
        6. mars 2016

        Ja, helt klart! Jeg var litt klar på at når ungene var små, så var det vi som skulle justere oss etter dem og ikke omvendt. Jeg ble sett litt rart på… Jeg har aldri hatt helt sansen for å få barn og så leve akkurat som før. Det er ikke så fryktelig mange år at man eventuelt må avstå fra ting før den epoken er over,

        Lik

        • Anne-Helene
          6. mars 2016

          Sant det! Og avstå og avstå, noen ganger må man bare justere seg bittelitt.

          Lik

  2. Casa Kaos
    6. mars 2016

    Jeg mener ikke at det er greit å bruke midtgangen som løpebane. Har jeg skrevet det noe sted?
    Og så mener jeg heller ikke at det er greit at unger ikke oppfører seg på fly. Ei heller at de sparker i setet foran seg. Eller at foreldrene legger igjen barneoppdragelsen hjemme. Det skrev jeg klart og tydelig i innlegget mitt.

    Jeg mener derimot det må være greit at barn også strekker på beina i løpet av flyturen, akkurat som vi voksne gjør, og at vi generelt ikke kan forvente at barn skal oppføre seg som voksne.

    Noen ganger må man bare ta med seg barn på fly. Da vi bodde i Spania, for eksempel, døde min mor, og vi måtte fly hjem til Norge i begravelsen. Mener du virkelig vi skulle droppet hele begravelsen fordi ungene kanskje ville forstyrre andre flypassasjerer?
    Hva når mor og far jobber i forskjellige land? Eller hvis barnet skal til utlandet og for behandling. Det finnes mange grunner til at voksne tar med barn på fly. Ikke alt handler om ferie og kos.

    Du skriver at trassskriking er helt uakseptabelt på et fly. Jeg har full forståelse for at det er fryktelig irriterende for medpassasjerene. Ikke minst for foreldrene til den lille trasseren. Men dette har vel ingen ting med barneoppdragelse å gjøre? At barn i trassalderen trasser kan man dessverre ikke alltid kontrollere.

    Dessuten, noen ganger kan barna oppføre seg helt eksemplarisk på flyturen. Og man tenker at dette var da ikke noe problem. Men så, neste gang kan alt gå helt skeis og ingen ting funker som sist.

    Jeg mener barn skal respektere andre flypassasjer, ha normal folkeskikk og ikke forstyrre andre unødig.
    Men så mener jeg også at voksne passasjerer må ha en viss forståelse for at barn på fly lager mer lyd og beveger seg på en helt annen måte enn voksne.
    Mitt poeng er at dette handler om gjensidig respekt🙂

    Lik

    • Anne-Helene
      6. mars 2016

      Jeg tviler sterkt på at flertallet av flyreiser med barn skyldes begravelser, behandlingsreiser mm. Og det jeg kritiserer her er valget om å dra på flyreiser ungene ikke er modne for. Dersom en har erfaring med at ungene ikke tåler det, bør en la være.

      Har inntrykk av at mange erfarer likegyldige foreldre til barn som tar stor plass, og det er ikke greit.

      Disse foreldrene bør tenke seg om en gang til før de bestiller neste reise til syden «fordi de fortjener det».

      (du og Køltzow ble kun nevnt som introduksjon til innlegget fordi mitt baserer seg på deres)

      Lik

  3. Liza
    6. mars 2016

    Jeg er enig med deg. De fleste barn på fly er der pga. foreldrenes behov for utfoldelse eller mer eller mindre eksotiske opplevelser. Det er ikke barnets behov som gjør at det er der. En del av vurderingene en forelder må gjøre før en reise, er om dette er en reise som det passer å ta barn med på. Da kan det hende at løsningen noen ganger er å skaffe barnevakt og la barnet være hjemme, å droppe turen eller å utsette den noen år. Det er ikke alle aktiviteter som passer like godt for barn som for voksne, og som forelder bør man noen ganger sette barnets interesser foran sine egne.

    Velger man at det er passende å ha barn med, må man også ta det ansvaret det innebærer å ha ansvar for et barn på reise. Å unngå å bruke rusmidler, å ta ansvar for at barnet ikke kommer i konflikt med medpassasjerer osv. Skrikende barn er ofte et resultat av at foreldre ikke sørger for at barnets behov blir møtt – hun er trøtt, sliten, sulten, tørst eller i jet-lag. Burde være lett å forutse hvis man tar med barn på lengre flyreiser, sent om kvelden osv.

    Et barn som sitter og sparker i setet foran uten å bli snakket til, får en mangelfull oppdragelse, og kan passende settes i setet bak sin foresatte.

    Lik

    • Anne-Helene
      6. mars 2016

      Det var ikke så dum idé, det å plassere barnet bak sin forelder, dersom flere reiser i følge. Har ikke tenkt tanken selv. Godt tips!

      Små barn trenger generelt ikke reise på ferie, mener jeg, det holder i massevis å oppholde seg i nærmiljøet, men jeg ser jo at unger brukes som en unnskyldning for en del foreldre «han trenger å komme seg til syden»-liksom..

      Takk for at du stakk innom med en kommentar, Liza!

      Ønsker deg en god uke.

      Lik

  4. Christina
    7. mars 2016

    Internett = frisone for lammelaartanker

    Skjerpe seg kvinne!! Hvordan kan du forsikre deg om at et barn er klar for en flyreise?
    Hvordan skal du forhindre skriking fra et lite barn som har fått «dott» i ørene? Hvordan får du et barn til å sitte stille i 4 timer uten mulighet for å strekke på seg?

    De få gangene det skyldes dårlig oppdragelse, kan man diskret be flyvertinnen om å si fra til foreldrene. Alle andre ganger handler det om BARN som blir utålmodige og som har et energinivå du bare kan drømme om.

    Hold deg inne du, dersom du ikke tåler andres barn.

    Lik

    • Anne-Helene
      7. mars 2016

      Noen foreldre vet med seg selv at barnet ikke takler flyreiser, i slike tilfeller synes jeg foreldrene skal tenke seg om et par, tre ganger til før de bestiller turen.

      Det handler ikke om å ikke tåle andres barn, men om å tilrettelegge for at flest mulig får en god opplevelse. Å plassere småbarnsfamilier i en viss del av flyet kan være en løsning på det, sett fra flyselskapets side.

      Lik

  5. ingun
    7. mars 2016

    Det er ikke greit å bruke andre som referanseramme feil som du gjør her med casakaos og tillegger henne meninger hun ikke har. Så da synes jeg du skal slutte å blogge helt til du er moden for å prøve igjen

    Lik

    • Anne-Helene
      7. mars 2016

      Eller kanskje du har misforstått oppbyggingen av innlegget, ingun..

      Lik

      • Marianne
        21. mars 2016

        I så fall misforto jeg også. Det var en klønete oppbygging.

        Lik

  6. terjebjornstad
    8. mars 2016

    Med så lite privatliv som det er ombord i fly, kan man ikke unngå å ta del i andre menneskers barneoppdragelser. Nå som jeg selv er uten småbarn, er det selvfølgelig lett å finne feil hos andre foreldre. Jeg trenger bare å lytte et par minutter for å finne ut hvordan flyturen med barn vil komme til å forløpe. Det er ikke barna jeg lytter til, – det er foreldrene. Ofte er foreldrene unaturlig oppspilte. Det er forståelig. Mange har sikkert stresset for å komme frem i tide, har sovet lite, har reisefeber, føler seg ubekvem, har drukket alkohol eller kanskje er engstelige for hvordan barna skal oppføre seg. Uansett så er oppspilte foreldre sjelden noen suksess når man flyr med barn. Min egen erfaring er at det går best å fly med barn når man selv er rolig, snakker med innestemme – akkurat sånn man er til daglig.

    Lik

    • Anne-Helene
      8. mars 2016

      Det er helt sant, vi merkes av de vi har rundt oss.

      Fine erfaringer du deler her, noe å tenke over!

      Lik

  7. Jeanette Kvinlaug
    28. april 2016

    Jeg er så utrolig uenig med deg! Jeg er så heldig at mine to barn fint klarer å sitte rolig en hel flytur. Jeg brukte ordene HELDIG med vilje, for det er det jeg er.
    Noen barn, som mine synes det er topp å spille på mobil, perle og fargelegge og lignende- lenge.
    Andre barn trenger å røre seg, hoppe og være det du kaller plagsomme. Barn er ulike, som vi voksne er det.
    Jeg skulle derimot gjerne hatt flyforbud for røykere, mennesker som bruker parfyme og andre ting som utløser allergien og astmaen min.
    Jeg vil gjerne også ha alkoholforbud på fly, og promillekontroll før ombordstigning.
    Berusede mennesker plager meg virkelig. Mye mer enn et barn som leker, eller en liten en som er midt i trassperioden.
    Jeg går derimot ikke ut og krever at alle andre skal tilpasse seg mine ønsker, så hvis jeg absolutt ikke vil sitte ved siden av en som lukter røyk og parfyme, og har drukket litt vel mye, ja så får jeg bli hjemme.
    For de har like mye rett som meg til å fly.
    Det samme med barna. Ja til barn på fly!

    Lik

    • Anne-Helene
      29. april 2016

      Poenget er bare at foreldrene må vurdere barnets modenhet og ta hensyn til det framfor å sette seg selv først – når det går på bekostning av ungene.

      Takk for saklig og fin kommentar!

      Lik

      • Jeanette Kvinlaug
        30. april 2016

        Jeg tror ikke barn lider av en tur med fly. Plagsomme unger lider stort sett ikke. De er bare seg selv. Barn er ulike. Noen er av natur stille, som mine. Andre tar mer plass.

        Jeg har kopiert en setning ifra innlegget ditt:
        «Unger som forstyrrer resten av passasjerene har ikke noe på fly å gjøre.»

        Når du skriver dette vil du da også gå med på å bli nektet adgang selv fordi du irriterer noen? Ikke med vilje, men fordi du er deg selv?
        For det er det du skriver i denne setningen.
        Ja takk til egne avdelinger for alle som irriterer og plager meg på offentlig transport. Problemet blir da hvem skal bestemme hvem som er plagsom?
        Sjansen for at du og jeg blir sendt inn i avdelingen for plagsomme er jo til stede.
        Selv om ikke vi heller mener å være plagsomme.
        Sure, fordømmende blikk er like ille som et trassig barn synes jeg.

        Ja, jeg synes det er slitsomt med unger i fri dressur. Men livet har vist meg at ting ofte ikke er som det virker. Mange oppgir en svært god grunn til barnets oppførsel.
        Mange barn blir roligere av å få en fin beskjed ifra noen fremmede. Ikke alle.
        Jeg har snakket med mange foreldre. Høflig og rolig. Stort sett har det hjulpet. En dame sa at barnet hennes var for lite til å kunne snakke oppdras. Da henvendte jeg meg direkte til den lille gutten neste gang han løp hylende forbi, og sa fint og rolig: det er ikke lov å løpe og rope, Kan jeg få se hvor flink du er til å gå fint og rolig?
        Moren ble litt snurt, men gutten (ca 1 år), strevet hardt med å gå rolig frem og tilbake imellom setene, og kikket spent på meg. Hver gang han passerte smilte jeg og sa et rosende ord. Han så superstolt ut. Etter en stund gikk han og leste en bok.
        En annen gang forsøkte jeg det samme med ei jente som hadde trassanfall. Det virket ikke i det hele tatt. Foreldrene takket meg for hjelpen, og sa at det verste var alle de fordømmende blikkene ifra andre voksne.
        Barnet hadde en diagnose, og de var helt utslitte. Nå skulle de til barnets besteforeldre på en liten ferie. De var totalt utslitte begge to, og gledet seg enormt til å kunne hvile en uke.
        Men de hadde nesten avlyst fordi de gruet seg så enormt til alle de fordømmende blikkene, og mumlingen ifra de andre passasjerene.
        Det var umulig for dem å kjøre bil den lange strekningen.
        Så ikke døm andre før du har gått en mil i deres sko. Og husk at fly er offentlig transport. Det betyr at alle har lov til å benytte dem. Ikke bare de vi liker.

        Lik

        • Anne-Helene
          2. mai 2016

          Å være seg selv synes jeg ikke er noe argument i det hele tatt. Ingen er på en måte hele tiden. Alle har ulike utgaver av seg selv. Og vi må tilpasse oss situasjonene vi er i. Slik er det for alle, fordi vi må forholde oss til hverandre, som i flyeksempelet: Innafor få kvadrat over lengre tid, må vi også følge noen spilleregler. Og det er ulik toleranse for hva som er akseptabelt. Det handler om mange ting, f.eks sikkerheten om bord på fly. Der er det først og fremst flypersonalet som setter reglene – og det gjelder også for voksne.

          Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: