Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Bloggutfordret og tapt

Så lenge jeg har blogget har folk drevet med bloggutfordringer.

Jeg har vel oppfordret dere mer enn en gang til å utfordre meg, men den bloggutfordringen folk snakker om er mer av typen: Skriv ett innlegg per dag i en måned.

Liv Inger har kastet seg på utfordringen, som vel startet hos Bergljot Rosvoll, om jeg ikke tar feil.

Jeg skulle ønske jeg kunne ta en sånn utfordring, for det er mer motiverende når den ligger hos folk som knapt nok husker 20-årsdagen sin, men som sannsynligvis husker 30-årsdagen sin – du vet, folk som har vært voksne en stund.

Det er bare det at utfordringen min ligger ikke så mye i produseringen alene, men heller i det å kunne skrive. Det er nemlig slik at jeg i lange perioder ikke klarer å skrive og da mener jeg ikke at jeg er tom for temaer. Det jeg mener er at jeg ikke klarer å åpne pc-en (faens ME!), at jeg ikke klarer å taste (det er fysisk umulig), at jeg ufrivillig har nettfrie dager. Disse dagene kan fort bli til nettfrie perioder der jeg bare klarer sjekke epost med noen dagers mellomrom.

Det er ikke da jeg kan kaste meg over slike utfordringer som handler om å blogge ofte. Og det er vondt fordi jeg så gjerne vil.

Da jeg hadde noen aktive bloggeuker i høst ble hele meg løftet. Det var en tøff periode, men samtidig veldig fin – fordi jeg klarte uttrykke meg. Det å få skrevet hver dag, det er fint! Og da jeg fikk kontakt med noen av dere igjen, så ga det smil. Det ga en ny mening i tilværelsen.

For selv om det er lett å gå i bloggfella når man sitter der alene for seg selv og responsen er liten og det virker som om alle bloggere med noe fornuftig å formidle har inntatt kamuflasjeposisjon, ja så er det noe med det å møte verden og ikke la verden foregå inni seg sjøl.

Det er noe med at den responsen som kommer, den er faktisk viktig. Dere blir virkelige som tall ikke blir. Tause lesere er vel og bra, men lesere med identitet og tydelighet gir noe annet.

Så, jeg skulle gjerne hatt mulighet til å skrive hver dag, og kanskje kommer muligheten brått og plutselig til den straks går over igjen.

 

Inntil da ønsker jeg Liv-Inger og Bergliot lykke til med sine bloggutfordringer!

 

Er slike bloggutfordringer noe for deg? Hvilke har du tatt?

Liker du å lese innleggene til folk som utfordrer seg selv på denne måten?

 

~ Lammelårtanker på Facebook ~

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

17 comments on “Bloggutfordret og tapt

  1. Irene
    19. mars 2016

    Jeg har utfordret meg selv til å skrive minst ett innlegg per uke i år. Så langt har det gått sånn ganske bra…

    Jeg har også hatt periodeiske skrivetørker etter at jeg gikk på denne smellen min for sju år siden. Det er noe av det første som forsvinner i perioder hvor hodet ikke er like høyt over vannet: skriveevnen, språket generelt og hukommelsen. Når jeg setter meg ned for å skrive, så tar det lang tid – rett og slett fordi jeg trykker backspace sikkert hundre ganger for å rette opp skrivefeil. Det gjør skrivingen mer frustrerende enn moro.

    Utfordringer fra andre tar jeg sjelden i mot, det kan være at jeg hiver meg på utfordringer av typen «Fem naturbilder på fem dager» på instagram, men det er bare når jeg føler veldig for det.🙂

    Lik

    • Anne-Helene
      19. mars 2016

      Jeg hopper bukk over skrivefeil-fella, for om jeg tenker på sånne ting blir det ingen tekst. Har lært meg å godta at jeg gjør feil og kanskje bruker språket rart. Det er bedre å få ut det jeg ønsker og se feilene i ettertid enn å sitte inne med en tekst, synes jeg.

      Jeg er ikke blitt utfordret direkte, men slike utfordringer er litt gøy å være med på og så liker jeg at folk blogger oftere. Resultatet blir gjerne bedre enn skribenten forestiller seg. Tror nok mange ikke ser verdien i det de gjør.

      Det er jo så viktig det du skriver: At en blir med på ting fordi en har lyst og ikke presser seg gjennom en utfordring som en ikke er klar for.

      Ønsker deg en fin påske, Irene!

      Lik

      • Irene
        19. mars 2016

        God påske til deg også! Nå skal jeg nyte våren som har kommet til Vestfold!😉

        Lik

  2. Siri
    19. mars 2016

    Jeg har ikke blitt utfordret, men denne kan jeg ta. En jeg kjenner begynte nylig å blogge, og han babler i vei uavlatelig og minst ett innlegg om dagen, gjerne to. Da ble jeg litt irritert på meg selv, for når man har bloggtørke en stund, så er det så vanskelig å komme i gang igjen. Så jeg har utfordret meg selv litt. Det går aldri tomt for temaer.

    Lik

    • Anne-Helene
      19. mars 2016

      hehe.. har sett de som tror de må blogge to, tre ganger om dagen.. spørs hvor leng det holder hvis det skal bli noe folk orker å følge med på, men en skal ikke undervurdere folks behov for underholdning og enkle ting.

      men det er jo supert når en har masse mentalt overskudd og kontakt med tastaturet, å kunne skrive og publisere i vei!

      En må bare godta mer stille perioder innimellom. Begge oss to har jo hatt blogg lenge og kjenner til bølgedalene.

      Kjenner selv at det er morsommere når folk lenker til meg og skriver selv. Er så mange som har sluttet på de årene vi har holdt på, veldig synd!

      Opplever du det også slik, at det var mer liv og røre før?

      Lik

  3. Refleksjon på livsvegen
    20. mars 2016

    Hei!
    I starten var det mange utfordringar m.m. Har blitt litt mindre av det.
    Det var meir liv og røre før. Alt for mange har «tørka» inn.. Men kvar enkelt må velge kva dei brukar tid og energi på!

    God palmesøndag🙂

    Lik

    • Anne-Helene
      21. mars 2016

      Helt enig, det skal ikke være noe press!

      God påske til deg.

      Lik

  4. ninabakkenbye
    20. mars 2016

    God søndag! Jeg har deltatt på utfordringer via blogg tidligere. Jeg liker best de som gir noe tilbake til andre i tillegg til at jeg har noe å skrive om. For eksempel, skriv om en blogg du liker og hvorfor. Vinn, vinn for begge parter🙂 Ellers er det jo nye medier som mange blogger velger å gå over til iom at dette er mindre tidkrevende. Jeg har fått mer og mer sansen for blogger som har innholdsrike innlegg jeg kan lære noe av. Kvalitet foran kvantitet. Er innleggene gode godtar du at det ikke skrives hver dag🙂

    Lik

    • Anne-Helene
      21. mars 2016

      Ja, slike blogganbefalingsinnlegg er fine!

      Er nok som du sier at mange bruker Instagram (eller andre steder) i stedet for blogg, men jeg skjønner ikke helt at bilder dekker det blogg dekket før.

      Enig i det siste du skriver!

      Ønsker deg en god påske.

      Lik

  5. Anja Elisabeth Holt
    21. mars 2016

    Jeg driver med lavterskelblogging via telefon, de store dype innleggene kan det være langt i mellom. Men så har jeg ingen svær blogg som jeg må forsvare, kjenner det er godt.🙂

    Lik

    • Anne-Helene
      21. mars 2016

      Driver med lavterskeblogging jeg også.

      Bloggen min blir mindre og mindre lest siden jeg publiserer mindre for hvert år (ser det ut til), og dermed er det lenge mellom hver debatt og heller ikke krevende å blogge sånn sett. Kjekt at det er noen fordeler med å være liten, hehe…

      Likt av 1 person

  6. Liv-Inger
    23. mars 2016

    Så gøy med omtale på bloggen din.🙂

    Jeg har stort sett hoppet bukk over alt av utfordringer i alle år. Men da Bergljot klinket til med sin 30 dagersutfordring, kjente jeg at jeg var klar. Bloggen min har ligget temmelig brakk en periode, så dette var egentlig perfekt med tanke på å komme ordentlig i gang igjen. Så får vi se om det holder helt inn. Ikke bare enkelt å finne på tema til hver dag da. Må innrømme at jeg gleder meg til de 30 dagene er gått.😉 Det positive med å være i gang igjen da, det er at kontakten med andre bloggere tar seg opp. Det er kjekt!

    Kjipt at sykdom setter en stopper for deg til tider, Anne-Helene. Skjønner at det er tungt.

    God påske!🙂

    Lik

    • Anne-Helene
      23. mars 2016

      Den setter så voldsomt stopp også!
      Har bestemt meg for å ikke presse frem tekster, de må komme noenlunde av seg selv, for jeg orker ikke ha dårlig forhold til bloggen. Hvis ordene er voldsomt vrange kutter jeg bare ut. Forskjellen er enorm fra bare et par år tilbake, mye mindre tekst.

      Uansett: Det er kult at du er tilbake, for tekstene dine gir mening og inspirerer! Savner det gamle bloggmiljøet!

      Lik

  7. Therese Haugen
    2. mai 2016

    Jeg blir stressa bare av tanken på å «måtte» prestere på et bestemt hvis hver eneste dag,jeg. Har jobba så hardt for å lære meg å leve NÅ.Gjøre det jeg kan akkurat nå. For jeg har en viljestyrke som ofte huker bein på meg. Jeg VIL så mye og så gjerne. Jeg vil gjøre og være alt jeg pleide å gjøre. Klarer ikke helt enda å akseptere at sånn er det ikke lenger,akkurat nå. Derfor krever det beinhard jobbing for meg å bare være.

    Lik

    • Anne-Helene
      2. mai 2016

      Det er jo helt supert om du klarer å være tilstede her og nå, det er en livskunst få mestrer. Kjenner selv at når jeg klarer det, så har jeg det best.

      Kjenner så veldig godt igjen beskrivelsene dine!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 19. mars 2016 av i Hverdagen med stikkord , , , , .
%d bloggers like this: