Sniktitt på naboen

Jeg har liksom aldri kommet meg over det der sniktitte-på-naboen-nivået for å finne ut hva som er normalt å gjøre, ja ikke sånn i livet generelt, men når det kommer til hagebiten spesielt.

Når jeg ser innkallelsen til dugnad ute skjønner jeg aldri hva som skal gjøres.

Når jeg ser bilder av hager overgrodd med ugress, ser jeg aldri ugresset men synes synd på de sped tustene som stikker opp av jorden. Hvorfor vil noen dem så vondt at de fjernes?

Når jeg ser overskrifter som forteller at det lønner seg å gjøre en innsats på høsten for å få bra resultat neste år, ja da rister jeg på huet i uvitenhet.

Men så kommer det over meg noen ganger, da særlig i april – denne måneden som er sommer og vinter i ett; denne måneden der avtalene er få og tiden fleksibel, ja det er da jeg får det for meg at plante dét skal jeg gjøre!

Selv om jeg vet at de erfarne sier at det bare er tull, at en bør vente til etter søttende mai eller rett før, ja samma hva det sier: det er noe med denne lysten til å få jord mellom fingrene som vekkes akkurat på denne tiden.

Og når jeg først føler det sånn, ja da blir det sånn!

Tittei det er vår!

(så får det heller være at plantene må overnatte inne og kastes ut om dagen – ikke ulikt barneoppdragelse)

 

~ Lammelårtanker på Facebook ~

~ Du finner meg på Instagram også ~

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →