Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Ansvarfraskrivende menn ønsker juridisk abort

Jeg vet ikke om du har hørt om «juridisk abort»?

Det høres teknisk og snodig ut og er en merkelig greie funnet på av menn som ikke står inne for handlingene sine.

Juridisk abort er

menn som blir fedre mot sin vilje, skal ha rett til å fråseie seg det juridiske ansvaret for barna, noko som inneber at dei ikkje skal betale farsbidrag, og ikkje ha samværsrett med barna.

Vårt Land 7.januar 2014

Mens debattene om fedrekvoten stadig virvles opp igjen og farsrollen aldri har vært mer hyllet, er det altså noen som går rettens vei for å slippe farsansvaret – i Danmark iallfall.

Det er ikke det at jeg ikke skjønner hvor kjipt det må være å bli far når man ikke ønsker det, for jeg skjønner jo det, men det er litt underlig denne holdningen om at fordi kvinner kan ta abort, så skal menn ha samme mulighet.

Det fungerer ikke sånn.

Når barnet er født, så er det født. Da må man forholde seg til det. Og om man nekter samvær og økonomiske bidrag, ja da er det barnet det går ut over. Det er barnet som savner og lengter og som kjenner på at noe mangler i livet sitt.

Jeg sier ikke at menn må underordne seg kvinners vilje, men jeg sier at menn som ikke vil bli fedre må bruke kondom eller sterilisere seg. Og om prevensjonen ikke virker: Så må han ta farsrollen på alvor. Faktisk abort er – og skal være – en avgjørelse som er opp til kvinnen å ta.

La juridisk abort fortsatt være en teori!

 

~~

Les også

Aftenposten – Har du ikke beskyttet deg, må du jammen stille opp!

Kommentarfeltet – Er det likestilling å kunne ligge rundt helt uten å ta ansvar?

Jeanette Larsen – Kjære gutter/menn

Lammelårtanker:

Kong Pappa – om savnet etter en far.

Men kroppen er ikke min egen – kvinnens liv skal ikke være underlagt mannens meninger

~~

Hva mener du? Handler dette om likestilling?

Legg gjerne igjen lenker til andre som skriver om det samme!

 

~ Lammelårtanker på Facebook ~

~ Mine Instabilder ~

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

12 comments on “Ansvarfraskrivende menn ønsker juridisk abort

  1. Finn Hjalmar Pedersen
    3. mai 2016

    Menn må ta ansvar. Det er det som gjør oss til menn og ikke smågutter. Desverre finnes det for mange smågutter i en manns kropp. Personlig har jeg
    lært mine barn hva ansvar er. Ikke minst ansvaret for andre rundt deg. Til det punktet hvor min 19 årige sønn sjelden drikker på fester fordi han sier han må passe på de andre. Spesielt at de berusede jentene kommer seg trygt hjem etter festen. Vi må begynne med barna, og i dette tilfellet sønnene våre.
    Jeg er helt enig med deg at den medisinske aborten må være kvinnens valg alene. Det er tross alt hennes kropp det dreier seg om. Men jeg mener også at far bør få vite om svangerskapet og ha rett til å ha en mening om det. Jeg mener ikke at den meningen bør være avgjørende på nen som helst måte. Men dersom menn skal respektere kvinnens valg bør også systemet respektere dem.

    Lik

    • Anne-Helene
      3. mai 2016

      Hei du!

      Jeg ser absolutt på det som selvfølgelig at den gravide snakker med mannen om det før hun tar abort. Jeg tror ofte at vi som samfunn glemmer/ikke er klar over at menn kan oppleve tilknytning slik som kvinner kan det – tidlig.

      Lik

  2. Molly
    3. mai 2016

    Litt usikker på hva som er mitt standpunkt i denne saken men jeg synes du hadde noen fine tanker. Og en ting er jeg enig i; er barnet født er det født! Det kan faktisk ikke diskuteres bort.

    Må også bare få nevne at du hadde et nydelig bilde til dette innlegget🙂 Likte det veldig godt.

    Molly

    Lik

    • Anne-Helene
      3. mai 2016

      Takk! Koselig at du likte bildet – og sa det til meg. Blått er flott!

      Lik

  3. Heidi
    4. mai 2016

    Innenfor abortens logikk ser jeg deres poeng og mener det slik sett er urettferdig at mor kan ta abort uten fars samtykke, mens far ikke har noe valg. Så kommer det selvfølgelig et men, for jeg deler ikke logikken – begge deler er brutalt. Har man hatt frivillig samleie, kan en ikke bli ufrivillig far/mor. Du kan tegne en forskjell mellom de to tingene om du forutsetter en verdiforskjell mellom født og ufødt – og kanskje også at det er et mindre onde for et foster å bli tatt livet av enn for et eldre barn å oppleve avvisning av far -, men det skillet er ikke gitt.

    Det virker nokså merkelig på meg at de samme som kjører knallhardt på likestilling som likhet i utfall mellom kjønnene, her setter kvinner i en særstilling. Joda, de bærer barnet, men det rent kroppslige tilsidesettes jo så lett i andre spørsmål, så hvorfor ikke nå, hvorfor skulle dette være annerledes enn fedrekvoter og alt det der? Du sier «det fungerer ikke sånn», men slik er det også med provosert abort, for det er jo ikke slik at svangerskap kommer med en avknapp eller at et unnfanget barn bare er et potensielt barn, men vi later som i det tilfellet, så hvorfor ikke med dette?

    Lik

    • Anne-Helene
      4. mai 2016

      Jeg ser ikke at likestilling har noe med dette å gjøre. Når barnet er født trenger det begge foreldrene. Jeg tror (ja, tror) at det å vite hvor en kommer fra er temmelig grunnleggende for veldig mange, noe som kanskje kommer tydeligere frem hos dem som er adoptert og av ulike grunner ikke har blitt kjent med den ene forelderen sin. Å frata barnet sitt mulighet for kontakt er alvorlig og grovt, synes jeg. Det er jo mange sider av dette temaet, men i tilfellet der han blir far etter en onenightstand og hun ikke vil ta abort, så låter det i mine ører som en slags hevnaksjon mot mor, en slags vridd forståelse av at kan hun så kan jeg – og opp i dette glemmes barnets behov. Jeg klarer ikke se at barnets behov blir ivaretatt når han insisterer på juridisk abort.

      Når du skriver at det er urettferdig at mor kan ta abort uten fars samtykke, så kan jeg skjønne følelse, men hvis far skal få kontroll over mors kropp på denne måten så stritter absolutt alt jeg har imot. Det er ikke mer urettferdig at mor kan ta abort og ikke han, enn at hun har eggstokker og ikke han.

      Ja, jeg skiller mellom født og ufødt liv, fordi bevisstheten om seg selv ikke er der i fosterlivet. Som menneske (forstå meg rett: menneske=født, foster=ufødt) utvikles bevisstheten og undringen og livet er (stort sett) i stadig utvikling, noe som aktiverer den psykologiske delen av menneske med identitet, tilhørighet mm. Å tenke seg at et foster som aborteres føler noe for aborten, vel det er så langt ute at det for meg blir voldsomt teoretisk-filosofisk og ganske irrelevant, det er nesten på fantasistadiet.

      Lik

      • Heidi
        5. mai 2016

        Bare for å ha det sagt, er såkalt juridisk abort ikke noe jeg stiller meg bak, men jeg bare påpeker at man ved å stille seg bak provosert abort allerede har akseptert flere grunnleggende premisser i forsvaret for juridisk abort. Når man så, som man bør, reagerer på juridisk abort, burde det logisk sett være en blinkende lampe for å revurdere beslektede standpunkter. Barnet blir jo ikke akkurat ivaretatt når det tas livet av heller – det er en større skade enn smerten ved å bli avvist/forlatt.

        Det er ikke etablert hvorfor selvbevissthet og det å føle noe for eget liv skulle være avgjørende, og hvis bevissthet er avgjørende, noe som både må defineres/avgrenses og grunngis (dog kan jeg ikke følge opp her i denne omgang), gir ikke det grunnlag for å skille mellom født og ufødt, for det ene henger ikke sammen med det andre i det hele tatt. Er selvbevissthet den magiske betingelsen som gir rett på beskyttelse, er komapasienter, slagrammede, demente, visse grupper av utviklingshemmede og sovende (!) utsatt. Noen kriterier (da mener jeg andre enn unnfangelsen som den avgjørende grensen) vil automatisk ramme spedbarn, andre vil beskytte alle barn etter 8. svangerskapsuke. Uansett har jeg til gode å se kriterier som bare rammer ufødte. Men det hele kommer jo an på hvordan kriteriene avgrenses, og det er nokså vanskelig – etter min mening fordi man søker å etablere et skille som ikke finnes, for det mennesket som utvikler seg etter fødselen, står i en uavbrutt kontinuitet med mennesket i livmoren. Skillet mellom de to er beleilig for voksne, og det er det.

        Lik

        • Anne-Helene
          8. mai 2016

          «Barnet blir jo ikke akkurat ivaretatt når det tas livet av heller – det er en større skade enn smerten ved å bli avvist/forlatt.» Du mener altså at barnet «lever» videre et annet sted og observerer hva som skjer? Og kan sammenligne det h*n observerer med hva h*n ville opplevd dersom h*n var blitt født og avvist av sin far? Det fremstår som veldig merkelig på meg. Når vi har så grunnleggende forskjellig forståelse av dette vesentlige punktet faller resten av debatten sammen.

          Men bare for å fullføre: Selvbevisstheten er vesentlig i opplevelsen av savn og tomheten over den som ikke er der, og denne selvbevisstheten er noe som utvikles etterhvert. Selvbevisstheten har ikke noe med menneskeverd å gjøre, det er uavhengig av psykologisk og medisinsk tilstand/status og livsfase mm.

          Lik

  4. terjebjornstad
    4. mai 2016

    Jeg er nokså sikker på at juridisk abort strider mot folks rettsoppfattelse. Men så leser jeg at i en Gallup-undersøkelse fra 2014 sier 7 av 10 spurte dansker ja til å innføre juridisk abort. det er vel for å beskytte surrogatfedre/sæddonatorer. Likevel skremmende, synes jeg.

    Lik

    • Anne-Helene
      4. mai 2016

      Hvem som har svart på undersøkelsen er interessant, og under hvilke forutsetninger. Det som står i lenken er at dersom hun har gitt inntrykk av at hun ikke kan bli gravid, da er de for juridisk abort dersom det likevel skjer. Det kan gi inntrykk av at hun lurer han, men det kan like gjerne være tilfeldigheter som gjør at de to er en god (uheldig?) match.

      Vet du? Jeg tror at vi bare må godta at vi ikke kan kontrollere alt, men at vi mennesker også er natur – ikke bare bevisst vilje. Ikke alt kan planlegges og kontrolleres. Og noen ganger må vi bare forholde oss til ting som de ble. Kanskje det da blir lettere å godta at ting faller utenfor skjema?

      Lik

  5. Tanketromling
    11. mai 2016

    I mine øyne er et barn kvinnens eiendom. Far har befruktet det, men så er hans rettigheter over. Han fikk forsyne seg av godsakene, det var hans glede. Nå er det han har gitt fra seg under samleiet og resultatet av det 100% kvinnens eiendom.

    Lik

    • Anne-Helene
      11. mai 2016

      Virkelig??
      Nei, du må være ironisk..

      Men det er mange som deler synet, som ikke lar far få være far, men anser far for å være en kombinasjon av sæddonor og lommebok. Trist nok.

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: