Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Inkonsekvent pilotfrue

Damen bak bloggen pilotfrue.blogg.no, Julianne Nygård, giftet seg på tradisjonelt vis, med personlig vri, leser jeg på Vårt Land.

Ikke at jeg har lest bloggen hennes, for det har jeg ikke, men den er åpenbart interessant for kristen-Norge.

Hvorfor?

Jo, fordi hvordan man tar seg fra kirkedøra til alteret er en greie for svenske prester. Det handler om symbolikk, det handler om feminisme.

Pilotfruen sier

Jeg ville gå alene fordi jeg ser på meg selv som voksen og selvstendig, og da ble det unaturlig å bli giftet bort.

Det er altså unaturlig å bli giftet bort, men helt naturlig å være noens fru og ikke være noe i seg selv? Når man er voksen og selvstendig, mener jeg?

For når man kaller seg fru etter mannens yrke, så får man identitet etter hans posisjon og status. Da er man ikke noe i seg selv, bare i kraft av hvem man er gift med. Det er så avlegs og ikke-feministisk som det kan få blitt!

Jeg kjøper overhode ikke argumentasjonen hennes for å ikke bli ført til vigselsritualet av sin far. Gjør du?

~~

Kilder

Vårt Land – Brudeskikk provoserer

Pilotfruens blogg

~~

Handler feminisme om hvordan en blir gift?

Hvordan oppfatter du det dersom en dame kaller seg fru*mannens etternavn*?

 

~ Lammelårtanker på Facebook ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

10 comments on “Inkonsekvent pilotfrue

  1. terjebjornstad
    25. mai 2016

    Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er vanlig at brudeparet går sammen opp kirkegulvet hvis ikke brudens far kan/vil/ønskes. Jeg og min kone valgte en slik løsning nettopp fordi kona mi ikke ønsket å bli giftet bort. Alternativt kan brudens eldste bror føre hvis fare ikke lever. Jeg fikk føre min søster opp kirkegulvet i hennes bryllup.

    For hundre år siden var det ikke uvanlig at damen kalte seg både med mannens arbeidstittel og etternavn. Jeg har sett gamle konvolutter der det har stått «Fru baneformann P. Olsen» etterfulgt av poststed. En kollega var med sin mann til Syd-Tyskland i nyere tid. Da hun i en sosial sammenheng ble ble spurt om hvem hun var, svarte hun med navnet sitt. Men det var ikke bra nok for den formelle tyske damen som spurte; Det var forventet at hun hadde svart «Ich bin Die Frau Doktor Olsen» …

    Jeg kjenner ikke pilotfruen, men er enig i at «pilotfrue» ikke låter særlig feministisk. Likevel er ritualet en privat sak, og det kan jo være andre, underliggende grunner til at hun ikke ville gå sammen med noen opp kirkegulvet.

    Lik

    • Anne-Helene
      25. mai 2016

      Hvis du klikker deg inn på lenken til Vårt Land finner du den historiske bakgrunnen for ritualet med at bruden følges av sin far og den tradisjonen du nevner med at paret går til presten sammen.

      Eksempelet fra Tyskland viser kulturforskjellen. Alltid fint å få litt perspektiv på sakene.

      Lik

  2. Irene
    25. mai 2016

    Enig i at dette er inkonsekvent så det holder. I tillegg har jeg lest et par innlegg hos henne, og jeg er redd for at tittelen «Pilotfrue» er mest betegnende for hennes syn på kvinner og menn. Hun sa noe i retning av at jentene «burde» ta mannens etternavn. Husker ikke helt ordlyden, men jeg husker holdningene.

    Jeg er virkelig oppriktig bekymra og engstelig for den oppvoksende generasjonen av jenter, og det har jeg skrevet en del om hos meg. Mange av dem inntar en underdanig posisjon som jeg trodde vi var ferdige med da 70-tallet var unnagjort…

    Lik

  3. Heidi
    25. mai 2016

    Når jeg en gang blir Fru skal jeg bruke det for alt det er verdt, men jeg synes observasjonen din her var ganske vittig.

    Lik

  4. Kirsti
    25. mai 2016

    Jeg ble ikke gifta bort, vi gikk opp gulvet sammen. Det er den gamle skikken hjemme, og mener pappa sa noe om at hadde vi først klart å finne hverandre, klarte vi vel den spaserturen også.
    Men felles etternavn har bi, fordi vi ønska det. Mulig inkonsekvent. ..?

    Lik

    • Anne-Helene
      25. mai 2016

      Herlig kommentar fra faren din!

      Hvorfor folk velger felles etternavn er lett å forstå, men hvorfor hans navn som regel er hovednavn når hun beholder sitt.. hvorfor det, tro? Liksom mer romantisk eller noe? DER henger vi langt etter likestillingsmessig.

      Lik

  5. Anja Elisabeth Holt
    26. mai 2016

    Jeg lo godt av innlegget, jeg skjønner akkurat hva du mener her!

    Selv har jeg ikke tenkt å være fru-ett eller annet. Men jeg skal bli frue på lik linje med at han skal bli min mann. Går for likeverd.

    Hva gjelder ekteskapsinngåelse ble jeg fulgt opp av pappa første gang. Nå er han død. Jeg har allerede sagt at jeg ville gått opp alene i dag fordi jeg er voksen og dette nå er mitt valg (selv om det var mitt valg første gang også).

    Men jeg skal fortsatt ikke forandre bloggnavn, ass!

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: