Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Den enes sjukdom, den andres brød

Jeg har tidligere vært opptatt av at en blogger ikke kan ansvarliggjøres for lesernes helse. Ingen bloggere får makt uten at den gis til dem. Ingen bloggere når 100 000 lesere, eller 100, daglig, dersom disse 100 000 eller 100 ikke klikker innom dem.

Vi får de bloggerne vi fortjener. Og de vi klikker frem er et speilbilde av samfunnets verdier og behov.

Debatten om hva spiseforstyrrelser skyldes er ikke ny. Teoriene er mange.

I 2016-utgaven er bloggeres ensidige fokus på matens bestanddeler og eget utseendet årsaken. Livsstilsbloggere har vært forsøkt ansvarliggjort i mange år, muligens helt siden tidligere fotballfrue, Caroline Berg Eriksen, startet sin blogg?

Psykiater Finn Skårderud er blant Norges mest respekterte fagfolk på området. Ikke bare er han forfatter og genuint opptatt av forstyrrelsen, men han er også terapeut. Muligens er han den fagpersonen som vet mest om spiseforstyrrelser i Norge.

Bloggen Kristine Getz it er skrevet av en tidligere spiseforstyrret jente, som nå er frisk. Hun gir oss innblikk i hvordan bloggere med overfokus på kroppens ytre og detaljerte beskrivelser av måltiders kaloriinnhold hadde en negativ innvirkning på henne da hun var sjuk. Hun blir kontaktet av folk som betror seg om hvor stor makt kropps-/trenings-/kostholdsfikserte bloggere har i deres liv. Skårderud sitter på samme erfaring:

Blogger har makt!

Og selv om denne makten er gitt bloggere av mennesker som søker etter løsninger på egne problemer, er det fortsatt makt livsstilsbloggerne har. For når pasienter rapporterer om konkrete bloggere som medvirkende til sine problemer, så kan vi ikke ignorere deres meldinger. Da kan vi ikke nekte for sammenhengen og bare tenke neh, det gjelder ikke meg.

For selv om jeg fortsatt står fast ved at den enkelte har ansvar for hva en eksponerer seg for, så kan mye vondt skje før en klarer å ta det ansvaret, før en klarer å slutte å følge den en bør unngå. Det er jo ofte sånn at en først ser klart i ettertid. Og før ettertiden har kommet, kan den lille usikkerheten ha utviklet seg til symptomer og sykdom.

Og da skjønner jeg ikke helt at noen kan bry seg så lite om hva andre gir tilbakemeldinger om. Når tilbakemelingene er mange. Når folk skriver avisinnlegg om hvor skadelig fokuseringen på bittesmå detaljer; når helheten og perspektivet uteblir.

Det er da det blir rart for meg at bloggere som fronter en livsstil fagfolk og sjuke mennesker kaller triggende og helseskadelig, fortsetter med det. Har etikken blitt fullstendig borte? Er de så kyniske at de bryr seg mer om sin egen lommebok enn om andre menneskers helse?

Og hva med annonsørene, hvor er deres etiske retningslinjer? Akkurat når var det profitten begynte å bety mer enn etikken?

For ja: Som leser har jeg ansvar og jeg kan klikke meg inn eller vekk, men mennesker er ikke bare rasjonelle, vi er også nysgjerrige og vi trenger å måle oss mot andre.

Kanskje nettopp derfor sørger vi for at de som fremmer usunne kroppsidealer har råd til å fortsette med det?

For det er penger det handler om.

 

 

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

3 comments on “Den enes sjukdom, den andres brød

  1. Kristine
    17. juli 2016

    Jeg likte dette innlegget skikkelig godt.

    Vi er ansvarlige for hva vi leser, men ikke alle er i stand til å ta det ansvaret. Det betyr ikke at alt må sensureres eller at syke mennesker må pakkes inn i bomull – da blir man jo aldri frisk, man må tross alt lære å tåle verden.

    MEN med så mye fakta på bordet som viser hvor skadelig dette fokuset potensielt kan være for så utrolig mange synes jeg det er rart at man ikke gjør små endringer. Det er fint mulig å spre treningsglede uten å vise bilder av pulsklokker med forbrente kcal og motivere til sunn kost (et definisjonsspørsmål, forsåvidt) uten å fokusere på hvor mange gram man får i seg av ditt og datt eller uttale bastante ting man ikke egentlig har greie på, som for eksempel at kroppen ikke «trenger» karbohydrater. Hva skal det liksom motivere til?

    Jeg tror mange gjemmer seg bak at intensjonen er god. Noe den helt sikkert også er. Ingen legger ut selfies i håp om at andre skal grine foran speilet. Men bare fordi man vil vel betyr det ikke at det mottas vel.

    Og det du sier om penger er vel det viktigste argumentet som ingen egentlig snakker om. Kropp selger.

    Likte vinklingen din og er enig i alt du skriver. Takk for link til bloggen min. Og god søndag!

    Lik

    • Anne-Helene
      17. juli 2016

      Jeg har ikke så mye mer å si enn takk for kommentaren, Kristine!

      Lik

  2. Tilbaketråkk: Selvsmidd godhetssymbol? | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: