Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Fleksitarianer

Jeg er fleksitarianer, ikke en sånn misforstått vegetarianer som kona til.. ja, du vet hvem jeg mener.

Fleksitarianer? spør du og ja svarer jeg. I følge Aftenposten er jeg fleksitarianer.

Det er visstnok en person som har redusert kjøttforbruket sitt og som skjener mot et vegetariansk kosthold, men som ikke har tatt steget fullt ut. Jeg er litt der.

Hvis jeg bare skulle tenkt på meg selv ville middagene bestått av tomatgryte med bønner og ingefær og linseretter og masse indisk mat uten kjøtt. Det er bare det at hvis jeg lager mine favoritter blir det spist så lite at de fleste går sultne fra bordet. Derfor må det vare kjøtt til middag – ofte.

Uten kjøtt er visst måltidet halvveis.

Det synes jeg er litt synd, kjenner jeg.

Jeg får kanskje være fornøyd nok med kjøttfri mandag og kanskje snike inn en kjøttfri torsdag også?

 

 

Les også

Matangst og knekkebrød

Gi ungene egen mat og behold godsakene for deg selv!

Spar 45 000 på mat i året!

OBS! Artikkelen jeg er inspirert av fant jeg i A-magasinet 30.9.2016

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

5 kommentarer på “Fleksitarianer

  1. Anja Elisabeth Holt
    12. oktober 2016

    Hos oss er det motsatt, jeg spiser gjerne bare biff og tre tomater….. 🙂

    Liker

  2. Abelone
    12. oktober 2016

    Jeg hadde et års tid som student hvor jeg var vegetarianer (skjønte spiste fremdeles kjøtt når jeg fikk det servert eller ved spesielle anledninger). Men da jeg fikk samboer gikk jeg bort fra det. Mest fordi jeg ikke ville ta ansvar for at noen andre får i seg de næringsstoffene de skal ha.

    Når for tiden er pannekaker den vegetarretten vi spiser mest (ovo-lakto spiser jo egg og melk), men de andre i familien vil ha bacon til. Har faktisk tenkt på å innføre litt mer vegetarretter igjen, så det er flere på middagsplanen framover. Vi får se om familien blir fornøyd… også er jeg etterhvert blitt veldig glad i fisk, så det spørs om ikke jeg ville endt som peschaner (eller hva det nå var kona til egentlig var) i dag. Men det ville trolig ført til at jeg måtte lage to middager (eller i alle fall kjøtt til resten av familien), og det gidder jeg ikke!

    Liker

    • Anne-Helene
      13. oktober 2016

      Mange nye ord du bruker.. avanserte greier.

      Er jo en del retter som fint kan spises vegetarisk, slik at de som vil kan få kjøtt til. Jeg pleier å ha kikerter/bønner i en egen skål slik at middagen passer til mange uten at jeg må lage egne retter for flere.

      Liker

  3. Heidi
    13. oktober 2016

    Jeg har vært l-o-vegetarianer og veganer i flere omganger og kan lage vegetarmat, men jeg var absolutt ikke veggis på grunn av begeistring for maten. Jeg prøver å ha noen kjøttfrie dager, men synes jeg har hatt bedre hell i å redusere kjøttforbruket ved å kutte ned på mengden kjøtt i kjøttrettene heller enn å ha rene grønnsaksretter, selv om de jo også dukker opp på bordet. For å gjøre smaken bedre, tilsetter jeg jo gjerne egg og ost, men det er faktisk ikke veldig mye mer klima- eller dyrevennlig enn kjøtt. Folk henger seg opp i kjøttet, men l-o-vegetarianisme med høyt innslag av l-o blir i stor grad en symbolhandling.

    Liker

Takk for kommentaren!

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen
Sunn fornuft