Bestemme selv, ja, men at andre skal betale for dine valg? Vel, det blir noe annet.
Et gjennomgående argument for kontantstøtten er at det gir valg for småbarnsforeldre, som ikke er utelukkende positive til barnehagene. Jeg kjøper argumentasjonen, det er virkeligheten for mange.
Men ikke alle, for den som har dårlig råd kan det lønne seg å ikke jobbe. Sagt på en annen måte er det økonomisk sett et dårlig valg å bytte ut 6000 i måneden inn i prisen av barnehage, som er opp til 2600 i måneden, da kommer i tillegg til reiseutgifter.
For den som har et lavtlønnsyrke og som jobber deltid, så er det ikke noe særlig å hente økonomisk på å jobbe. Når økonomien er stram er det pengene som styrer hvilke valg man tar. Da kan en ikke sitte prinsippfast og følge idealene sine. Har en dårlig råd, vil kronene ha større betydning enn om man har penger nok til å slippe å velge billigste alternativ – konsekvent.
Dagens tanke går til alle dere som faktisk har lyst til å jobbe, men som ikke har råd til det fordi dere sitter i en økonomisk felle som holder dere hjemme.
Dagens tanke går til politikere som betaler kvinner for å ikke delta i yrkeslivet, som ikke er villige til å se på diskrimineringen blant arbeidsgivere, men som heller viser til «personlige valg». Hva driver dere med??
Dagens te er sort rabarbra-te, en variant som minner om sommeren, selv i den mest gufne oktoberhutringen.
Kilde
Dagsavisen – Holder mødre hjemme
Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… | |
btr til Utdatert ekteskap | |
Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Borgerlønn er løsningen. 🙂
Ellers: det burde vært fokus på barna, men isteden ligger fokuset nå på å få flest mulig kvinner ut i størst mulig prosentstillinger – i en verden som dør sakte av stressrelaterte lidelser og generelt overforbruk. Jeg ser ikke helt logikken i tanken om at mer aktivitet er bra.
LikerLikt av 1 person
Borgerlønn er interessant. Vi er nok langt unna det i Norge, tror jeg.
Hva betyr det for deg når du sier at det burde være fokus på barna?
LikerLiker
Jeg håper vi kommer dit snart. Resultatene fra andre land er interessante. 🙂
Jeg var en av dem som var hjemme til ungen min var nesten tre år. Og det jeg husker best, var hvor lite stress vi hadde i forhold til andre. Vi slapp for eksempel søvntrening, siden barnet ikke måtte opp klokka sju uansett. Vi slapp brystavvenning, fordi vi skulle jo ikke være fra hverandre. Vi slapp vekking og påkledning av trøtt unge, skraping av is og kjøring hit og dit. Isteden krabbet vi bare dypere under dyna, og lå og koste oss med masse nærhet og varme. Og det betydde at kontakten med pappa også ble styrket, fordi han jobbet skift. Vi var oppe litt lengre fordi vi sov litt lengre, og det betydde mer tid når han hadde fri på kveldene. Om han jobbet kveldsskift, fikk vi mer tid på dagen fordi det ikke var noen barnehage. Og så videre. Og alt dette var jo selvsagt fint for oss voksne, men jeg tror ungen fikk enda mer igjen for det, i form av ro og kontakt med begge foreldrene sine. Når vi fikk barnehageplass, var det på hennes premisser, siden jeg gikk tilbake til studiene og hadde fleksible uker og dager uten obligatorisk oppmøte. Barnehagen var for hennes skyld, ikke min, så vi kunne bygge opp fra 40% til 100% plass sakte og forsiktig, etterhvert som vi så at hun var klar for det og trives, ofte med sene morgener og tidlige ettermiddager og fridager når vi følte for det. Og vi hadde verdens letteste barnehagestart, med en unge som kunne fortelle meg etter innkjøringsdagene at «jeg vil i barnehagen flere ganger, jeg, mamma». Det var aldri noen tvil om hvordan hun hadde det, for hun fortalte meg det jo.
Derfor er det litt absurd for meg når denne debatten begynner å handle om kvinners deltagelse i arbeidslivet, familieøkonomi, og så videre. Barnas barndom bør jo handle om hva de trenger. Og det kan så klart være forskjellig fra barn til barn og familie til familie, men økonomi hører jo ikke hjemme i dette regnestykket i det hele tatt, i mine øyne. Derfor håper jeg også på at vi kan få innført borgerlønn, sånn at økonomiaspektet i det tones ned og man kan få et reelt valg – begge veier. Både at man har råd til å velge bort kontantstøtte hvis barnehage er det beste for barnet, og at man har råd til å være hjemme hvis det er det som er best.
LikerLikt av 1 person
Historien din er et nydelig eksempel på hvor bra det kan være å velge barnets premisser.
Det er én side av en komplisert debatt. Takk for at du delte!
LikerLikt av 1 person
Det hørtes ut som en super barnehage start 👍
LikerLiker
En ting er det økonomiske her, men hva med barna?
Ingen barn har godt av å bare være hjemme med mamma når svangerskapspermisjonen er ferdig. Man kan mene mye om barnehagene, men barna blir sosialisert og i en god barnehage får barna hvile og aktiviteter tilrettelagt alder og personlig utvikling.
Å bare omgåes mamma og å starte i bhg som 3-4 åring skaper mye større utfordringer for barnet, særlig om mor ikke har vært på noe særlig aktivitet som åpen barnehage eller har omgangskrets som og er hjemme med barn.
Som sagt kan man mene mye om bhg, men idag går de fleste barn i bhg og barn som ikke gjør det faller utenfor der sosiale og lærer ikke de sosiale kodene. Før i tiden var jo alle hjemme og barna lekte med de andre barna i gata og lærte sosialekoder på den måten. Men det er ikke slik lenger og ved skolestart faller barna som ikke har gåtid i bhg utenfor.
De har ikke lært turtaking, at lunsj er et bestemt tidspunkt og at man må vente litt før læreren kan hjelpe enn. Og mange kan ikke kle på seg selv. Men de som har gått i bhg er vant med disse rutinene og før skolestart øver de jo gjerne på det med påkledning og en del har vært med på førskolegrupper og kan noen bokstaver. Så det blir og et stort gap i kunnskapsnivå. Bhg har jo en rammeplan for hva barna skal lære og kunne, mens de som har gått hjemme er vant til at mamma gjør alt.
Så støtte til bhg for familier med dårlig råd JA!!!! Men betaling for å gå hjemme? NEI. Det gagner bare foreldrene og ikke barnet.
LikerLiker
Hvem i alle dager snakker om å bare omgåes mamma? :O Når vi var hjemme, hadde vi et nettverk fullt av jevngamle søskenbarn og andre barn som var hjemme, og vi traff dem både i åpen barnehage og utenom. Det eneste du faktisk har rett i, er at nei, disse stakkars hjemmeungene visste ikke når lunch var i barnehagen – men det tok dem jo kanskje en halv uke å pusle det sammen.
LikerLiker
Hvis du leste kommentaren min ordentlig før du fyrte deg opp, så nevnte jeg det med åpen barnehage 😉
LikerLiker
Og mødre med andre som hadde jevngamle barn.
Jeg har jobba i skolen i 10 år, og det er desverre mange som går hjemme sammen mamma.
LikerLiker
Jeg hadde jobba i barnehage og/eller studert pedagogikk i 12 år før jeg fikk barn, og jeg har sett begge deler: både barn som trivdes med en hektisk hverdag, og barn som burde vært hjemme litt til. Din logikk om at alle barn må i barnehagen fordi alle barn er i barnehagen henger ikke helt sammen. Det løser seg fort selv om man får lov til å velge. 🙂
LikerLiker
Joda som sagt de jeg tenker på er de som bare har vært hjemme med mamma og familien til de begynner på skolen. De sliter.
LikerLiker