Jeg tar igjen

Jeg vet ikke hva en perfekt lørdag er for deg, men for meg er det noe i nærheten av å være ute en hel dag, jobbe fysisk og være i vakre omgivelser med mennesker som betyr noe for meg.

Det er slettes ingen selvfølge for meg, selv om når jeg klarer det synes det er svært så selvfølgelig.

Denne mangelen på empati, eller innsikt, er noe som til tider har provosert meg, noen ganger inspirert meg, til å ta et oppgjør med. Noen ganger har pedagogen i meg blitt vekket. Jeg ville forklare det mange ikke forstår.

For det å bidra på dugnad er ikke noe jeg har gjort for mye (det er heller ikke flust med dugnader her jeg bor, så det forklarer en del). Det å delta i sosiale greier er heller ikke noe jeg kan garantere at jeg kan stille opp på. Og selv om jeg ikke opplever at noen har ment noe om det for min del, så vet jeg at mange sliter med andres slemme tanker om seg selv.

Derfor skrev jeg en gang om

Sleipe unnasluntrerforeldre

og siden

Sånn får du folk til å stille opp gratis

bare for å få et positivt perspektiv på det, for folk trenger å forstå.

I dag har jeg hatt noen lykkelige dugnadstimer. Jeg har jobbet og resultatet har vært synlig. Jeg er stolt!

Og den følelsen som sitter i kroppen, den er god.

Det er lykke på en lørdag, det å bidra, det å gjøre noe som også for andre er bra.

Jeg har ofte ikke kunnet bidra, men i dag kunne jeg!

Og selv om det er teit å si, så kjennes det litt som om jeg tar igjen for det jeg ikke har gjort før.

Nå var det jeg som kunne, en annen gang er de andre som kan.

.. og jeg tenker at ingen kan, eller bør, stille opp på alt, men når man stiller opp så gjør man noe bra – og det skal man være fornøyd med.

Alt til sin tid!

Ved bålet

Når blir du stolt av deg selv?

Liker du å jobbe gratis/dugnad?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →