Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Halloween for de introverte

Det er ikke enkelt når folk der ute krever inkludering av alle og private fester nesten er litt skamfullt.

Mitt barn ble ikke inkludert, skrives det med rennende, ekte tårer som illustrasjon.

Det er jo vondt for dem som opplever å stå utenfor, som ønsker seg innafor, men ikke vet hvordan det skjer. Hvordan kommer man seg innafor, egentlig?

Men for noen er dette store inkluderingskravet, som mediene stadig kommer tilbake til, et vanskelig krav. Det kan være foreldre som ikke har kapasitet til å invitere mange, det kan være foreldre som ikke vet hvem som er ensomme og som trenger en invitasjon, det kan være unger som ikke er glad i de store massene av barn, som trives best alene eller en venn.

Hva med dem?

Det er disse som synes det kan være litt vrient med dette «alle eller ingen»-kravet, for «alle» ekskluderer i bunn og grunn dem selv.

Kommer det godbiter snart?

Kommer det godbiter snart?

 

 

Hva tenker du om det? Er dette «alle eller ingen»-kravet et ekstrovert påfunn?

~ Lik gjerne bloggen på Facebook og inviter andre til å like ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

19 comments on “Halloween for de introverte

  1. Anja Elisabeth Holt
    31. oktober 2016

    Jeg har hatt en sånn indre dialog på dette tidligere.

    Inviterer man (godt) under halvparten av en klasse, under halvparten av alle jentene osv er det innafor. Også bare en er innafor. Men man utelater ikke en eller to.

    Lik

    • Anne-Helene
      31. oktober 2016

      Det er en fin regel!

      .. men også det kan bli utfordrende for de litt eldre ungene (slutten av barneskolen), for hvis det er masse smågrupper er det alltid noen som faller gjennom. Men, altså, folk forholder seg gjerne ikke til 15 andre på samme tid, vi deler oss jo naturlig opp i grupper på to, tre, gjør vi ikke? Sånn sett er dette alle-kravet litt kunstig.

      Likt av 1 person

  2. Abelone
    31. oktober 2016

    Jeg synes det er vanskelig å vite hvem som bør inviteres, for de som faller utenom (ufrivillig vel og merke) har ikke akkurat en lapp i panna som forteller at de trenger en invitasjon. Ungene vil gjerne invitere flere enn jeg føler jeg har kapasitet til og synes det er vanskelig å velge da. (I år har jeg bedt om hjelp, og det var mange som var villige når jeg bare var tydelig på hva jeg trengte) Men skal jeg la ungene velger, så er det de samme bestevennene som blir invitert hver gang – og er ikke det egentlig litt greit at de har bestevenner også? Enig i at man ikke kan utelate bare noe få, men hvor mange må være igjen for at du ikke ekskluderer?

    Lik

    • Anne-Helene
      31. oktober 2016

      Det må være lov å være privat, tenker jeg, men når jeg ser hva Unicef går ut med, så er halloween fellesarrangement, bursdager er det og mye annet. Det gjør at det nesten ikke er lov å være privat mer. Og det skaper usikkerhet også. Dette er jo veldig på de sosiale, utadventes premisser, og i tillegg blir mange av dem snurt når folk ikke stiller opp, men hvorfor stiller de ikke spørsmål ved sine egne ja-er? Ups, nå skle jeg litt bort fra temaet..

      Lik

  3. Heidi
    31. oktober 2016

    Det virker som om barn i grunn ikke får lov til å være introverte, ikke før de er voksne, og det er ikke så greit da heller. Eller, introverte voksne kan stort sett si nei til det vi ikke vil være med på, men ikke uten å bli stemplet som surpomper.

    Lik

    • Anne-Helene
      31. oktober 2016

      Nope, ikke lov å ha behov for egentid før ved 35-årsaldere, riktignok bare hvis man ikke har barn, eller noe.

      Hva er det med folk som tror at alle unger er supersosiale hele tiden og at de som ikke er det lider?

      Lik

      • Heidi
        31. oktober 2016

        Jeg tror ganske mange helt oppriktig tror at det å være supersosial er noe alment – da blir introversjon et tegn på at noe er galt. Jeg synes det er veldig rart, det er som om de ikke har truffet andre mennesker.

        Lik

        • Anne-Helene
          31. oktober 2016

          «Som om de ikke har truffet andre mennesker».. hehe, ble litt artig i denne sammenhengen.

          Likt av 1 person

  4. hl
    31. oktober 2016

    Det er et vanskelig tema. I noen klasser går det 29 seksåringer. De færreste har leilighet eller hus til å huse dem alle. Man må ta noen. Men hvilke noen skal man slippe inn? Og hvordan holde oversikt over hvem som bare er stille og sjenerte og ikke blir lagt merke til, som ikke får bli med på det de andre gjør? Det er omtrent en umulig oppgave for en enkelt forelder. Ikke engang lærerne vet hvem som trenger å bli sett. Det ville kanskje vært en idé å leie gymsalen på skolen å la alle være med, eller å dele gruppene inn i mindre grupper som kunne være sammen. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at dette er komplekst. Så komplekst at jeg skriver meg bort i uvitenhet.

    Lik

    • Anne-Helene
      31. oktober 2016

      Det er vanskelig! Og lærerne har taushetsplikt. Noen mener at ungene selv vet hvem som er ensomme, som holder seg for seg selv, men er det to sider av samme sak? Er ikke så sikker på det.

      Synes ikke du skriver deg bort, jeg liker det du skriver!

      Likt av 1 person

      • Abelone
        2. november 2016

        Barna vet ikke det, i alle fall ikke hjemme hos meg. Har nemlig forsøkt spørre 9-åringen min, men han hadde ikke lagt merke til at det var noen. Overraskelsen var derfor ganske stor da en av elevene i klassen skiftet skole i høst med dette som en av grunnene.

        Lik

        • Anne-Helene
          2. november 2016

          Den var gjenkjennelig! Slik er det med andre temaer som tas opp på foreldremøter, ting som er problematiske, og så har ikke mitt barn observert noe. En kan begynne å lure..

          Lik

  5. Elin Enlid
    1. november 2016

    Hos oss var oppfordringen fra skolen å invitere alle eller mindre enn halvparten av en gitt gruppe. gruppe er da guttene i klassen, jentene i klassen eller hele klassen. Kunne sikkert også vært håndballaget eller koret. Denne oppfordringen gjaldt bursdager, men kan brukes for andre arrangement også. Jeg er enig i at dette kan være en utfordring for de introverte. De ønsker kanskje også å unngå å invitere klassens eventuelle bråkebøtter/mest aktive unger, og de kan da igjen fort føle seg utenfor.

    Jeg lurer også på hvordan dette vil utvikle seg når man kommer fra barneskolen og over på ungdomsskolen. Da vil det bli en annen klassesammensetning, og på ett eller annet tidspunkt vil det bli veldig kunstig å f.eks. invitere aller jenter i en klasse. Man går ikke like godt sammen med alle, det gjelder oss voksne også.

    Lik

    • Anne-Helene
      1. november 2016

      Her jeg bor slutter folk å invitere etter inkluderingsregelen ved den 11.bursdagen. Vet at det er forskjell fra skole til skole, noen steder praktiseres det fortsatt å inkludere alle på ungdomsskolen. Det gjelder kanskje mest på de veldig små skolene, tror jeg.

      Lik

  6. Marianne
    1. november 2016

    Hei, jeg leser ofte tekstene dine og liker dem godt. Første gang jeg kommenterer selv. Men dette har jeg tenkt mye på, uten helt å lande. Har en 10-åring selv som trenger – og får – mye egentid og opplever at det ikke er noe problem blant vennene hans. Og selv om han kanskje ville likt en roligere Halloween bedre, så er det noe med at akkurat den dagen syns det veldig godt om man ikke blir invitert. Så må gutten min gå litt på akkord med seg selv, da, men kanskje er det greit og, å lære, eller erfare at hensynet til andre eller et slags fellesskap kan veie tyngre enn hensynet til han selv akkurat denne dagen.

    Lik

    • Abelone
      2. november 2016

      Det viktigste tenker jeg at er at man har blitt invitert, så kan man selv velge om man vil si ja eller nei til invitasjonen, men man trenger ikke føle seg ekskludert fordi man ikke har fått muligheten i alle fall. Det er blant de som ikke får en invitasjon problemet ligger?

      Lik

    • Anne-Helene
      2. november 2016

      Hei!

      Så hyggelig at du ville legge igjen en kommentar til dette innlegget, da!

      Jeg tenker ganske likt som deg, ser jeg. Det som er litt vanskelig er å vite hva som er barnets behov på lang sikt og hva som er mitt behov for hans deltakelse. Altså, det er noen som gjør i stand til fest og så vil ikke den inviterte.. altså, handler ikke det litt om respekt for den som inviterer? Men samtidig blir det dumt å presse gjennom noe en ikke har lyst til..

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: