Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Hvem man sammenligner seg med

Jeg kan ikke sammenligne meg med dem som skriver ett debattinnlegg og blir spredd 5498 ganger på ett døgn.

Jeg kan ikke sammenligne meg med dem som jobber fullt, som alltid baker brødene selv, som sitter i styrer og tar verv og som aldri viser at de blir slitne og lei.

Jeg kan ikke sammenligne meg med dem som skriver et blogginnlegg og som får tilbud om bokkontrakt.

Jeg kan ikke sammenligne meg med dem som får bokkontrakt (og som tror at det skyldes at de er seg selv og fullstendig misforstår sitt eget talent).

Jeg kan ikke sammenligne meg med dem som jogger en mil hver kveld.

Jeg kan ikke sammenligne meg med dem som oppfyller alle suksesskriteriene, som vokser og vokser helt uten juks.

Jeg kan ikke sammenligne meg med dem som gjør at jeg sjøl kommer dårlig ut, med dem som pirker bort i følelsen av meg selv som bare.

Jeg kan bare la være å eksponere meg selv for andres suksess på de områdene som gjør meg sår.

Og jeg er langt på vei mot en slik selvstendighet, uavhengighet. Jeg er for tiden der at andres suksess ikke er et æddabædda til meg som person. For dersom mitt selv skulle avhenge av den responsen jeg fikk, dersom jeg skulle stille spørsmål ved meg selv som ikke oppnår det andre lett kommer til, ja da ville jeg falt gjennom så det suste. Da ville jeg blitt omgjort til et ingenting.

Frost

Frost

For selv om jeg ikke kan, ikke oppnår, ikke får til det jeg har listet opp og mere til, så er jeg likevel en trygg og sterk person med selvtillit nok til å ikke gjøre meg avhengig av andres respons. Jeg kan ikke, og skal ikke, gjøre andres suksess til et speilbilde av egen mangel på det samme.

Jeg er ikke mislykket fordi andre er vellykket.

 

Men jeg tenker at det er lett å falle inn i et gammelt mønster igjen, der slike sammenligninger blir en dagligdags aktivitet, der spørsmålene ved meg, snarere enn det produktet bloggen er, repeteres og repeteres og svarene uteblir.

Jeg er meg og denne bloggen som jeg har begynt å like igjen er ikke mislykket fordi en liten, eksklusiv gruppe leser, den er vellykket fordi en eksklusiv liten gruppe leser!

Og jeg? Jeg har har det bra når det jeg gjør er motivert av noe inni meg, som vil ut, som ikke skal bevise, som ikke skal bekrefte at jeg er, men som bare kommer, som kjennes viktig, som skyver meg fremover og plasserer meg et sted som er godt, som jeg vil være på og omsluttet i.

Livet er godt nå.

 

Innlegget er en oppfølging av Slutt å drømme, begynn å jobbe

 

Hvordan har du det? Med hvem/hva sammenligner du deg/bloggen/jobben med?

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

3 comments on “Hvem man sammenligner seg med

  1. Tilbaketråkk: Slutt å drømme, begynn å jobbe | Lammelårtanker

  2. mette
    4. november 2016

    Hei på deg. Nå skal jeg skrive en kommentar til deg, selv om jeg føler at det jeg sier ofte virker litt teit. Orker ikke bry meg om sånt lenger, og det får bli som det blir.

    Det beste i bloggverden er at hver blogg er helt unik. Unik i skrivemåte, unik i hva man skriver om og helt unik for personen bak teksten. Men jeg skjønner det er vanskelig å ikke tenke som du gjør, og jeg kjenner meg igjen.

    Tanker om hvorfor jeg har så få kommentarer, hvorfor klarer ikke jeg å oppnå skyhøye lesertall og flust med likes?

    Tror det er viktig å ta et oppgjør med seg selv mtp hvem man skriver for. Så jeg skriver for oss, meg og min familie. Så får de som gidder, legge igjen en kommentar eller like.

    Skal jeg hele tiden sammenligne meg med andre, mister jeg fort min særegenhet, og det ønsker jeg ikke.

    Kos deg med skrivegleden🙂

    Klem fra mette

    Likt av 1 person

    • Anne-Helene
      5. november 2016

      Du er nok alene om å synes det du skriver er teit, Mette!

      Noe av det jeg ville få frem i teksten er at det er bedre å forholde seg til det som oppleves meningsfullt og det som gir en god-følelsen enn å søke etter det som er objektive suksessfaktorer, for om en gjør det, så er det lett å falle gjennom. Ord som «mislykket» brukes ofte og gjerne i sammenligning med andre som oppnår flere suksesskriterier. Men hvordan kan en si at den som oppnår resultater andre drømmer om, er et bedre menneske, er mer vellykket? En kan jo ikke det, men det er budskapet som sendes ut når slike ytre suksesskriterier trekkes frem. Hvor ofte ser vi ikke i artikler at det og det innlegget er delt så og så mange ganger? Som om massiv deling er et kvalitetstegn..

      I forlengelsen av dette trekkes konklusjonen at dersom mitt produkt ikke oppnår minst X antall likes, delinger, eller hva det nå er, så er det noe i veien med personen. Altså speiler det personens verdi som menneske og det er en tendens som er svært uheldig. Jeg blir litt sint på mediene som trekker slike konklusjoner som høy deling = kvalitet/bra innhold.

      Tilbake til det blogg’iske; helt enig med deg i at den enkelte blogg er unik og at det er det som gjør det meningsfullt å lese. Kopier er kjedelig. Reklame er kjedelig. Kommersielle blogger er stort sett kjedelige. Sjøl skriver jeg ikke for andre, men for å dekke egne behov for deling av synspunkter, meninger og andre ting. Det hadde virkelig ikke gjort noe om flere deltok her, men jeg kan ikke gjøre deltakelse (fellesord for lesernes aktiviteter) en betingelse for å blogge. Da slutter bloggen å være min arena.

      Bloggen må være på mine premisser, så enkelt. Det er også en side av saken at jeg ikke har evner til å drive med SEO og målgruppedefinering og -styring og å spisse bloggen, nettverksbygging og slike ting – og jeg har ikke energi til å lære meg slike saker skikkelig. Men jeg tenker at det er helt greit. Det viktigste er å trives selv, for gjør ikke jeg det, gjør neppe du eller andre det heller.

      Ble visst veldig langt dette, men jeg ble så inspirert av svaret ditt og så har jeg tenkt litt fra jeg leste det til jeg fikk tid til å svare deg skikkelig.

      Takk!!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: