Nærmere skilsmisse
De som sier at det er for lett å skille seg, hva mener de?
For et par generasjoner siden var skilsmisser uvanlig. De sosiale sanksjonene var harde, det offentlige sikkerhetsnettet var dårlig eller ikke der, alenemødre var uglesett. Å være fraskilt – bare ordlyden tyder på et ikke-likeverdig forhold – var en skam.
Det er mye lettere å skilles i dag. Det er stort sett sosialt akseptert.
Hvorfor sier folk da at det er for lett?
Det er et spørsmål om hva man forventer av livet, av seg selv. Når de onde dagene er dager med krenkelser, med uverdigheter og vold, hvem kan da moralisere og si hold ut? Man skal ikke holde ut sånt. Man skal få hjelp og støtte til å gå. Dersom du lever med en partner du er redd, eller som barna er redd, da har det gått for langt uten hjelp.
I tv-serien Gift ved første blikk følges tre par som ble gift samme dag som de møttes. I kveldens episode har de vært gift fire uker. Som titter blir jeg litt ekstra glad i mannen min, ser tydeligere (igjen) det gode vi har. Lurer på om andre har det sånn? Det ser ut som det går bra med to av parene, mens det siste paret er nærmere skilsmisse.
Konseptet gift ved første blikk skurrer for meg fordi det er så langt unna hva jeg selv kunne gjort. Og det skurrer antakelig for mange andre også, som har et tradisjonelt syn på ekteskapet, fordi det virker så enkelt, så lite trolig at det vil vare, så langt unna den private sfære som et giftermål og et ekteskap vanligvis er. Og når det er så enkelt å gifte seg med en profesjonelle folk har plukket ut til deg, så går man kanskje inn i ekteskapet med forbehold? Litt sånn at man er veldig åpen for at det kan ta slutt?
Og da kan man si at det er blitt for lett å skille seg, fordi det er blitt for lett å gifte seg og at det klisteret som samfunnet klæsjet på ikke er der mer?
Og bør det være så lett å søke inn i og ut av det som en gang var en hellig institusjon?
For alltid?
Hva tenker du om det?
Om Anne-Helene
8 kommentarer på “Nærmere skilsmisse”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Jeg vet ikke om jeg vil si at det har blitt for lett å skille seg, men jeg tenker at mange skiller seg for lett.
Ingen skal holde ut verken psykisk eller fysisk vold. Når derimot argumentene er at «spenningen er borte» eller at man «har vokst fra hverandre», så mener jeg at det er bare tull og latskap. «Å vokse fra hverandre» er ofte et valg man tar fordi man ikke gidder å jobbe for at man skal holde sammen.
Alle par vil oppleve perioder hvor den andre går i ett med tapet, sofa og gardiner, og hvis man da ikke gjør noen grep for å endre på det, så vil man etter hvert innbille seg at skilsmisse er den eneste løsningen.
Selv kjenner jeg mest på at det ikke kunne ramle meg inn å begynne på nytt med ny partner når vi endelig har kommet dit hvor vi er nå! Det virker sååå lite fristende!
LikerLikt av 1 person
Er veldig lik deg i tankegangen, ser jeg!
LikerLiker
Den som sier det er for enkelt å skille seg har mest sannsynlig aldri stått i det valget.
Selv valgte jeg å gå. Ble ikke slått, som for mange er eneste gyldige grunn fordi alt annet kan man jobbe med eller skjerpe seg og ta seg sammen og håndtere, men jeg gikk lell.
Jeg har ikke rosa briller på. Jeg forventer ikke sirkus, blomster, ferier osv. Men jeg synes mer synd på de som blir, som står som rollemodeller for unger, på hvordan man skal overleve uten å leve.
LikerLiker
Jeg tenker på hva du sier, Anja.
Det er mange bra ting ved at det er enklere å skille seg i dag, sammenlignet med det uspesifikke «før». Og jeg tenker at ingen utenfra har rett til å dømme, men noen ganger gjør man seg noen tanker om andres valg, som når jeg ser på Gift ved første blikk. Da får jeg lyst til å gripe tak i det ene paret og veilede de, for det ser ut som (ja, jeg vet det er tv og at det er klippet osv, men likevel..) om det ikke skal så mange justeringer til før de ville hatt det mye bedre. Da er det trist om de går fra hverandre helt «unødvendig», skjønner?
Er enig med deg i den første setningen din. Ting ser alltid annerledes ut innenfra enn utenfra, men kanskje nettopp derfor kan begge innfallsvinkler være gode å bruke.
LikerLiker
Det er vel heller omvendt? Det er lett å gifte seg fordi det er lett å skille seg – og i den tur kanskje både mindre skummelt og mer skummelt å gifte seg, fordi løftene ikke oppleves like bindende som før, så man risikerer mindre (for man kan alltids bryte ut), men også mer (for ektefellen kan ha lav terskel for å bryte ut). Og når jeg sier det er lett å skille seg, mener jeg jo ikke lett sammenlignet med en tur på butikken, men at lov- og samfunnsendringer har gjort det juridisk, praktisk, sosialt, følelsesmessig og økonomisk enklere, hvor hver del forsterker de andre, slik at den kollektive oppfatningen av ekteskapet ikke lenger er stort mer enn en subjektiv viljesytring (eller en kontrakt man ulikt de fleste andre kontrakter ikke straffes for å bryte). Men konsekvensene av bruddet er fortsatt potensielt store, så det er relativt enkelt å gjøre noe potensielt svært destruktivt, og en stor andel av befolkningen gjør nettopp dette, og da mener jeg det må være greit å si at det er for lett.
LikerLiker
Nja, jeg vet ikke. Tror at de fleste tar ekteskap på alvor og går inn i det med en forestilling om at det skal vare for alltid.
Holdningene til ekteskap gjenspeiler vel samfunnet forøvrig? Det er større individfokus (hva får jeg ut av det, kontra hva kan jeg gjøre for deg? Gjør du meg lykkelig, kontra hva gjør deg lykkelig?), noe som er både bra og dårlig.
Noen ganger tenker jeg at folk er for utålmodige. Har de en dårlig periode er det liksom slutten for forholdet, i stedet for å se at livet er langt og at en periode ikke nødvendigvis endrer alt, men at perioder går over og har man den utholdenheten og som mål å være sammen, så er det lettere å akseptere de vanskelige periodene. Ingen er happy hele tiden, heller ikke i forhold, men vi tytes jo fulle av lykkeforventninger og det gjør noe med oss.
LikerLiker
Vel, når folk sier de tar noe alvorlig, kan det hos den ene personen bety noe ganske annet enn hos den neste. Jeg tror de fleste, når de gir hverandre løftene, tenker at samlivet skal vare livet ut. På den annen side lurer jeg på hva de mener løftene betyr, gitt skilsmissestatistikkene.
Helt enig med deg i at folk er for utålmodige. Jeg synes dessuten, når jeg hører andre snakke om forhold, at mange har altfor høye forventninger til partneren sin.
LikerLiker
Tror nok mange presser for mye inn i livene sine på for kort tid, da er det ikke så rart om det går på bekostning av noe.
I kombinasjon med forventningen om lykke og hva en selv skal få (og lite gi), er det kanskje ikke så rart at parforholdet lider?
LikerLikt av 1 person