Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Ah, så du gidder ikke jobbe

Det handler ikke om dem som er en del av utenforskapet, men om dem som holder folk utenfor – som skaper utenforheten.

Arbeidslivet er kanskje den største sosiale arenaen vi har, som samfunn.

Det er på arbeidsplassen vi møter forventninger om prestasjon, om tilstedeværelse, om oppmøte, om deltakelse. Ta vekk alt det og hva står du igjen med?

Arbeidsførhet er sjølve betingelsen for aksept.

Spør bare folk som ikke kan jobbe av sykdomsårsaker, spør bare folk som er hjemme med barn utover barselåret, spør bare folk som bor på asylmottak. Det er mange nordmenn som av ulike grunner står på utsiden av det bruttonasjonalverdi-produserende samfunnet. Den eneste sosialt aksepterte grunnen arbeidsfolket kan godta for fravær i arbeidslivet er fødsel (riktignok svært tidsbegrenset) og studier. Alt annet stemples raskt som utenforskap, som uønsket.

Jeg spør: Hva gjør denne stemplingen med oss, som samfunn? Hva gjør det med arbeidsfolket, hva gjør det med den som defineres som utenforskapet? Kan det ikke være slik at når man skyves vekk og senkes forvetningene til, så blir det en slags pålagt passivitet?

Avislesing et bidrag til litt større perspektiv

Avislesing – et bidrag til litt større perspektiv

Forventningene til folk som står utenfor arbeidslivet – av folk innafor – er temmelig labert. Ofte trekkes utallige timer foran tv’n inn, store mengder sukker og røyk, svære myke bukser uten form og hår i alle retninger. Ingen spør hva mennesker utenfor arbeidslivet kan bidra med, hva man «gjør», hva man er god på. Og det er akkurat her mennesker innafor arbeidslivet roter det til og skaper utenforskapet, nettopp ved å ikke inkludere ambisjoner, ønsker og intellekt – kall det gjerne ressurser, for kan man ikke jobbe, har man liksom ikke noe igjen.

Men bør vi ikke heller spørre hverandre hvem er du? Hva kan du? Fremfor å gjøre arbeidstittel til alt vi er? Og gjelder ikke det også folk som ikke jobber i et arbeidsgiveravgift-yrke, at vi må bli flinkere til å vise hva vi kan?

Jeg opplever ofte at folk som blir spurt hva de gjør, svarer at de er uføretrygdet, men er det å gjøre noe, er det å være noe? Er det viktig hvor lønna kommer fra? Hvis man stanser opp ved hvem som utbetaler lønna, så reduseres menneskets verdi til et kronebeløp. Et menneske er så mye mer, men hvor ofte ser vi det?

Utenforskap et resultat; av avvisning, av blindhet for egne ressurser, av mangel på forventninger. Og kanskje mest av alt det siste er det som bidrar til et opplevd utenforskap. Et fellesskap man ønsker å være en del av, men ikke klarer å bli en del av. Og er det ikke sånn uansett: At vi alle har ønsker om noe annet eller mer enn det vi har, at det er fellesskap vi gjerne skulle hatt, men ikke har?

Så i bunn og grunn har arbeidstakere et ansvar for å inkudere folk som ikke er i et arbeidsforhold, for å forebygge et opplevd utenforskap, som ellers kan føre til lavere livskvalitet og påfølgende destruktivitet (en viktig grunn som splitter samfunn, som øker frustrasjon, aggresjon og gir grobunn for nazisme, rasisme og feil president).

Og folk som ikke er arbeidstakere; et ansvar for å holde seg selv ved like, å engasjere seg og delta på egne premisser, å vise at man duger og fortsatt er noe uten arbeidslivets støttende reisverk.

Når alt kommer til alt har vi alle et ansvar for oss selv, men også for hvilke signaler vi sender ut og kommuniserer som viktige identitetsmarkører.

 

Tenk litt på det, uansett om du opplever deg som en del av innaforskapet eller utenforskapet.

 

(fint om du vil dele dette innlegget, for akkurat dette vil jeg gjerne at skal bli lest av mange)

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

6 comments on “Ah, så du gidder ikke jobbe

  1. Anja Elisabeth Holt
    21. november 2016

    Jeg opplever ofte at folk som blir spurt hva de gjør, svarer at de er uføretrygdet, men er det å gjøre noe, er det å være noe?

    Den setningen ble hengende igjen hos meg. Et svar med skam og bøyd nakke. Og gjerne etterfulgt med gode grunner for årsak.

    Hvordan løser man denne godt?

    Lik

    • Anne-Helene
      21. november 2016

      Tja, kommer vel an på settingen. En kan fokusere på hva en trives med, hva en liker å gjøre? Det blir litt som å fokusere på det en gjør på fritiden i stedet for å fokusere på hva en gjør på jobb. Hva en gjør, trenger jo ikke være tilknyttet jobb.

      Lik

  2. Heidi
    21. november 2016

    Jeg prøver å spørre nye mennesker om hva de liker å gjøre eller hva de gjør om dagen(e), for å åpne for flere typer svar, men de fleste spør jo om hva man jobber med eller hva man gjør, og med ‘gjør’ mener de hva en tjener penger på, for det hender jeg på sånne spørsmål sier at jeg steller hjemme, og da møter jeg varianter av forvridde ansikter og videre spørsmål som krever at jeg spesifiserer hvor jeg står med tanke på det lønnede arbeidslivet. Eventuelt begynner samtalen i en annen ende, hvis det er noen som kanskje vet at jeg er arbeidsledig, så kan jeg få spørsmål om jeg ikke synes det er vanskelig bare å «gå hjemme», for det er som du sier ikke særlig med forventninger til at folk utenfor arbeidslivet også kan gjøre noe av verdi og nytte.

    Lik

  3. Fru Jacobsen
    21. november 2016

    Jeg er hjemme med fire barn (to av de er skolebarn) 2 av de er hjemme med meg. Og jeg får stadig spørsmål om det ikke er kjedelig, om jeg ikke skal sende ungene i barnehagen snart og noen får nesten brekninger og må bare få konstatert at de hadde ikke orket det. Og at de hadde kjedet seg i hjel. Men men, heldigvis er smaken som baken😉

    Lik

    • Anne-Helene
      21. november 2016

      Jepp! Det er alltid litt vanskelig å ta innover seg andres situasjon, for som regel ser en den i lys av egne egenskaper. En tror at andre er som en selv, så hvis en selv synes det hadde vært tøft, er det selvsagt også tøft for andre. Det er vel bare menneskelig å tenke sånn. Takk for at du leste og kommenterte!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: