Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Gavekalenderen – menns ansvar

Det nærmer seg farlig tiden for adventskalenderen, eller julekalenderen, om du vil.

Mange sliter vettet av seg for å finne de perfekte gavene som ikke skuffer avkommet, og noen griner over hele prosjektet fordi det er så dyrt. Det er liksom ikke noe ålreit dersom det står mellom kalender og julegave, og ja: for noen er dette problemstillingen!

Sjøl mener jeg at kalenderen er noe man må ta stilling til tidlig, for har man først startet vil ikke ungene gi slipp på den, og så sitter man der som sekstisjuåring og leiter etter minigaver til trettiåtteåringen sin..

Men, altså, det er ikke lett for alle. Og ja, noen føler seg presset.

Jeg tenker at ved å sjøl holde prisnivået nede, holdes også forventningene til hva kalenderen skal inneholde nede. Å ta det på alvor, er å ta det sosiale ansvaret på alvor. Det er nemlig slik at vi påvirkes mest av naboens valg, av nabolagets synliggjøring av verdier. Vi kan føle oss dårlige når «andre» viser sin rikdom og materialisme – selv om det ikke gjøres på en veldig synlig måte.

Vi lever tross alt i en verden der økonomi er styrende for de fleste valg.

Vi lever i et samfunn der en viss økonomisk grunntilstand er forutsetningen for sosialt samvær.

– Den som tror noe annet har tenkt lite over saken eller lever i en trygg og skjermet økonomisk hverdag.

Derfor er det ikke et personlig valg hva kalenderen fylles av, det gir signaler til flere enn egne barn. Og jeg tenker at det bør vi være bevisst.

Det er likevel ikke så enkelt bestandig, for det handler også om hvilke signaler en er tøff nok til å sende ut. Hvordan kan en oppmuntre til moderasjon, når «moderasjon» forstås helt ulikt? Når gleden over å gi er større enn gleden over å motta, hvordan kan en da få de to i balanse? For er det ikke slik at når en får vil en gjerne gi tilsvarende tilbake? Fordi en er høflig, fordi det i ting ligger omsorg noen ganger og andre ganger heller en utveksling av symbolikk?

Det er tanken som teller, sier mange, men hva er tanken bak? Er det ikke viktigere å la tankene være tanker uten å omsette tankene i ting?

Spørsmålet er kanskje hvorfor man gjør det man gjør, hva som ligger bak, om det er en form for tvang, en måte å holde seg innafor normal-området på – selv når det går på bekostning av egen helse, egen livssituasjon.

Lite overraskende er det at gaver nesten utelukkende er kvinners domene. Hvor blir alle mennene av? Hvor annerledes ville kalenderne sett ut dersom gavekalenderen var på menns premisser? Dét synes jeg er interessant. Hva er dine tanker om det?

 

 

Hva tenker du om det sosiale ansvaret når det kommer til julekalenderen?

Tror du prisnivået hadde sunket dersom menn tok ansvaret?

 

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

4 comments on “Gavekalenderen – menns ansvar

  1. Anja Elisabeth Holt
    25. november 2016

    Jeg tror ikke den ville sunket, prisen altså, min opplevelse er at menn ofte er flinkere til å tenke kvalitet. Sosialt ansvar, vettu… verden er ikke grei. Den er og oppleves forskjellig. Jeg jobber for at jentene skal forstå dette. Deres julekalender er pakker hos mamma. Pappa vet jeg ikke hva gjør i dette tilfellet. Det blir allikevel garantert jul.

    Likt av 1 person

  2. Heidi
    25. november 2016

    Tror de ville blitt en god del dyrere om menn lagde dem, men det er nå min erfaring fra barndomskalendere. Eller, vel, da jeg var liten, fikk man godteri, leppepomade, viskelær, klistremerker og sokker, og mødre vet å fordele godteposer over flere pakker, men det er vel ikke sånt småtteri man får nå – ikke bare – så kanskje ville de blitt billigere om menn lagde dem i dag.

    Likt av 1 person

  3. Tone
    26. november 2016

    Så fint innlegg!
    Jeg lager pakkekalender for 1.gang til lillemor i år. Hun har egentlig vært fornøyd med en enkel sjokoladesak..men har snappet opp hva «alle andre «får:)

    Dyrt ja?? Kommer pårundt 1600 totalt (her bidrar far med kreative gaver).

    Til poden på15 kjøper jeg 24 stk flax lodd:)

    Artig følge innleggende dine!!!!!

    Lik

    • Anne-Helene
      26. november 2016

      Det ble dyrt, ja, men på den annen side så kan man putte mye i kalenderen som en ellers ville kjøpt og sånn sett er det kanskje ikke så dyrt likevel (tenkt som ekstrakostnad).

      Flakslodd var en god idé!

      Takk for at du følger bloggen, det er veldig hyggelig!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 25. november 2016 av i Samfunn og meninger med stikkord , , , , , , , , .
%d bloggers like this: