Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Det er på tide å si nei og stopp

Det startet for flere uker siden og det nærmer seg søppelbergets øverste topp.

Det har gått langsomt, men dag for dag blir det mer; intensiteten øker og pusten går kjappere. Bordene svømmer over, det er vanskelig å skille trykksverte fra overskuddsfarge.

Det er ikke mulig å si nei til noe og ja til andre ting. Det er ikke mulig å bare si nei uten alternativet app og søppel på skjerm.

Enn så glad jeg er i papir, elsker jeg ikke alle former for flatpakka trær.

Og hver gang påminnes jeg alt jeg bør kjøpe, all jula, alt maset, alt presset.

Og hver dag drømmer jeg om en knapp som kan ta meg vekk fra alt jeg ikke ønsker og bort til et sted med lavere tempo, der ikke alt skal og må gjøres nå og med det samme.

Dette desembertempoet er langt over mitt nivå. Alt papiret, alt som stømmer inn, alt som må tenkes gjennom og finnes ut av. Alt det der er for mye.

Og akkurat som reklamen, er valgene få, det gjelder å holde på og holde ut, kaste og sortere – hver dag – for at kvelningsfornemmelsene ikke skal sette inn.

Det er på tide å si nei og stopp og nå er det nok, men dette nei’et og dette stopp’et utføres med stille stemme, med langsomme bevegelser, med forsøk på å henge med, med teknikker og håp om at i år skal det være mulig å finne balansegangen, å ikke veltes over ende, å ikke drukne i verken papir eller forventninger.

Den stille stemmen knatrer på tastaturet, den stille stemmen kan bare ses, den stille stemmen er svak nå, forflyttes innover. Bokstavene er kontakten ut, forbindelsen til verden. Bokstavene har jeg ennå, håpet er der fortsatt, men jeg er på hell.

Jeg synker inn i papiret, bytter aviser med bøker, meldingene om flere som kommer plinger inn. Bloggen har hatt sin høytidsstund. Jeg håper det fortsetter, en gave av ord til meg selv. En gave av ord til deg. Et håp om at det fortsatt vil holdes oppe. Et håp om at det der inne fortsatt kan hektes på det der ute.

Det er desember, akkurat ble det desember. Jeg vil fortsatt være her, men kanskje ikke like mye. Jeg er på hell. Jeg er her. Jeg er. Jeg.

Fortsatt.

På hell

På hell

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

11 comments on “Det er på tide å si nei og stopp

  1. Nann Karin
    1. desember 2016

    Varm klem… håper du gir lyd fra deg i ny og ne ❤❤

    Lik

    • Anne-Helene
      1. desember 2016

      Takk! Jeg holder på så lenge jeg kan. Disse bloggstundene på formiddagen er mye verdt for meg.

      Klemmen gjør godt *klemmer på tilbake*

      Lik

  2. Anja Elisabeth Holt
    1. desember 2016

    Velkommen tilbake når kreftene atter strømmer til.❤

    Lik

  3. monika aarset
    1. desember 2016

    enig —- eg har vasket badet i dag og kastet 3 poser med rusk bare på det rommet — eg gremmes over alt vi tar inn i huset vårt og tenker at dette var akkurat lurt å ha….

    Eg har tenkt å ta tilbake kosen og gleder meg til å sette det ut i praksis

    smil frå Ho Monika

    Lik

  4. Cecilie
    1. desember 2016

    pass på deg selv så godt du kan, og har du en dråpe overskudd har du en herlig gjeng karer som jeg tror vet å sette pris på det du orker å gi (vi som leser er ikke viktige i denne sammenhengen, men jeg skjønner gleden, styrken og mestringsfølelsen skrivingen gir og det er alltid kjekt å lese deg). Varm klem og ønske om god adventstid (på tross av som som prøver å stoppe deg)

    Lik

    • Anne-Helene
      2. desember 2016

      Å, så utrolig fint å høre fra deg, Ceclie! Virkelig!

      Jeg tenker ikke at jeg må oppdatere bloggen for lesernes skyld, jeg vet at dere som er interessert følger med uansett hvor kort eller lang tid det tar mellom hver oppdatering. Bloggingen handler mer om mitt innhold og min tid, den som er familieuavhengig, og jeg trenger det også. At jeg ikke trenger å ikke tenke inn bloggen like mye i desember som i november (da var det bare to dager jeg ikke skrev, det er jo helt manisk!) er en annen sak. Nå går kapasiteten ned og da gir det seg selv hva som kan få tiden min, det som ikke går tar liksom bare slutt. Jeg håper jeg klarer å holde på skrivingen, men hvis blir jeg borte skyldes det bare «mer» ME, ikke noe verre. Som regel klarer jeg å vedlikeholde skrivingen (om enn privat) lengre enn alt annet jeg klarer – heldigvis, egentlig. Så vi får se hvordan desember blir..

      Ønsker deg en god adventstid! Og takk for ordene dine.

      Lik

  5. Irene
    2. desember 2016

    Har kjent litt på at november ble litt vel hektisk her, men hodet er fortsatt godt over vannet!

    Gjør det du må for å få balanse og så gleder jeg meg til din neste «gode» periode! 😊

    Klem fra meg!

    Lik

    • Anne-Helene
      2. desember 2016

      Takk, Irene!

      Jeg har bestemt meg for at tekstene her skal være enkle og uanstrengte å skrive. Jeg skal ikke streve. De siste dagene har jeg strevd, det er et klart tegn på at det er for mye for meg. Så da roer jeg ned og håper jeg klarer å gjennomføre søndagene. Alt som kommer i tillegg gir jeg mitt hurra!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 1. desember 2016 av i Høytid og ferier med stikkord , , , , , , , , .

Navigasjon

%d bloggers like this: