Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Blogg eller bok – samma skit

Det foregår ting bak lukkede gardiner, men lite bak mine. Det skjer ting vi lite vet om, av det snuskete slaget.

Det snuskete slaget, det etisk betenkelige slaget – og jeg har tenkt mye på det.

For det ligger et etisk ansvar i det å blogge. For alt jeg skriver kan på en måte føres tilbake til meg selv og det som føres tilbake til meg viser også glimt av dem jeg lever med, av dem som er viktige for meg.

Jeg har et ansvar for å ivareta deres integritet, deres rett på et privatliv. Jeg gjør så godt jeg kan. Samtidig kan jeg ikke legge bind om truten og lime fingrene fast i hverandre; jeg må skrive.

Og denne etiske bevisstheten, jeg kunne omskrevet og skapt det noen ville kalt romanfigurer (dersom jeg hadde slike evner), jeg kunne fordekt og skjult og beskyttet og kalt det kunst. For du har kanskje fått med deg debattene om kunsternisk frihet, om hva som er romankunst? Da tenker jeg ikke på hva som er god litteratur og ikke, men hva som er såkalt selvbiografisk litteratur, eller virkelighetslitteratur. Er det i det hele tatt greit av en skjønnlitterær forfatter å grafse i eget privatliv når det innebærer krenkelser av nære relasjoners integritet? Ja, mener mange. Det er greit fordi det er kunst og kunsten trumfer alt.

Og det er da jeg lurer på om det litterære talent er dagens russedress? Bare du kan skrive litterært så er alt greit? Bare du har kommet deg gjennom tre år på videregående, så kan du hoppe over alle regler som fins?

En blogg uten mennesker har faglig distanse til seg selv og sitt liv.

Hvilke krenkelser er vi villige til å godta for å få vår bit underholdning? Hvor mange ungers oppvekst skal vi ofre langs veien mot større åpenhet om å leve med såkalte diagnosebarn? Bidrar det til større innsikt, mer kunnskap og mindre stigmatisering – eller mer?

Sjøl har jeg alltid syntes forfattere har vært lite interessante. Det har vært produktet – boken, fortellingen – som har fenget meg. Jeg innser nå at forestillingen om fantasien ofte har vært nettopp fantasi. Og det gir forfatteren, produsenten av fortellingen, en krevende posisjon. Det tvinger meg til å forholde meg til forfatteren som et menneske, som en som vil ha plass. Og ofte opplever jeg at forfatteren kommer i veien for historien og skygger for den. Jeg må ta stilling til forfatteren, ikke produktet i seg selv.

På samme måte som forfatteren kan søke oppmerksomhet for sin egen del – for å bli sett som seg selv, eller mer underordnet i sitt skapte image gjennom sine romanfigurer – skaper også mange bloggere en offentlig forestilling om hvem de er. De presenterer skapte liv, en redigert virkelighet.

Og sett i sammenheng med litterære forfattere er forskjellen kanskje blitt mindre, kanskje helt borte, de siste ti årene, særlig de siste få?

Hva gjør dette med oss som samfunn, som kulturkonsumenter, som speilbilder av livene vi lever?

Orker vi egentlig å forholde oss til fasaden? Eller er det fasaden – imaget – vi trenger for å klare å forholde oss til andre menneskers levde liv?

Det tenker jeg på.

~ flere lammelårtanker på Face ~

del gjerne!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

2 comments on “Blogg eller bok – samma skit

  1. Heidi
    6. januar 2017

    «Dagens russedress». Likte den!

    Likt av 1 person

  2. hl
    6. januar 2017

    Det tenker jeg på også, nå som du har skrevet det. Jeg beskriver bevisst ikke så mye om de som er nær meg, men at det er fint å ha besøk av pårørende og å gi dem en klem, det får plass på bloggen min. Fordi de er livet mitt og jeg tråkker ikke på noen tær eller utleverer noe de ikke ville ha likt. En klem er innafor. Det er også viktigheten av at jeg er et menneske som leserne mine. Leserne mine har rett til å se at det er et menneske som skriver, med følelser, tanker og erfaringer. Jeg er ikke en maskin som skriver. Jeg er et menneske. Noe filtrerer jeg ut og er stille om, fordi det er mellom meg og for eksempel legen eller mamma. De har ikke bedt meg blogge. Det er mitt valg, og jeg respekterer dem og sier derfor ikke alt som vi snakker om. Det er mellom oss. Men som blogger, ligger noe av livet mitt ute. Jeg er jo også forfatter, og i boka mi er det mye om oppveksten. Jeg er et produkt av et liv og boka er et produkt av livet mitt.

    Likt av 1 person

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: