Det du gir oppmerksomhet får du mer av, derfor er det så viktig at vi er bevisste hva vi prater om – og hvordan!
Ord er makt, men også forventninger spiller en rolle for hva vi ser og hva som skjer.
Nå viser det seg at forventninger er makt. Iallfall er det sånn jeg forstår denne undersøkelsen Aftenposten skriver om der foreldre som ble bedt om å vurdere barnet sitt som undervektig, normalvektig eller overvektig som fire-, tolv- og femten-åringer, målt opp mot fysiske målinger (høyde i forhold til vekt, konkretisert som BMI).
Det viste seg at de ungene som foreldrene oppfattet som overvektige som fireåringer var de som hadde lagt mest på seg ved siste måling – helt uavhengig av om de faktisk hadde en BMI definert som overvekt ved fireårs-alder.
Jeg synes det er kjempeinteressant. Jeg lurer på hva det er uttykk for.
Kan det være sånn at foreldre som vurderer ungen som overvektig sjøl har et komplisert forhold til kropp og vekt og dermed ser litt skjevt på hva som er normalt og ikke? Eller at de er en del av et miljø der kravene til kroppens ytre er stort?
Jeg kjenner at jeg er veldig nysgjerrig på hvordan disse foreldrene er, da mener jeg alle foreldrene i undersøkelsen. Er det noen trekk som går igjen blant den som vurderte ungene som tilhørende samme vektkategori?
Vekt-blind
Andre undersøkelser, som den der over 16 000 barn deltok, viste at foreldrene var blinde for barnas overvekt. De så det ikke og noen var til og med redde for at ungen var for tynn.
Og det er jo veldig rart, sett i sammenheng med hverandre. Hva er det med de foreldrene som ser et annet kroppsbilde enn det reelle, enten det er en overvurdering av kroppens kilo eller en undervurdering? Hva er mekanismene i det?
Ord er makt, men også forventningene er makt. En skal ikke undervurdere egen makt til å oppfylle egne ønsker. Det man leter etter finner man. Og kanskje er det forklaringen på at foreldre ikke ser at barnet deres har for mange kilo? En ser det en ønsker å se og en sammenligner feil eller ikke. Og kanskje det er svaret på hvorfor barna som tidlig ble vurdert som overvektige av foreldrene sine, faktisk ble det etter ti år?
For kaller du ungen din overvektig, så blir hun overvektig.
I Norge blir ungene veid og målt av helsesøster i tredje og åttende klasse, vil du lese mer om hvilke retningslinjer som gjelder, finner du dem på helsedirektoratet.
Gjør du deg noen tanker når du leser dette? Del gjerne, både tanker og innlegg!
Kildene ligger lenket til under blå skrift.
Innlegget er en del av mat- og kroppsuken her på bloggen
Andre innlegg i temauka
To av ti er undervektige – skremmende
Ja eller nei til skolelunsjpenger?
Bli med på debattene og del gjerne innleggene!
~ Lik lammelårtanker på Facebook ~
Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… | |
btr til Utdatert ekteskap | |
Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Vektblind, det kan man jo være på seg selv også. Særlig etter at stretch kom på markedet i bukser. Helsesøster har kanskje her en større rolle enn jeg trodde?
Grubler litt på denne….
LikerLiker
En – større – rolle, ja! Det er noe med utenfrablikket og det «kliniske skjønnet» som er vanskelig å ha som foreldre. Det krever mye av helsesøster, men det skal det!
LikerLikt av 1 person
Ja!
LikerLiker
Tilbaketråkk: Hele Norges funksjonshemming | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Ja eller nei til skolelunsjpenger? | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: To av ti er undervektige – skremmende! | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Ti triks for å spare penger på mat | Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Mine spise-ute-i-naturen-favoritter | Lammelårtanker