Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Småbarnsmamma kontra storbarnsmamma

Storbarnsmamma – smak på ordet. Fra småbarnsmamma til storbarnsmamma, fra bleier til bind – er det kort.

Det er faktisk bare et digert jafs av livet mellom de to. Og det jafset kjennes noen ganger som drøvtygging, andre ganger som om årene slukes hele, men inni årene; når man står der med bleiene og bindene bare er ens egne, da virker det som om livet selv står stille.

Å være mamma til store barn er annerledes enn livet med små barn, men likevel ganske likt. Ungen er jo den samme. Personligheten endres ikke selv om årene blir flere! Og det er personligheten som gjør barnet mitt til mitt barn. Det er ikke alderen som definerer hva barnet mitt er.

Alderen forteller noe om utviklingsfasen, om sannsynlig modenhet, noe om hva man kan forvente –  alderen sier ikke noe om hvordan barnet er, som person.

Spør du meg så er det mye morsommere å være mamma til store barn enn til små. Jeg kan ikke bestemme ting bare fordi jeg vil. Jeg må ikke bare forklare, men begrunne, må overbevise, må sette ting i perspektiv og vise sammenhenger med andre ting. Store barn krever og utfordrer og jeg liker det.

En to-åring som nekter å skifte bæsjebleie er ingen sjarmerende fyr. En trettenåring som nekter å skifte sokker plager bare seg selv (og blir muligens nektet adgang til stua). To-åringen kan ikke velge selv, mens trettenåringen alltid velger selv. Man kan liksom ikke tvangskle en trettenåring, mens toåringen, vel, det man.

Å være småbarnsmamma er en fysisk greie, å være storbarnsmamma er mer en veiviser-greie; ordene betyr mer.

Men likevel: En hengslete, mumlende tenåring trenger like mye kos og leggetider og utetider og refleks som små barn! Disse tingene småbarnsforeldre trener på, terper storbarnsforeldre på.

Den store forskjellen er at ordene må overbevise, man kan ikke bare gjøre!

 

Hva synes du er den største forskjellen på å være storbarnsforelder og småbarnsforelder?

Hvis du er småbarnsforelder nå: Er det noe du lurer på hvordan kommer til å bli?

 

 

Fra bleier til bind

Fra bleier til bind

Andre storbarnsinnlegg

Storbarnmammas hjertesukk

Tenåringssønnen

 

Obs! For å beskytte barna mine er eksemplene fiktive.

 

~ Lik Lammelårtanker på Facebook ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

11 comments on “Småbarnsmamma kontra storbarnsmamma

  1. Anja Elisabeth Holt
    31. januar 2017

    Så vittig! Jeg snakket med Fru Jacobsen for noen dager siden om nettopp dette, og sa at jeg var inspirert av deg om å ha en slik fokusuke…. gjett hva jeg skal skrive om neste uke! 😉

    Jeg elsker mine store barn, herregud de er flotte!!!!

    Likt av 1 person

  2. hl
    31. januar 2017

    Et spennende innlegg. Jeg tror på det store barnet og på mammarollen din. Jeg tror de skifter sokker, fordi de forstår og stoler på det de har lært med årene med deg mens de var småbarn. Å begynne med bind, var for meg veldig traumatisk. Jeg tror ikke jeg var en enkel unge å skifte bind på. Jeg måtte jo gjøre det selv, og jeg syns det var ekkelt. Jeg var ekkel. Jeg hatet mens og anoreksien har gjort så jeg slipper unna. Men angsten, den kan jeg enda kjenne på. Angsten 12 år gamle jeg kjente for å bli voksen. Da er det utrolig viktig med foreldre som forklarer og begrunner. Det hadde jeg. Heia deg også!

    Likt av 1 person

  3. Magnhild
    31. januar 2017

    Å være tenåringsmamma er ingen morsom greie. Raseriutbrudd, ignorering, rot, hormonstorm, minst like slitsomt som småbarn. Bekymring for alkohol, stoff, dårlige venner, skolevegring, innetider og følelsen av å miste kontrollen over eget barn er ingen dans på roser. Jeg har hatt tenåringer i to omganger, med den første gikk det stort sett greit. H*n var skoleflink, god i sport, og og ambisiøs. Nr to, skolelei, testet stadig grenser, blir begynte tidlig å overnatte hos kamerater som hadde tilgang til drikkevarer og lurte meg ofte trill rundt. Opposisjon til trener, foreldre og lærere, kuttet ut all organisert aktivitet og fulgte sitt eget løp.
    Heldigvis er h*n nå over den verste ombyggingen og har skjønt at det er lurt å satse på å avslutte skoletiden med bedre karaktererer, og satse på å få studieplass.

    Lik

    • Anne-Helene
      31. januar 2017

      Tenåringer er helt klart forskjellige; noen mer utfordrende enn andre. Høres ut som om dere har tøffe tak! Godt at det ser ut til å snu nå.

      Lik

  4. Fru Jacobsen
    31. januar 2017

    Gleder meg til å lese mer om dette. Er ikke sååå mange årene til jeg er storbarnsmamma :O Størsten er allerede 8 år ❤

    Lik

    • Anne-Helene
      31. januar 2017

      Bare spør om du lurer på noe, så kan det godt være det kommer blogginnlegg som svar!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: