Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Samfunnet har skapt dropout-ungdommen

Nesten halvparten av norske skoleelever fullfører ikke videregående skole på forventet tid. Tragisk, ikke sant?

Vet du hva? Jeg er ikke så sikker.

Tidligere, før en eller annen skolereform, var videregående skole et valg. På den ungdomsskolen jeg gikk, var det ikke forventet at alle skulle gå videre på skole. Hvis du heller ville jobbe i butikk rett etter ungdomsskolen, var det greit. Det var ikke noe mindreverdig i det. Det var akseptert å jobbe på verksted, manuelle jobber var godt nok. Du ble ikke fremstilt som en byrde for samfunnet hvis du valgte vekk skolen, det var ingen krav om minst bachelorgrad innen ditt 22. leveår.

Vi ble dessuten konfrontert med statistikken som viste at i det lange løp ville det lønne seg å begynne å jobbe som 16-åring, framfor å gå på skole ti år til og attpåtil ende med et stort studielån. Valget var lett for mange.

 

Dropout

I dag blir du kalt en dropout om du ikke fullfører videregående innen fem år. Jeg er skeptisk til begrepsbruken. Jeg er kritisk til fremstillingen av «navende» ungdom som sleipe utnyttere.

Jeg tror navingen – i begrepets rette form; altså der motivasjonen for arbeid er lav og vedkommende ikke har sykdomsgrunner som kan forklare det – kan være uttrykk for håpløshet og være et stille opprør mot samfunnets urimelige krav – et krav vi i foreldregenerasjonen har tredd nedover hodene på ungene; et krav myndighetene har vært med på å presse frem ved å la manuelle yrker får dårligere kår.

 

Naving = latskap ?

Naving er kanskje noen ganger et uttrykk for latskap, men jeg vil heller splitte opp begrepet, for i bunn og grunn ligger det i menneskets natur å ville arbeide, men ikke nødvendigvis i et arbeidsgiverpliktig arbeidsforhold. Jeg vet ikke om de virkelige late egentlig fins. Jeg tror det ligger mye under det vi dømmende kaller latskap.

 

Ungdom som sviktes

Noen ungdommer sliter så mye med helsen at skolegang blir uaktuelt å gjennomføre innen fem år, som er normert tid på videregående skole.

Noen ungdom får ikke den tilretteleggingen de trenger. Noen har ikke fått den oppfølgingen de har trengt gjennom hele grunnskolen, enten de har fått for lite faglige utfordringer eller at de har falt gjennom systemet av andre grunner.

Fellestrekket at de som dropper ut har blitt sviktet av samfunnet som siden fordømmer dem – som om det hele er et spørsmål om vilje og lyst, som om det handler om den unge isolert sett.

 

De som taper

Det er flere med lave grunnskolepoeng som ikke fullfører videregående enn blant dem med høyere poengsum, naturlig nok. Kan hende er det de samme som taper kampen om de ufaglærte arbeidsplassene, som det stadig blir færre av?

 

Samfunnet skaper pasienter

Grunnene til at ungdom dropper videregående er sammensatte. Som samfunn må vi være varsomme i omtalen av disse ungdommene, slik at vi ikke forsterker det som allerede er vanskelig; slik at vi ikke rykker ved et skjørt selvbilde. Vi må tenke verdighet, for samfunnet skaper pasienter når verdigheten uteblir.

 

Utenforskap

Det er tragisk at samfunnet har skapt dropout-ungdommen. Ved å uverdiggjøre dem som ikke når opp til våre høye forventninger, skaper vi outsideren som ikke føler tilhørighet.

Det er min bekymring.

Ingenting godt kommer ut av et opplevd utenforskap. Tvert i mot er opplevelsen av utenforskap en av flere grunner til at ungdom oppsøker miljøer og en livsførsel som øker avstanden til det etablerte samfunnet, til det som er såkalt innafor. Norsk ungdom som verver seg som IS-krigere er et vondt eksempel på dette.

 

Unge liv er sårbare

Det er likevel ingen grunn til å koble frafall i skolen, alene, med de mest triste valgene unge kan ta, for det er ikke en automatisk sammenheng. Det jeg sier er at det er likhetstrekk mellom ungdom som tar uheldige valg og ungdom som ikke mestrer skolesituasjonen. Vi har alle et behov for å høre til, for å oppleve at vi er viktige, behov for å føle at det vi gjør betyr noe for noen. Og unge liv er sårbare, det må vi huske på – og i sammenheng med det: være varsomme og respektfulle i omtalen av dem som ikke lenger holder ut skolesystemet.

Det er vi som har sviktet – ikke ungdommen som har sleipet seg unna.

 

Verdighet

Verdighet er et nøkkelord – den personlig opplevde verdigheten.

Som et moderne samfunn må vi klare å gi verdighet – uten å gjøre arbeidsdeltakelse, eller studiedeltakelse, som en betingelse for det.

Det handler om medmenneskelighet, om empati, om fremtiden.

 

 

Droppe ut av støyen

Droppe ut av støyen

 

Tidligere på bloggen om videregående

Velg nå – med budskap til deg som er 10.-klassing, til deg som har foreldreansvar, til myndighetene og til utdanningsveiledere

Videregående – et selvrealiseringsprosjekt? – om når skolen ikke er strake veien til lykke

 

Obs!

Søknadsfrist på videregående er 1.mars 2017

 

~ Lik Lammelårtanker på Facebook – og del gjerne innlegg ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

7 comments on “Samfunnet har skapt dropout-ungdommen

  1. Tilbaketråkk: Videregående – et selvrealiseringsprosjekt? | Lammelårtanker

  2. Tilbaketråkk: Velg NÅ! | Lammelårtanker

  3. hl
    13. februar 2017

    Det har blitt sånn, at for å få jobb i butikk skal du helst ha vist at du har kommet deg gjennom videregående, ikke hatt for mye fravær og ha orden og oppførsel i orden. Videregående oppfattes ikke som et valg, gjorde i alle fall ikke da jeg gikk, det var noe man måtte gjennom. Høyskole derimot, var valgfritt. Jeg har tro på at det er godt å komme seg gjennom videregående, fordi det åpner opp billetten til høyere utdanning dersom man senere i voksenlivet får lyst på mer utdanning. Da har man billetten og muligheten, og kan velge om man vil bruke den eller ikke. Naving i form av å ønske seg et friår er ikke ok, men naving fordi man har det så vanskelig at man ikke klarer jobb eller skole, skal tas med respekt. Vi har mange grunner for at vi er som vi er, og for at vi ikke klarer. Lykke til på videregående, alle 10. klassinger der ute. Jeg vet det er tøft nå, men det blir bedre.

    Lik

    • Anne-Helene
      13. februar 2017

      Jeg synes også at folk som har evner til det skal ta videregående, for som du sier: Det er så mange flere muligheter når man har kommet seg gjennom, som ellers er tunge å ta (vil jeg tro).

      Fint med den lille oppmuntringen du ga på slutten!

      Likt av 1 person

  4. Anja Elisabeth Holt
    14. februar 2017

    Jeg håper flere velger yrkesfag, jeg kommer til å støtte mine om de ønsker det. Alle kan ikke flytte papirer, noen må skape, bygge, løfte, flytte…..

    Lik

    • Anne-Helene
      14. februar 2017

      Helt enig!

      Likt av 1 person

    • Ellen Hageman
      24. april 2017

      Det er jeg helt enig i! Og yrkesfag burde bli enda yrkesrettet og med mindre allmennfag enn det som kreves nå. For det er garantert også en vesentlig grunn til frafallet: At teorisvake elever opplever at også yrkesfaglig studieretning blir for teoretisk.

      Eller kanskje vi burde hatt en slags tredeling: Studiespes., yrkesfag som nå og yrkesfag med mindre teori og mer opplæring i bedrift.

      Likt av 1 person

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: