Helt til juli måtte vi før det begynte å gå opp for meg at denne tiden på året kalles «ferie». Disse to ukene har liksom bare forsvunnet uten spor, bare borte ble de.
Feeden på Face endres sakte. Den ene homomeldingen etter den andre kom, i år mer blandet enn tidligere år. Det diskuteres ikke like mye hva som er estetisk og hva som er innafor, gradivs rettes homokampen mer mot rettigheter, menneskerettigheter og jeg synes det er en befrielse.
Seksualitet er en privatsak så lenge det foregår mellom to likeverdige mennesker, eller innafor lovens rammer, om jeg skal være formell. Det er ikke min sak hvem folk har sex med, og heller ikke hva den andre har mellom beina eller om det observerbare kjønnet er «kvinne» eller «mann» når det opplevde avviker fra dette.
Homofili er ikke så veldig forskjellig fra heterofili, det dreier seg om kjærlighet og hvem kan egentlig sette seg over andres kjærlighetsliv, eller seksualliv, for å være mer spesifikk? Riktignok er det mange som mener de har en slik rett, men ærlig talt..!
For disse menneskene som mener at de aksepterer homofile, bare de slutter å vise kjærlighet, hva er det med dem? Hvordan kan man føle seg akseptert dersom halve deg utsettes for fordømmelse? Det går ikke i hop.
Vel, Pride er sommer – selv for meg som aldri har gått i et tog!
Og sommmer er kjærlighet, i blant en ganske bustete en, men sommer er sommer.
~~
Hva er sommer for deg?
Flere sommerinnlegg kommer..
Amen, – gutten vår har vokst opp med en bror som er homofil, venner som har to mødre og kjærester av samme kjønn som bor sammen. Han opplevde Pridemarkeringen som merkelig, for som han sa: » Man kan vel ha den kjæresten man vil, ingen andre har noe med det!» Takk for den oppvoksende generasjon, – men dessverre har de lengre vei å gå andre steder i verden.
LikerLikt av 1 person
Er mye grums i krokene her i Norge også, må ikke glemme det.
LikerLiker
Tilbaketråkk: Hva jeg lærte av dagene aleine | Lammelårtanker