2017 – feminismens år

Disse overgrepene som bransje etter bransje roper opp om, opplevd av kvinner utført av menn, hva er det som skjer?

Hvorfor er det først nå kvinner har våget å rope i kor?

Hvem er disse mennene og hvorfor er de blitt beskyttet så mange år?

Overgrepene, overtrampene; det handler om mye av det samme, det handler om kultur, om kjønnsroller, om makt. Det handler om hva man som kvinne tror man må akseptere, hva man blir fortalt at man må akseptere, hvordan menn «bare er sånn», om at seksuelle grensekrenkelser er noe man må føyste bort, gi en ørefik i verste fall eller bare glemme og gå videre. Denne holdningen kommer fra kvinner selv, det er ofte lettest å ikke lage noe tull, ikke støye, fortsette å være søt og ikke risikere. Det er sånn det fortsetter, det er sånn gamle mønstre ikke blir utfordret. Det er en underliggende holdning om at mannen eier kvinnen, at hans behov er viktigere enn hennes. Det ligger dypt i underbevisstheten – til begge.

Derfor er dette en historisk tid, dette er en viktig tid. Kanskje 2017 går inn i historiebøkene som feminismens år. Kanskje 2017 er det året som i størst mulig grad har endret kvinners muligheter til å bestemme over eget liv, uavhengig av menns handlinger og holdninger?

Vi er på vei, veien er fortsatt kronglete og uoversiktlig, svingene er mange og ingen vet hvem eller hva som står bak den neste. Ingen vet hva de risikerer, men vi er underveis. La #metoo bli en tsunami i alle bransjer! Ikke hold kjeft, jenter!

Og neste år?

Er 2018 året for likeverd?

Tykk stamme, skjøre skudd – overlever vinteren?

 

 

Les også

Den psykopatiske mannen og den kultur-historiske mannen

Takker fedrekvoten for #metoo

 

~ Lammelårtanker har fortsatt sin Facebook-side ~

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →