Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jeg sendte gutten til Kos og sa slå hardt

Jeg har lenge sett frem til den dagen da passet ble lagt i hans egen hand, den dagen der jeg kunne ta farvel, trygg på at nå hadde jeg gjort mitt beste, nå var han vel rustet for et liv i egne hender. Lenge har jeg følt at dagen nærmet seg, at jeg snart kunne tre tilbake og leve livet mitt uten at halve meg var en slags tjener, som om han var den store guden.

Nå var han stor nok og med passet i hånda, sa jeg bare lykke til! Du slår dem alle, jeg vet.

Ikke liten var stoltheten da jeg tilfeldigvis så at nettopp min gutt var fanget opp av nrk – ikke mindre. Eller VG kom også på banen, og så ble det debatter, så ble det skrevet kronikker. Særlig la jeg merke til en overbekyttende mamma som holdt igjen den stakkars datteren sin, snakk om å putte vatt rundt ungen! Når skal sånne bli voksne?

For det å bli voksen innebærer å ta ansvar for egen ære. Det innebærer at mamma og pappa ikke rykker ut i Ytring med ungen på slep og insisterer på at hun skal fortsette å være et barn, og det for hele Norge! Herregud så flau jeg ville vært om foreldrene mine hadde insistert overfor hele Norge at jentungen på søtten var mer et barn enn en voksen. De ender opp med et barn som aldri slutter å være barn, som aldri kommer seg ut av barnerommet. Sånne jenter vil vi ikke ha.

Nei, ærlig talt, det er på tide av vi kaster putene, resirkulerer bobleplasten før den tar livet av ungene våre, og gir de et puff ut i voksenverdenen!

Min gutt fikk et lykke til da han dro til Kos. Slå hardt, sa jeg, og mente det. Jeg er ferdig, det er slutt på min hjelp, nå får han få ut litt guff og bånde med gutta, få seg et ligg (jeg sponser gummi) og gjøre seg klar for det siste året på videregående; en pangstart på hele russerushet!

Jeg sier bare lykke til, jeg vet hva de andre kan vente seg, det er ingen spaghettiarmer på gutten min!

Jeg tror det blir bra jeg, det å starte tidlig, altså. En liten intro i sommer og så gradvis stigning mot mai. Gutten min er så begavet at skolen er null problem, jeg har trua!

 

~ Lammelårtanker på Face ~

 

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft
%d bloggere like this: